Bøter på Bruno

Hver dag legger arbeiderne ved FLOs ubåtverksted i Bergen ned betydelig innsats for at ubåtene til Sjøforsvaret skal være trygge og sikre. Nå sørger Forsvarsbygg for at arbeidsforholdene blir bedre og at gamle miljøsynder fjernes.

Vi kjører gjennom et hull i den fem meter tykke og 15 meter høye betongveggen for å komme inn i ubåtbunkeren fra andre verdenskrig på Laksevåg i Bergen. Tyskerne bygde bombesikkert da de med arbeidskraft fra 2000 russiske og polske krigsfanger, og en hel norsk årsproduksjon av sement, reiste det enorme ubåtverkstedet på over 45000 kvadratmeter. «Bruno» ble bunkerens kallenavn.

Dramatisk historie
For bergensere flest, forbindes bunkeren med en av de største enkelttragediene i Norge under krigen. 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på bunkeren fra stor høyde. Bare et fåtall av de 1432 bombene som ble sluppet, traff målet. De fleste av bombene traff den vanlige bebyggelsen i nærheten. 193 mennesker ble drept. Derav 61 barn ved Holen skole.

– Det er en dramatisk historie. Bunkeren er ikke bare et verksted, men også et krigsminne. Bygningen er i dag fredet, sier Jarle Lygre som er sjef for FLO/V/MAR/UVB. Vi har kommet inn på det koselige møterommet med et digert maleri av bunkeren på veggen. På bordet står det fristende sjokoladekjeks.

– Forsvaret startet opp ubåtverkstedet her i 1953. I dag har Forsvarets logistikkorganisasjon 150 høyt kompetente ansatte og innleide som daglig jobber med å vedlikeholde og oppgradere Norges seks ULA-klasse ubåter, sier Lygre. Forsvarsbygg er forvalter og utleier av eiendommen.

Puslespill
Lygre tar oss med på omvisning. Å bevege seg rundt i bunkeren er nesten som å være på et filmsett. 60 år med verkstedsdrift ligger i lufta. En ubåt er inne til totalvedlikehold. Den er plukket fra hverandre bit for bit som et gedigent puslespill for viderekomne.

– Å sjøsette et trygt og sikkert fartøy til en ny besetning er en god følelse. Det er en god motivasjon for å stå opp om morgenen. Jeg har inntrykk av at folk trives godt på jobben her til tross for gamle og slitte lokaler, sier Lygre.

Akutte tiltak
I dokken ved siden av treffer vi byggeleder Linda Løtvedt Aas og prosjektleder Arild Lunde fra Forsvarsbygg utvikling. De er på befaring. De siste to årene har Forsvarsbygg gjennomført flere helt nødvendige oppgraderinger for at verkstedsdriften skal kunne drives forsvarlig frem til ubåtene fases ut en gang etter 2025.

– Vi har gjort akutte HMS-tiltak for å unngå at verkstedsdriften blir forsinket eller i verste fall stengt. Blant annet har vi reparert lenserør fra dokkene, da det var risiko for at de kunne springe lekk og skape farlige situasjoner i dokkene, sier Lunde.

Forsvarsbygg har oppgradert flere ventilasjonsanlegg, og byttet ut gamle, ujevne betongtrapper med tryggere ståltrapper. Lekkasjer fjernes. Elektriske anlegg skiftes ut og brannsikkerheten styrkes. Betongutsprengning fikses. En sjøvarmepumpe skal erstatte gamle oljekjeler, noe som innebærer et årlig utslippskutt på 430 tonn CO2. Et nytt lakkeringsverksted skal leveres fra
Sverige. Men de fem meter tykke veggene kompliserer arbeidet.

– Vi har en del utfordringer med å gjøre endringer i en konstruksjon som er bygget for å tåle bomber. Vi blir ofte nødt til å gå rundt en vegg i stedet for å bore gjennom, sier Aas.

Garantitiden utgått
– Vi blir litt imponert av den gode kvaliteten på utstyret som tyskerne monterte. Dokklensepumpene har fungert helt frem til i dag. Ingen i dag vil kunne levere pumper med tilsvarende levetid, sier Lunde.

Pumpene skal erstattes med mer fleksible og effektive pumper i løpet av 2012.
– Vi kan vel konstatere at garantien er gått ut, sier Aas.

Gamle miljøsynder
Ikke langt unna treffer vi på et annet team fra Forsvarsbygg futura. De har som oppdrag å finne og fjerne forurensning fra bunkeren. Noe av forurensningen kommer fra tidlig verkstedsvirksomhet da en ikke kjente til miljøfaren med tilsetningsstoffer i maling, oljer og andre kjemikalier. I forbindelse med rivningsforsøket av bunkeren i 1946 og 1947, ble mye materiell dumpet i dokkene og støpt igjen. Da en av dokkene ble restaurert i 1960, ble reservedeler fra gamle ubåter brukt som fyllmasse i enden av dokken før det ble støpt på toppen. Dermed ble dokkene et slags deponi med spesialavfall.

– Denne løsningen førte til at forurensning som PCB og andre giftstoffer rant ut i sjøen. Til tross for at det er gjort flere forebyggende tiltak, lekker det ennå ut PCB i fjorden. Vi har mistanker om at forurensningen kommer fra fyllmassen under gulvet rett under oss her, sier prosjektleder Harald Bjørnstad.

– Vi har boret flere prøvehull for å finne ut hva som ligger i grunnen her. Det blir spennende å få resultatene fra prøvene vi nå tar, sier Bjørnstad.  

Når oppryddingen er ferdig på land, fortsetter prosjektgruppen med rensing av sjøbunnen utenfor «Bruno» til sommeren.

– I Bergen kommunes tiltaksplan for ren Bergen havn, er opprydding ved bunkeren nå første prioritet. Vi er derfor glade for å komme i gang med dette nå, sier Bjørnstad.

Fakta om utbåtbunkeren på Laksevåg:

  • Byggeår: 1941-1944, tatt i bruk i 1943
  • Størrelse: 45000 m2 – 15000 m2 revet etter krigen
  • Materialer: Sand fra Osterøy. En norsk årsproduksjon med sement.
  • Bombemål flere ganger under krigen.
  • 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole ble drept under alliert bombetokt mot bunkeren 04.10.1944. Forsøkt revet flere ganger før Forsvaret tok den i bruk i 1953.
  • Bruker i dag: Forsvarets logistikkorganisasjon
  • Sjøforsvarets seks ULA-klasse-ubåter vedlikeholdes her.
  • Eier og utleier: Forsvarsbygg


DEAL!: Nok en kontrakt er inngått i bunkerprosjektet. Denne gang for levering og montering av et nytt lakkeringsverksted. Fra venstre: Christer Olsson fra et svensk firma og byggeleder i Forsvarsbygg, Linda Løtvedt Aas. Foto: Åsmund V. Sjursen.


PCB-JAKT: Prosjektgruppen fra Forsvarsbygg futura setter ut sensorer i et borehull i en av dokkene for å avdekke eventuell forurensning. Fra venstre: Prosjektleder i FB Harald Bjørnstad, rådgiver fra COWI Oddmund Soldal, rådgiver i FB Lena Frøyland (ryggen til) og administrativ støtte fra Golder Associates AS, Rune Nakstad. Foto: Åsmund V. Sjursen.