Kongsvinger festning

Forord

Festningsverkene i Kongsvinger representerer en fortifikatorisk tradisjon på stedet som strekker seg fra begynnelsen av 1600-årene frem til annen verdenskrig: først Tråstad skanse, siden Vinger skanse, så Kongsvinger festning og til slutt fortene på Vardåsen. Artilleriutviklingen speiles i at fortifikasjonene for hver ny fase plasseres lengre vekk fra Glomma-kneet, fordi man stadig kunne beherske et større område.

Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvar for Forsvarets kulturminneforvaltning. Nasjonale Festningsverk er en enhet i Forsvarsbygg som skal forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Utfordringen er å gjøre festningene til levende og etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser uten at det går på bekostning av deres kvaliteter som kulturminner. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet, og danne premiss for øvrige planer som vedrører festningsverkene. Dette er i tråd med anbefalingene i Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) – «Nasjonale festningsverk». Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 24. mars 2004 og ble lagt til grunn i fredningssaken.

Festningen ble fredet ved forskrift den 19. nov. 2009.

Siden verneplanen lå ferdigskrevet i 2004 har Forsvarsbygg gått gjennom en omfattende omorganisering der den kulturminnefaglige enheten Faggruppe kulturminnevern er flyttet fra Divisjon Rådgiving til en ny enhet i Forsvarsbygg: Nasjonale festningsverk (NFV). Også den delen av Markedsområde Romerike som hadde ansvaret for drift og vedlikehold av festningen har fra 1.januar 2006 blitt en integrert del av NFV. I forståelse med ledelsen i Forsvarsbygg er navn- og rolleendring etter omorganiseringen ikke ajourført i verneplanen.

070898a_3_01.jpg

Festningsplassen med hovedbrønnen. I bakgrunn Slaveriet. Foto: Kjetil Rolseth.