Kristiansten festning

Forord

Etter den store bybrannen i 1681 beordret kong Christian 5. at det skulle utarbeides en ny by- og befestningsplan for Trondheim. Selve byen fikk nytt gatenett etter barokkens idealer med et sammenhengende vollanlegg rundt bykjernen. Munkholmen ble befestet for å forhindre angrep fra sjøsiden og Kristiansten festning ble bygget på den strategiske høyden Erlandshaugen for å hindre en fiende i å kunne skyte ned på byen.

Kristiansten var en effektiv vokter av byen frem til den ble nedlagt som aktivt militæranlegg i 1816. Festningen ble aldri angrepet direkte, men motsto blant annet beleiring av store svenske styrker i 1718. I dag fremstår den som Norges best bevarte tårnfestning fra 1600-tallet, med den markante donjonen synlig fra hele byen.

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk signaliserer med denne verneplanen ønsket om å ville synliggjøre og ivareta de store nasjonale kulturminneverdiene som Kristiansten festning besitter.

Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvaret for Forsvarets kulturminner. Nasjonale festningsverk er en enhet i Forsvarsbygg som skal forvalte, bevare og utvikle festningsanleggene i Forsvarets eie. Intensjonen er å gjøre festningene til levende arenaer for kulturliv, folkeliv og næringsliv. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet og være premissgiver for øvrige planer. Dette er i tråd med Stortingsmelding nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk.

Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 12. desember 2006 og ble lagt til grunn i forbindelse med fredningssaken.

Festningen ble fredet etter kulturminneloven 10. november 2014.

Picture-11-1.jpg

Donjonen er fundamentert på fjell. Fasadene ble sist kalket høsten 2006. Foto: Jiri Havran.

Picture-5-2.jpg

Donjonen sett fra sydøst med Kurtinen i forgrunnen, Kongens bastion med port til Den lavereliggende tenaljen til venstre, og porten til Den dobbelte tenaljen til høyre. Foto: Jiri Havran, 2006.