Oscarsborg festning

Forord

Da Oscarsborg festning ble offisielt åpnet av kong Oscar II i 1855, var det en stor begivenhet: Det unionelle Norges hovedstad hadde fått et effektivt forsvar, helt på høyde med sin samtids teknologi. Da festningen etter nesten 150 års tjeneste ble nedlagt 28. juni 2002 hadde den utspilt sin operative funksjon: Det siste stridsanlegget, 31 undervannsminer med 1,6 tonn TNT hver, ble tatt opp i 1993.

Likevel hadde festningen fortsatt en sterk posisjon i det norske Forsvaret, ikke minst for sin innsats under den tyske invasjonen i 1940. For kystartilleristene, som har fått sin utdannelse her i årtier, har festningen en helt spesiell stilling. Beslutningen om nedleggelse ble derfor mottatt som et sørgebudskap.

Når dette var uunngåelig, må vi se det lyse i situasjonen. Tidligere har Forsvaret i stor grad hatt Oscarsborg for seg selv. Kjerneområdene har vært militær forbudssone med meget begrenset publikumstilgang. Nå er områdene åpne for alle som har lyst til å gå iland. Denne økte tilgjengeligheten er i høy grad med på å synliggjøre Oscarsborg som kulturmiljø og dermed underbygge vernets berettigelse. Det vil være lettere å få gehør for varig vern av objekter og miljøer som kommer mange til gode, ikke bare noen få utvalgte.

Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvaret for Forsvarets kulturminneforvaltning. Nasjonale Festningsverk er en enhet i Forsvarsbygg som skal forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Utfordringen er å gjøre festningene til levende og etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser uten at det går på bekostning av deres kvaliteter som kulturminner. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet, og danne premiss for øvrige planer som vedrører festningsverkene. Dette er i tråd med anbefalinger i Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 27. mai 2004 og ble lagt til grunn i fredningssaken.

Festningen ble fredet av Riksantikvaren 9. april 2014.

Vi håper verneplanen vil tjene sin hensikt og samtidig by på ny innsikt i historien til «knyttneven i Oslofjorden».

Siden verneplanen var ferdigskrevet i 2001 har Forsvarsbygg gått gjennom en omfattende omorganisering der den kulturminnefaglige enheten Faggruppe kulturminnevern er overført til en ny enhet i Forsvarsbygg: Nasjonale festningsverk. Også den delen av Markedsområde Rygge som hadde ansvaret for drift og vedlikehold av festningene har fra 1.januar 2006 blitt en integrert del av Nasjonale festningsverk. I forståelse med ledelsen i Forsvarsbygg er navn- og rolleendring etter omorganiseringen ikke ajourført i verneplanen.

Page-01-01.jpg

Indre gård i Hovedfortet. Foto: Kjetil Rolseth.