Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Fortet Norske Løve

Fortet Norske Løve på Vealøs ble bygget i årene 1852-59. Da fortet ble bygget ble det sett på som topp moderne, og nærmest uslåelig for angrep fra sjøen.

Fortet har aldri vært utsatt for beskytning og er derfor fremdeles inntakt. Vealøs er i Forsvarets eie, og er i dag ikke åpent for fri ferdsel. Norske Løve kan besøkes ved at det settes opp guidede turer.

Både Norske Løve og Citadellet (revet i 1971) ble bygget etter samme konstruksjon. Prinsippene rundt konstruksjonen av et slikt fort, bygde på en fransk utgivelse: ”Fortification Perpendiculaire (1776-96)” av Marc-René de Montalembert. Montalembert argumenterte for en festningsstruktur med kraftig artilleri i flere etasjer beskyttet av kasematter (se forklaring under), og for at de tidligere bastioner skulle byttes ut med caponniérer: beskyttet passasje som ga mannskapet fritt, beskyttet leide til alle delene av fortet, og for å gi forsvarerne mulighet til å skyte mot en fiende på vei mot tørrgraven fra en beskyttet posisjon.

En kasematt er et innvendig kammer for kanoner, bak en mur i et fort. Kanonen kunne fyres av gjennom en beskyttet åpning i veggen (på engelsk en ”Casement”, derav ordet ”Casemate”, el. Kasematt). En kasematt beskytter et forts kanoner og kanonskyttere, og gjør fortet i stand til å ha flere etasjer med kanoner. En kasematt skal altså være beskyttet av fortets murer, ha en overhvelving (tak) av stein, og være bombesikker. Med bombesikker menes at de skulle kunne beskytte mot både helstøpt skyts (massive kanonkuler) og mot granater (kruttfylte kuler og granater).

I vår tid har ikke fortet noen militær verdi, og brukes nå til kaserne og kontorer.

Fant du det du lette etter?