Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Karljohansvern 200 år

Det nasjonale festningsverket Karljohansvern kan strekke sin historie tilbake til 1818 og dermed feire sitt 200-årsjubileum i 2018. Jubileet vil gjennom året bli markert med flere ulike tiltak og arrangementer som du vil kunne se på denne siden.

Bakgrunnen var at kong Karl Johan Den 21. november 1818 ga kongelige resolusjon til forslaget om at Horten skulle velges som lokalisering for en ny marinebase og et nytt marineverft. Sjøforsvarets anlegg og virksomhet ble noe langt mer enn virksomheten på selve Karljohansvern, og den var avgjørende for fremveksten av Horten som ladested og marineby.

Et nasjonalt norsk sjøforsvar ble etablert så sent som 12. april 1814, som en nødvendighet for å kunne motsette seg unionen med Sverige. Det lyktes som kjent ikke, men Norge fikk beholde sitt sjøforsvar. Hovedbasen var Fredriksvern, men tilstanden var begredelig både hva materiell og personell angikk. Karl Johan ønsket at Norge bygget opp et nytt og sterkt sjøforsvar. Til dette ville han trenge en ny hovedbase med et marineverft. Selv om kongen i kraft av sine fullmakter besluttet etableringen og Horten som lokalisering, var Stortinget lite interessert i å bevilge de penger som var nødvendig for oppbygging av verft og nye fartøy.

Holdningen til Horten som hovedbase, og viljen til å satse på denne, skulle vise seg å gjennomgå flere svingninger i de kommende 180 årene. Likevel vokste og utviklet anlegget seg gradvis med marineverftet, orlogsbasen, befestningene, garnisonen og utdanningsinstitusjoner. At man gikk bort fra tanken om en festningsmur rundt anlegget og at man valgte å bosette hovedtyngden av basens personell utenfor selve kjerneområdet, bidro sterkt til integreringen mellom sivil og militær virksomhet og mellom base og by.


I 1901 skilte man verftsvirksomheten fra den rent militære virksomheten, selv om den fortsatt var et hovedverft for Marinen. Den militære virksomheten ble omdannet til det viktigste av de nye sjøforsvarsdistriktene, med et overordnet ansvar for Sjøforsvarets virksomhet i en større geografisk del av landet. At også Marinens Flyvåpen fikk sitt hovedsete og sin flyfabrikk på Karljohansvern, fikk også stor betydning for virksomheten. 

Etter krigen valgte man å bygge opp det utbombede verftet, men man dreide gradvis virksomheten mot sivil produksjon. Inntil videre ble Horten beholdt som hovedbase for Sjøforsvaret. I 1963 åpnet man Haakonsvern som ny hovedbase, dog uten marineverft.

Militært sett forble distriktsfunksjonen (SKØ, MKØ og ØSD) en av Sjøforsvarets viktigste baser, om enn med noe redusert omfang. Verftet fikk i 1968 status som statsaksjeselskap under handelsdepartementet. Leveransene til Sjøforsvaret ble en enda mindre del av virksomheten. Verftet, nå som Horten Verft, ble dermed i stor grad prisgitt svingningene i skipsnæringen, og etter noen tunge år var det slutt i 1987.  Sjøforsvarets virksomhet ble gradvis redusert med omstillingene på 1990-tallet. I dag er det kun noen små, men viktige militære avdelinger igjen på Karljohansvern.


På verftsområde ble det imidlertid etablert en ny industripark som la forholdene til rette for en lang rekke ulike bedrifter og som selv videreførte den skipsrelaterte virksomheten i de to store dokkene. Karljohansvern er derfor i dag en viktig arbeidsplass for Horten, samtidig som området er utviklet for kulturelle opplevelser for publikum.

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.