Kulturhistorisk betydning
Festningsanleggene utgjør park- og friluftsområder på mange hundre mål. Festningene har vært brukt som rekreasjonsområder siden 1800-tallet eller enda lenger tilbake. Det var for eksempel vanlig at man spaserte en tur på vollene om søndagen. I forbindelse med at festningene omdannes fra å være militære anlegg til å bli kulturinstitusjoner har de en kulturhistorisk betydning også innen felter som hagekultur og parkkunst. Hagekunsten og hagekulturen har alltid gjenspeilet sosiale, politiske og økonomiske forhold i samfunnet.
Kommandantens hager
Det var vanlig at festningskommandanten hadde hage. Den besto både av en sirlig prydhage og en brukshage med frukt, bær og grønnsaker. Det var også vanlig å ha hagedammer på festningsområdet, blant annet for ål og karper. Å rekonstruere en historisk hage er et stort og omfattende arbeid.
Kommandanthagen på Fredriksten festning
Hagen er restaurert etter planer godkjent av riksantikvaren. Den er utformet som en landskapspark i engelsk stil, med slyngveier og gamle løvtrær. Parken er satt i stand med gave- midler fra Mansbachs stiftelse og stiftelsen Sparebanken Halden.
I tillegg jobbes det med å kartlegge de historiske hagene på Bergenhus festning og Akershus festning.