Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Mauken/Blåtind

I Mauken/Blåtind skyte- og øvingsfelt er det mye vill natur med utrydningstruede arter i alle størrelser – fra smålav og blomster til fugl, gaupe og bjørn.

Store fjellmassiver

Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt karakteriseres først og fremst av de store fjellmassivene. Innen Blåtindfeltet rager flere topper over 1000 m.o.h. med selve Blåtinden som den høyeste med sine 1378 m.o.h. Mauken er litt lavere med sine 1194moh. Navnet «Mauken» kommer av det samiske ordet for fjellvåk som er moike. Det er flere topper på over 1000 m.o.h i området, og rundt disse ligger lavere og mer avrundete fjellområder med mellomliggende koller og åser. Skoggrensen går mellom 400 og 500 m.o.h.

Stort mangfold i naturtyper og arter

Det store arealet og de store høydeforskjellene, gjør at vi også finner et stort mangfold av både naturtyper og arter her. I forbindelse med kartleggingen som ble gjennomført i sesongene 2001-2002 ble det registrert 11 naturtyper som skal tas ekstra hensyn til. Dette er alt fra våtmarksområder med artsrikt fugleliv til rikmyrer med innslag av mange orkideer til rike skogsområder og fjellområder. Mer om de ulike naturtypene og rødlisteartene kan du lese i biomangfold-rapporten. Det er både bjørn, gaupe og jerv i området, noe som kommer i tillegg til utfordringene med å ha beitdyr i et militært øvingsfelt, noe flere reindrifteiere har. De mest stabile vinterbeitene til Mauken reinbeitedistrikt er konsentrert rundt og vest for Maukenmassivet, som ligger innenfor øvingsfeltet.

Mindre forurensing enn forventet

Forsvarsbygg har sammen med Forsvaret foretatt hvitt fosfor undersøkelser i Mauken-Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt i 2004-2009. Hvitt fosfor brukes i artillerigranater og bombekasergranater for å produsere røyk. Hensikten er dels å skjerme egne styrker, dels å blende og isolere motstander samt å markere mål. Når granatene detonerer, omsettes imidlertid ikke alt hvitt fosfor, og hvis restene havner i fuktige omgivelser som bekker, pytter, tjern, myr eller annen våtmark, vil disse bli liggende i lang tid. Tidligere ble det skutt både på våte områder og på snø, men dette ble forbudt i 2003. Hvitt fosfor er ekstremt giftig for mennesker og dyr, og inntak av stoffet i meget små mengder kan derfor føre til alvorlige skader og død. Krater i målområdene, bekker, elver, fiskevann, drikkevann, sediment, fisk, sopp, bær, beiteplanter og elg har blitt undersøkt for hvitt fosfor og sprengstoff i skyte- og øvingsfeltene. Undersøkelsene viser at det er mindre forurensning enn forventet i skyte- og øvingsfeltene i Troms. Det er ikke påvist hvitt fosfor i drikkevann eller i bekker og elver som renner ut fra de tre undersøkte skytefeltene. Konklusjonen er at befolkningen trygt kan bruke feltene til fiske eller annen rekreasjon. Det er også svært lav risiko for at dyr og fugler får i seg skadelige mengder hvitt fosfor. Forsvarsbygg har laget en samlerapport for undersøkelsene som du finner her.

Naturen tatt hensyn til ved sammenslåing

Sammenslåingen av Mauken og Blåtind Skyte- og øvingsfelt ble vedtatt av Stortinget i 1997. Etter mange års arbeid ble sammenbindingen av feltene åpnet 22. september 2011. Sammenbindingstraseen mellom de to feltene ble ferdig i 2011. Traseen har gitt helt nye muligheter for god og realistisk trening av Forsvarets soldater som forbereder seg på krevende oppdrag for Norge, hjemme som ute.

I forkant av dette anleggsarbeidet ble det gjort vurderinger av hvilke hensyn som måtte tas for ikke å skade kulturminner, for å hindre nedslamming av bekker, gjøre minst mulig skade på viktige naturtyper, unngå forstyrrelser i hekkeperioder, ska minst mulig støy for hytteeiere, få til et godt samarbeid med tanke på reindriften i området osv. Det er i etterkant gjennomført et etterprøvingsprogram for å vurdere påvirkningen fra sammenbindingstraseen, og om tiltakene har fungert slik man ønsket. Programmet ble ferdig i 2016.

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.