Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Regionfelt Østlandet: et miljøtilpasset utendørs "klasserom"

I Åmot kommune i Østerdalen ligger skyte– og øvingsfeltet Regionfelt Østlandet.

Regionfeltet er på 193 kvadratkilometer, et areal på størrelse med Bærum kommune. Forsvarsbygg satte spaden i jorda i 2002 etter omfattende planlegging og utredninger over flere år. Deler av feltet ble tatt bruk i 2005 parallelt med at anleggsarbeidet fortsatte ved andre deler av feltet.

Feltet er en viktig del av Østerdal garnison, som sammen med regionfeltet består av Rena leir, med tilhørende Rødsmoen skyte- og øvingsfelt, samt Terningmoen, med tilhørende skyte- og øvingsfelt i Elverum.

Regionfeltet et av de mest moderne øvingsfasilitetene i Nord- Europa og inneholder blant annet et administrasjonsbygg, "Angrepsfelt Sør", sprengningsfelt, et eget Prøve- og forsøksanlegg (PFA-sletta), skytevegg for panserbrytende ammunisjon, nærstridsbaner, diverse skytebaner, nedslagsfelt for artilleri og målinstallasjoner, kjøretraseer og veger, ammunisjonslager og standplass for artilleri.

Etablering med miljøfokus

Regionfelt Østlandet er planlagt, etablert og driftes med et sterkt miljøfokus. Forsvarets øvingsaktiviteter er underlagt konsesjon fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Forsvarsbygg utarbeider en årlig miljørapport til direktoratet.

I forkant av selve byggeperioden ble det gjennomført en rekke faglige temautredninger; som omfattet alt fra støy og vibrasjoner, til kulturminner, biologisk mangfold og vann– og grunnforurensning. Dette grundige utredningsarbeidet la grunnlaget for utbyggingen av feltet og hvilke byggetekniske løsninger som ble valgt.

Tilgjengelighet og flerbruk

Forsvarsbygg har lagt til rett for at publikum skal kunne ferdes innenfor feltet. Dette sikres og reguleres gjennom en egen flerbruksplan. På den måten oppnås en balanse mellom militære øvingsbehov og sivile bruks- og friluftsinteresser. I den forbindelse er det er utarbeidet et eget nyhetsbrev (datert juli 2008) om dette temaet som du finner til høyre under Nyhetsbrev.

Norgeshistoriens største makeskifte

Regionfelt Østlandet strekker seg over 193 000 daa og involverte 75 berørte grunneiere. Stortinget la i sitt vedtak til grunn at makeskifte som erstatningsform var mest hensiktsmessig. Grunneierne fikk således velge hvilken erstatningsform de ønsket. 15 grunneiere valgte nye arealer (makeskifte) og 62 valgte kontantoppgjør, herunder to parter som ønsket delt løsning. De siste kontantoppgjørene fant sted i 2008. Dette ble oppnådd gjennom minnelige forhandlinger med 59 av grunneierne, samt 3 saker som ble løst ved rettskraftig skjønn.

Jordskiftesaken ble påbegynt av Nord-Østerdal jordskifterett i 2001, og omfatter et skiftefelt på 800 000 daa og 56 parter, herunder tredjeparter. Forsvarsbygg er selv en av partene i saken, og har lagt til rette for makeskiftet ved å kjøpe opp en arealbank på cirka 129 000 daa i det frie markedet i Åmot og nabokommunene i årene 2000 til 2004.

Arealbanken som jordskifteretten har disponert over har vært en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre et slikt omfattende makeskifte. Som en konsekvens av et så omfattende skiftefelt har Jordskifteretten også måttet avklare en rekke uklare og omtvistede forhold underveis i prosessen. Mange gamle saker har derfor funnet sin løsning gjennom jordskiftesaken.

Jordskiftet har vært en langvarig og komplisert prosess som har berørt store deler av Åmot kommune. I tillegg til utmåling av erstatningsarealer til de berørte parter, har saken også omfattet omstrukturering av et stort antall tilstøtende eiendommer. Hensikten har blant annet vært å forbedre driftsforholdene gjennom å samle teiger og justere grenser. Jordskiftesaken ble formelt avsluttet i januar 2012.

Fant du det du lette etter?