Høsten 2019 startet Georg læretiden sin hos Forsvarsbygg i Bergen. Han har vært fast stasjonert på Haakonsvern, men han har også jobbet mye på Sjøkrigsskolen, samt gjort oppdrag ved ubåtbunkeren på Laksevåg, Bergenhus festning og Ulven leir på Os. Torsdag forrige uke bestod han fagprøven med glans. Etter det Nettredaksjonen erfarer, er Georg den første rørleggerlærlingen i etaten vår noensinne.
– Historisk
– Dette er historisk. Vi er veldig stolte over å ha bidratt til at Georg nå har gjennomført rørleggerutdanningen sin hos oss. Han har blitt en veldig flink rørlegger, sier fagingeniør VVS, Stig Hammersland i Forsvarsbygg.
– Gratulerer så mye med fagprøven Georg. Hvordan har det vært å være lærling i Forsvarsbygg i disse årene?
– Jeg har stortrivdes. Jeg har kost meg, sier Georg.
– Hva har vært det beste med å jobbe her?
– Det er kollegaene mine. Menneskene som jeg omgås til daglig, sier Georg.
– Mye merkelig her på Haakonsvern
– Hva tenkte du da du begynte for fire år siden?
– Jeg var jo spent da. Det var jo en stor endring i hverdagen å begynne i arbeidslivet. Ja sånt er det litt spesiell plass å begynne på. Det er et spesielt område vi er på. Det er mye merkelig her i forhold til hva man kommer over ute i privaten, sier Georg. Marinebasen Haakonsvern ble åpnet i 1963. En del anlegg fra den gang er ennå i bruk, men det har også blitt bygget nytt for minst 15 milliarder kroner siste 20 årene.
– Vi har både mye gammelt og mye nytt her. Det er en sammensatt kompleksitet, skyter Forsvarsbyggs områdeleder på Haakonsvern, Rune Storøy inn.
– Jeg må få skryte av Georg. Det er ikke ofte du ser ungdommer i den klassen der som er så ryddige. Han har oppført seg eksemplarisk og har vært veldig godt likt blant kollegaene. Det er ikke mye jeg har sett til ham her på Haakonsvern, fordi de har villet ha ham til oppdrag på Sjøkrigsskolen. Og der har han ikke fått lov å komme ut igjen, sier Storøy.
– Georg vil bli veldig attraktiv i arbeidsmarkedet
Opplæringskonsulent Geir Olav Berntsen i rørentreprenørenes opplæringskontor i Hordaland (OPPRØR), har stor på at Georg vil klare seg godt i yrkeslivet.
– Rørleggerfaget har en læreplan med stor bredde. Lærlingene skal gjennom mange forskjellige typer anlegg. Med alt det han har fått jobbet med her i Forsvarsbygg, så tror jeg Georg vil bli veldig attraktiv i det private arbeidsmarkedet, sier Berntsen.
Vil ta ingeniørutdanning
– Har du noen planer for fremtiden, Georg?
– Ja, jeg har nå fått kontrakt hos Forsvarsbygg frem til sommeren. Til høsten vil jeg starte på Teknisk fagskole for å ta ingeniørutdanning sier Georg.
BAKGRUNN - spørsmål og svar:
– Hva kjennetegner rørleggeryrket?
– Det er en fin miks mellom det teoretiske og praktiske. Du må ha med seg den teoretiske forståelsen. Vi er en av de få fagene som har en læreplan på fire og et halvt år, og det gjenspeiler litt bredden i faget. For rørleggerne er det ingen dag som er lik. Det er et spennende fag som kanskje ikke er så monotont som mange andre fag. Så trives man ikke med den ene siden av yrket, kan man finne en annen del av yrket som man trives med. Så er det godt betalt, da, sier Berntsen.
– Hva konkret jobber rørleggere med i dag?
– Det mest kjente er selvsagt er vann og avløp. Grøfter, infrastruktur, medisinske gasser, slukkeanlegg, sprinkler, sanitærinstallasjoner, kaffemaskiner. Innenfor næringsmiddelindustrien er det mye. Mye innenfor klimaanlegg, varme og kjøling - dette er en stor del av faget. Det er også mye etterspørsel etter teknisk kompetanse, sier Berntsen.
Slik foregikk fagprøven:
– Jeg møtte opp fredag morgen (10.02) kl. syv i Åsane. Jeg ble tildelt en bås og en tegning. Så måtte jeg fylle ut noen papirer i forhold til det og planlegge jobben. Deretter hentet jeg ut delene jeg trenger til jobben. Når det er gjort, blir det å montere opp rørene etter de tegningene jeg har, sier Georg.
Fagprøven pågår i arbeidstiden en hel uke. Kandidatene blir bedømt på en planleggingsdel, praktisk del, dokumentasjonsdel og en egenvurdering. I tillegg må en teoriprøve være bestått før man kan ta fagprøven.