Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Miljøutfordringer for eksisterende bygg

Hvis du eier eller vurderer å kjøpe en tomt med forurenset grunn, må du være klar over hvilke potensielle kostnader det medfører i forhold til undersøkelsesplikt og opprydding.

SFT kan gi pålegg om undersøkelser og opprydding
I de senere år er det satt stadig større fokus på grunnforurensninger. Etter forurensningsloven § 51, kan SFT eller fylkesmann, etter delegert myndighet, gi pålegg om undersøkelser som med rimelighet kan kreves for å klarlegge forurensningsfare eller virkninger av inntrådt forurensning.

Det er en nasjonal målsetting å kartlegge forurenset grunn i Norge innen utgangen av 2005. Det omfatter cirka 500 eiendommer.  De ansvarlige grunneierne av forurensede tomter blir nå fortløpende pålagt å bestille og dekke kostnader for grunnundersøkelser. Undersøkelsene skal utføres av et uavhengig firma med spesialkompetanse på fagområdet.

En miljøundersøkelse av grunnforholdene vil bekrefte eller avkrefte om det er behov for tiltak på eiendommen. Undersøkelsesplikt etter bestemmelsen kan pålegges den som har, gjør eller setter i verk noe som det er grunn til å tro kan føre til forurensning. Det betyr at både forurenser og nåværende grunneier vil kunne ilegges ansvaret for å gjennomføre undersøkelser. Pålegget er imidlertid ikke til hinder for at grunneier kan kreve kostnadene dekket av eventuelle andre ansvarlige på privatrettslig grunnlag.

I henhold til "forurenser betaler-prinsippet" vi har i Norge, kan forurenser pålegges å betale for gamle synder. Det finnes mange eksempler på slike pålegg. I praksis er det imidlertid ofte vanskelig å gå bakover i historien og finne en ansvarlig med betalingsevne. Myndighetene har i noen tilfeller gått inn og betalt oppryddingskostnadene sammen med nåværende grunneier.

Det fremgår av loven at når en forurensning har inntrådt, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Forurensningsmyndigheten kan med hjemmel i § 7 i forurensningsloven pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som kan medføre fare for forurensning, å treffe tiltak for å avbøte skader eller ulemper av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den.

Økt ansvar i planlagt ny forskrift
Til nå er det SFT som har tatt initiativ til undersøkelser, men en ny forskrift som er underveis, pålegger Tiltakshaver å vurdere om det er forurenset grunn ”i et område der terrenginngrep er planlagt gjennomført”. Resultat av undersøkelse og evt. tiltaksplan for opprydding (dersom normverdier er overskredet) skal så leveres kommunen og behandles av kommunen i sammenheng med byggesaken i øvrig.

Tiltakshaver plikter å sørge for at forurensninger ikke spres under terrenginngrepet og at forurensede masser som graves opp, skal leveres til godkjent mottak.

PCB i eksisterende bygningsmasse
PCB (polyklorerte bifenyler) regnes som en av verdens farligste miljøgifter. I Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år 2005.

På seksti- og syttitallet ble de første skadevirkningene synlige på dyr. Senere er det kartlagt alvorlige konsekvenser også for menneskers helse. PCB er i sin naturlige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. PCB brytes langsomt ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen.

I bygninger fra tidsrommet 1950 til 1978 ble det som regel benyttet PCB-holdige materialer. Det gjelder alle typer bygg; både boliger, offentlige bygg og industribygg.

Det er kjent at PCB ble benyttet i følgende bygningsdeler:

  • Isolerglassruter produsert frem til 1975
  • Fugemasser (Polysulfid 1960 - 1978)
  • Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr
  • Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater
  • Maling
  • Gulvbelegg
  • Betong og murpuss
  • Ulike kabler
  • Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980. Innen utgangen av 2004 skal de gamle lysarmaturene med PCB være ute av bruk og eiendomsforvaltere i hele landet har en kjempejobb foran seg for å skifte ut gamle kondensatorer.

    Miljøriktig riving
    Det mest miljøriktige er som regel å ikke rive, men heller finne løsninger slik at bygningene kan gjenbrukes. Dersom man likevel velger å rive, er det mulig å spare penger og skånemiljøet ved å rive på riktig måte.

    Fant du det du lette etter?

    Nyhetsvarsling

    Få e-post når det kommer nye saker.