Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Der historien møter fremtiden 1

Det hviler en helt spesiell historie bak Persaunet. En historie om beslaglagt jord og tvangsarbeid under tysk kommando.

Skrevet av: cand.philol. Roy Åge Håpnes

Men også en historie om en ubåtleir som med sine arkitektoniske kvaliteter idag er enestående både i Norge og i Europa. Les historien og bli så med inn i Persaunets fremtid.

Persaunet - en tysk høystatusleir
Under den annen verdenskrig var det praktisk talt ingen sivil byggevirksomhet i Trondheim. Okkupasjonsmakten rekvirerte et stort antall offentlige bygninger og leiligheter, men det var den store tyske byggeaktiviteten som skapte de største forandringene av byen.

Persaunet leir, oppført som forlegning til tysk ubåtpersonell, utgjør en viktig del av denne byggeaktiviteten. Den er den eneste godt bevarte ubåtleiren i Norge, og trolig det best bevarte anlegget av sitt slag i Europa.

Organisation Todt

Image "1094466374.3.jpg" without description
Flyfoto av Persaunet leir i 1944. Her ser vi den karakteristiske formen på anlegget. Den store offisersmessen oppe til høyre i bildet er senere revet. Foto: Knut Sivertsen.

Den tyske byggevirksomheten under okkupasjonen av Norge var hovedsakelig knyttet til krigsmaktens strategiske behov. Dette gjaldt spesielt i siste fase av krigen, etter at propagandaminister Joseph Goebbels hadde proklamert «den totale krig» i februar 1943. Den til dels massive byggevirksomheten i de påfølgende årene krevde en stor og velfungerende organisasjon som både kunne planlegge og, enda viktigere, realisere de ulike prosjektene. Det var Organisation Todt som hadde ansvaret for dette i alle de tyske militære bygge-prosjektene. Organisasjonen ble ledet av ingeniøren Fritz Todt inntil hans død i 1942. Den mer kjente rustningsministeren Albert Speer overtok da som leder for etaten. Organisation Todt var en omfattende byggorganisasjon, men den hadde ingen mulighet til å gjennomføre alle sine prosjekter på egen hånd. Arbeidet ble gjerne utført av lokale firmaer, sammen med norske og utenlandske arbei-dere. Enkelte av disse deltok på frivillig basis, men de aller fleste var tvangsutskrevet. Det har blitt anslått at omlag 14 000 nordmenn arbeidet for organisasjonen i juni 1943.

Den tyske marinen i Trondheim
Trondheim fikk en sentral posisjon i den tyske militærstrategien for Norge. Det kom sterkest til uttrykk gjennom planene om å bygge en ny by og marinehavn på Øysand og Byneset. Det såkalte Neu Drontheim skulle til sammen huse 250 000 innbyggere og var tenkt som en hovedbase for den tyske marinen i Nord-Atlanteren. Hvis planene hadde blitt realisert, ville dette blitt Det tredje rikets største marinebase. Selv om Neu Drontheim ble skrinlagt, gjennomførte tyskerne likevel en massiv utbygging av den langstrakte Norgeskysten. Den såkalte Atlanterhavsvollen, som gikk fra Pyreneene i sør til Nordishavet i nord, var tyskernes festningslinje, og den besto av et stort antall betonginstallasjoner. Langs Norgeskysten ble det oppført over 300 større eller mindre kystbefestninger.

Det tyske ubåtvåpenet var et sentralt element i tyskernes krigsmarine. Adolf Hitler hadde allerede høsten 1939 uttalt at hvis krigen kom til å trekke ut i langdrag, ville ubåtene bli et hovedvåpen. Til sammen hadde tyskerne over 1100 ubåter, og 35 000 menn tjenestegjorde i ubåttjenesten. I Norge fantes tre ubåtfl otiljer: én større i Bergen (Laksevåg) og Trondheim og én mindre i Narvik.

En viktig brikke i oppbyggingen av ubåtanleggene i Trondheim var bunkerne i Nyhavna. DORA I og DORA II ble reist fordi tyskerne anså at verken verfts- eller havnekapasiteten i Trondheim var tilfredsstillende. Anlegget hadde en stor fyringsbunker i midten, og den skulle produsere energi til de to gigantene. Den planlagte DORA III, som skulle ligge i Leangenbukta, ble aldri påbegynt. Den 13. ubåtfl otiljen i Trondheim ble grunnlagt i juni 1943. I den toårsperioden flotiljen besto, var til sammen 55 ubåter tilknyttet basen, og disse hadde til hensikt å støtte ubåtoperasjoner i Nord-Atlanteren. Kommandoplassen for de tyske marinen lå på Charlottenlund. Bunkeren der er også et av de mest unike og best bevarte tyske militæranleggene i Norge.

En høystatusleir blir til

Image "1094467017.09.jpg" without description
Svømmebassengene i leiren understreket at det var en høystatusleir. Her ser vi trolig en norsk marinesoldat ved bassenget en junidag 1945. Foto: Schrøder/Sverresborg Folkemuseum.

Personellet trengte forlegning, helst i et område som ikke lå langt unna Nyhavna og Charlottenlund. Deler av Persaunet var på dette tidspunktet lite utbygd og således egnet. For å kunne realisere leiren beslagla tyskerne omlag 20 dekar av eiendommen Persaunet, som var eid av Strinda kommune. Organisation Todt startet planleggingen allerede i 1940. Leiren skulle fungere som forlegnings- og administrasjonsleir for personellet som var stasjonert ved ubåtstasjonen i Nyhavna. Leiren var også hovedkvarter for det tyske ubåtvåpenet i Trondheim.

Anlegget som reiste seg på Persaunet mellom 1940-45, ble hovedsakelig oppført av norske firmaer. Leiren som ble bygd, var omfattende, til tross for at den aldri rakk å bli fullført. Til sammen ble det reist 27 forlegningsbygg, messebygg, administrasjonsbygg, sykestue, garasjer og noen få mindre bygninger. De høyeste bygningene var de to betongbunkerne, som hadde forlegningskapasitet til over 500 mann. Den ene bunkeren kunne også fungere som administrativ kommandosentral i krisesituasjoner.

De mest karakteristiske husene i leiren var de toetasjes forlegningsbyggene eller brakkene i tre. I hver brakke skulle det bo et ubåtmannskap på 44-52 mann, inklusive underoffiserene tilknyttet hver avdeling. Offiserene på sin side holdt til i den store ubåtmessen i betong. Arkitekten bak forlegningene er ikke kjent, siden bygningene ble oppført etter typetegninger. Trolig var det en tysk arkitekt tilknyttet Organisation Todt, eller kanskje var arkitekten norsk. Brakkene viser inspirasjon spesielt fra fi remannsboligene som ble reist i stort antall rundt byen også før krigen. Den spesielle utformingen ble gjort av strategiske hensyn, for å være minst mulig synlig ved eventuelle flyangrep. Å tilpasse militære anlegg til den lokale arkitekturen var et svært grep som ofte ble benyttet av tyskerne.

Det var en høystatusleir som ble oppført på Persaunet, med svært solide bygninger reist i et U-formet anlegg. Bygningene ble plassert i en buet form ved enden og i rekker langs gatene. Formen er karakteristisk for de tyske ubåtanleggene som ble reist rundt om i Europa under krigen. Både kvaliteten på og utformingen av anlegget understreket at leiren skulle huse det svært prestisjetunge ubåtvåpenet, som hadde meget høy status innenfor det tyske forsvaret. Som høystatusleir var Persaunet derfor ingen ordinær tysk forlegningsleir. De arkitektoniske kvalitetene både innvendig og utvendig viser at leiren ble bygd for å være permanent. I alle fellesrommene fantes det peiser. Det ble bygd to bassenger, et av mange elementer som skulle gi personellet mulighet til rekreasjon og avslapning. Det ble også anlagt et hageanlegg, hvor det ble innført ulike tresorter.

Etterkrigsbruken
Persaunet leir ble overtatt av den norske marinen få dager etter tyskernes kapitulasjon. Siden den gang har leiren vært benyttet til forskjellig militær bruk. Blant annet har flere hæravdelinger hatt tilhold i leiren, og midt på 1960-tallet ble Heimevernet (HV-12) fl yttet dit. Forsvarets Boligbyggelag bygde dessuten boligblokker på grunnmurene til de delene av leiren som ikke ble ferdig under krigen. På 1960- og 1970-tallet ble det også reist andre boligblokker i nærheten av leiren.

Persaunet leir fremstår som et meget godt eksempel på de tyske høystatusleirene som ble reist mellom 1940 og 1945. I dag finnes det svært få igjen, og leiren på Persaunet er trolig den best bevarte ubåtleiren i Europa. Anleg-get består av 41 bygninger, hvorav 28 ble fredet i 2004.


Kilder
Bratberg, Terje
Trondheim Byleksikon
Kunnskapsforlaget, Oslo, 1996.

Forsvarets Bygningstjeneste
Landsverneplan for Forsvaret - verneplan for eiendommer, bygninger og anlegg
Oslo.

Heyerdahl, Birger
Bunkerne i Persuanet leir Hvorfor ble de bygget, hvordan ser de ut innvendig?


Håpnes, Roy Åge
Trondheim tar form - bygningshistoriske blikk på bydelene
Eiendomsmegler1, Trondheim, 2003.

Kirkhusmo, Anders
Trondheim bys historie - vekst gjennom krise og krig - bd.5
Universitetsforlaget, Oslo, 1997

Sivertsen, Knut

«Trondheim i sjøkrigens tegn Trondheim havn 1940-1945» Trondheims havn i tusen år.DKNVS.
Trondheim, 2001

Skodvin, Magne
Krig og okkupasjon 1939-1945
Det Norske Samlaget, Oslo, 1990

Universitetsbiblioteket i Trondheim
Billedsamlingen Gunnerus

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.