Forsvarsbygg er godt kjent med situasjonen på Skjold, og arbeider med problemstillingen i tett dialog med Hæren som bruker, verneombudet i brigaden, trenregimentet og Forsvarets bedriftshelsetjeneste.
Neseblod kan skyldes flere årsaker
Neseblod kan skyldes flere årsaker i hverdagen, men Forsvarsbygg har i samarbeid med Hæren gjort og gjør tiltak for å sikre at inneklimaet på kasernene er så godt som mulig.
Den medisinske evalueringen av situasjonen gjøres av Bedriftshelsetjenesten i Forsvaret. Bedriftshelsetjenesten er nærmest til å utdype hva som er den medisinske situasjonen, hva som eventuelt er årsaken til forekomstene av neseblod og hvorvidt dette er en mer allmenn problemstilling i militærleirer i lignende forhold.
Forsvarsbygg viser til «Vurdering av neseblødninger ved innrykk av ny kontingent ved Skjold garnison» av bedriftsoverlege, sjefslege Hæren og kommuneoverlegen for Bardu og Målselv fra 17. janaur.
Dette har Forsvarsbygg gjort for å bedre inneklimaet på kasernene
Forsvarsbygg har renset ventilasjonsanleggene på alle kaserne på Skjold og regulert anleggene på nytt i etterkant av rensen. Ventilasjonen går nå på maksimalt gjennom hele døgnet. Forsvarsbygg har også gjort en byggeteknisk gjennomgang med vedlikehold og reparasjoner av mindre forhold. Vi er også i gang med en full renovering av kaserne Heistad.
Forsvarets forskningsinstitutt kartlegger inneklimaet
I tillegg startet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) høsten 2023 en kartlegging av inneklimaet i kasernene, på oppdrag fra Forsvarsbygg og Forsvaret. Det er satt opp over 100 sensorer, som måler ulike aspekter ved inneklimaet. Rapporten fra undersøkelsen vil komme til sommeren.
Hvis FFI mener det underveis er behov for ekstraordinære tiltak, vil dette vurderes i samråd med ansatte fra Forsvarsbygg, Hæren, hovedverneombud og bedriftshelsetjenesten i Forsvaret. Per i dag er det ikke nok data til å komme med større konklusjoner, men FFI kan bekrefte at tørt og kaldt klima også fører til tørt inneklima på kasernene på Skjold.
Investeringer og fornyelse av kaserner
Soldater og befal skal ha gode bo- og arbeidsforhold. Standarden på forsvarssektorens kaserner skal være nøktern, men alltid oppfylle gjeldende lover og forskrifter. I dag er det stor variasjon i standarden på kasernene. Enkelte steder er kasernene forholdsvis nye og tilpasset dagens krav til funksjonalitet, mens de andre steder er bygd på 1950-tallet. Det er bygget mange nye kaserner, forlegninger og boliger de senere årene, men etterslepet er fortsatt stort og mange av de gamle forlegningene og boligene har fortsatt oppgraderingsbehov.
Regjeringen har bevilget ekstra midler til dette formålet, gjennom en egen bevilgning til oppgradering av såkalt personellrelatert eiendom, bygg og anlegg (PEBA), kaserner og befalskvarter. De ekstra midlene som er bevilget til dette formålet fra Regjeringen har gitt stor bruksverdi, og bidratt til nå til oppgradering av boforhold for 700 soldater og befal.
Forsvarsbygg har hatt godt samarbeid med hovedtillitsvalgte og vernetjenesten i Forsvaret om hvordan de såkalte PEBA-midlene skal prioriteres og brukes. For de ekstra midlene har Forsvarsbygg til nå satt i gang prosjekter for å utbedre kaserner og kvarter på Skjold, Bardufoss og Setermoen leir i Indre Troms, og vil fortsette arbeidet med å utbedre såkalt personellrelatert EBA i nord og resten av landet i 2023.
På Skjold er status at kaserne Trandum ble prioritert og pusset opp for ca 10 millioner kroner fra denne potten i 2022. I 2023 er det igangsatt en totalrenovering av kaserne Heistad, som et investeringsprosjekt.
Regionsjef Forsvarsbygg Signe Woldseth Søreng kan siteres på denne teksten.