Forsvarsbygg er godt kjent med situasjonen på Sannan, og har arbeidet mye med problemstillingen i tett dialog med Hæren som bruker, verneombudet i brigaden, trenregimentet og Forsvarets bedriftshelsetjeneste.
Flere mulige årsaksfaktorer - høy aktivitet i vinterklima kan også spille inn
Rapporter og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og vernetjenesten tas på alvor, og det pågår arbeid både for å avklare situasjonen, eventuelle årsaker og hva som kan gjøres.
Den medisinske evalueringen av situasjonen gjøres av Bedriftshelsetjenesten i Forsvaret. Bedriftshelsetjenesten er nærmest til å utdype hva som er den medisinske situasjonen, hva som eventuelt er årsaken til hyppige forekomster av neseblod og hvorvidt dette er en mer allmenn problemstilling i militærleirer i lignende forhold.
Forsvarsbygg har over tid hatt en dialog med Brigadens verneombud, Trenregimentet og bedriftshelsetjenesten rundt inneklimaet og aktuelle tiltak på brigadens kaserner i Indre Troms. Det er Forsvarsbyggs oppfatning at Bedriftshelsetjenesten påpeker at en bør være forsiktig med å se mot kun en enkeltfaktor som årsak til høye forekomster av neseblod. Høy aktivitet i kald luft i et tørt vinterklima spiller inn. Det er bemerket at høy romtemperaturen, og at høy temperatur på luft inn i ventilasjonssystemet også kan påvirke. Andre mulige årsaker er også diskutert.
Ventilasjonsanlegget på Sannan
Ventilasjon har tidlig vært sett på som en annen mulig årsak. Ventilasjonsanlegget på Sannan har derfor vært gjenstand for spesiell oppmerksomhet. Det har vært gjennomført kanalrengjøring på ventilasjonsanlegget og det har vært testet ulike temperaturinnstillinger, frem mot ny innregulering av anlegget som skal utføres i uke 9. Det er også gjort enkelte andre småreparasjoner. Det er imidlertid ikke planlagt en total utskifting av ventilasjonsanlegget på Sannan.
Investeringer og fornyelse av kaserner
Soldater og befal skal ha gode bo- og arbeidsforhold. Standarden på forsvarssektorens kaserner skal være nøktern, men alltid oppfylle gjeldende lover og forskrifter. I dag er det stor variasjon i standarden på kasernene. Enkelte steder er kasernene forholdsvis nye og tilpasset dagens krav til funksjonalitet, mens de andre steder er bygd på 1950-tallet. Det er bygget mange nye kaserner, forlegninger og boliger de senere årene, men etterslepet er fortsatt stort og mange av de gamle forlegningene og boligene har fortsatt oppgraderingsbehov.
Regjeringen har bevilget ekstra midler til dette formålet, gjennom en egen bevilgning til oppgradering av såkalt personellrelatert eiendom, bygg og anlegg (PEBA), kaserner og befalskvarter. De ekstra midlene som er bevilget til dette formålet fra Regjeringen har gitt stor bruksverdi, og bidratt til nå til oppgradering av boforhold for 700 soldater og befal.
Forsvarsbygg har hatt godt samarbeid med hovedtillitsvalgte og vernetjenesten i Forsvaret om hvordan de såkalte PEBA-midlene skal prioriteres og brukes. For de ekstra midlene har Forsvarsbygg til nå satt i gang prosjekter for å utbedre kaserner og kvarter på Skjold, Bardufoss og Setermoen leir i Indre Troms, og vil fortsette arbeidet med å utbedre såkalt personellrelatert EBA i nord og resten av landet i 2023.
På Skjold er status at kaserne Trandum ble prioritert og pusset opp for ca 10 millioner kroner fra denne potten i 2022. I 2023 er det igangsatt en totalrenovering av kaserne Heistad, som et investeringsprosjekt.
Regionsjef Forsvarsbygg Signe Woldseth Søreng kan siteres på denne teksten.