Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Tilstandsanalyse: Rosenkrantztårnet i Bergen

Rosenkrantztårnet ved Bergenhus festning er et nasjonalt viktig minnesmerke. Bygningen forvaltes av Statsbygg, mens Bymuseet i Bergen har ansvar for bruken. I lang tid har det vært problemer med vann i murverket.

Vi har utført en tilstandsanalyse i henhold til Norsk Standard (NS 3424) nivå 2. Vi har også prosjekteringsansvar for arbeidene som skal utføres, og har utarbeidet en rapport over tårnets bygnings- og restaureringshistorie.

Bakgrunn Rosenkrantztårnet har en sammensatt bygningshistorie, med murverk fra ca. 1270–1960-åra. Den eldste delen ble oppført av Kong Magnus Lagabøte som kombinert forsvars- og residenstårn. I 1520-åra ble det oppført et høyt tilstøtende forverk av mur. Disse to konstruksjonene ble i 1560-åra innlemmet i et nytt og høyere tårn, oppført av lensherre Erik Rosenkrantz. Tårnet hadde saltak med omliggende vektergang. På 1800-tallet gjennomgikk bygningen flere restaureringer og endringer av takformen. I 1944 ble tårnet rammet av en enorm eksplosjon, der store deler av murverk og bjelkelag falt sammen. Restaureringen og gjenoppbyggingen pågikk fram til 1966, da tårnet åpnet for publikum. Ved gjenoppbyggingen ble det benyttet sementbasert mørtel. Taket og de øvre dekkene ble utført av plasstøpt betong. Utvendig puss ble hugget vekk og murverket eksponert.

I hele tårnets levetid har det vært problemer med vanninntrengning, dels fra tak og vektergang og dels gjennom vindusåpninger og murverk. De siste tiårene har dette vært forsøkt løst med ulike moderne produkter, impregnering og silikonfuger, uten at dette har hatt ønsket effekt.

Rosenkrantztårnet er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4, siden store deler av murverket er fra middelalderen.

Mørtelskader og rødlistet vegetasjon Det ble gjort enkelte arkivstudier i forkant av befaringen for å få kunnskap om tårnets historie, tidligere istandsetting og vedlikeholdsarbeider. Den første tilstandsvurderingen var basert på visuelle observasjoner ute og inne, med kun mindre utkrassing av fuger. Bruk av lift ga tilgang til murene på nært hold. Vi hadde også tilgang til en georadarundersøkelse, som avdekker svakheter i muren.

Det er ikke registrert vesentlige konstruktive svekkelser, men utvendig murverk og fuger har omfattende skader. Fugene er dels løse og utfalne, og det er mye fukt i murverket. Dette resulterer i frodig vekst av murburkne, en rødlistet art som er vanlig i kalkmurverk. Innvendige skader, som pussavskalling og fukt/råte i treverk, øker i øvre del av bygningen. Dette sammen med andre symptomer tyder på at en vesentlig årsak til fuktansamlingen skyldes lekkasjer fra vektergangen.

Kleberstein, både i kvadere og skulpturer, har dels store svekkelser og forvitring av steinen. Innmurte jern fører også stedvis til rustsprengning.

Det er omfattende råteskader i nyere trevinduer og lemmer samt deler av gulv innenfor i 3. etasje.

Videre arbeid I tilstandsanalysen sommeren 2014 konkluderte vi med at det er nødvendig å gjøre ytterligere undersøkelser av:

  • råteskader i dekker og innmurte bjelker
  • vektergangen
  • klebersteinsskulpturene

Mycoteam har undersøkt bjelkelagene og kommet til at det ikke er alvorlige svekkelser i konstruktive ledd, kun mindre råteskader. Det skal nå gjøres inngrep i vektergangen for å få kunnskap om konstruksjonen, membranløsning mm. Etter hvert må det innhentes ekspertise/steinkonservator som kan undersøke klebersteinselementene.

Murverket er grundigere vurdert av oss i 2015. Det ble avdekket ytterligere svakheter i murverket, blant annet er pinningen delvis utført slik at det dannes vannlommer på fasaden. Som strakstiltak er det nødvendig å hugge ned løse elementer, som pussbiter og noe pinningsstein, slik at deler ikke faller ned.

Et vesentlig spørsmål er om bygningen skal pusses eller ikke. Dette berører både bygningstekniske og vernefaglige aspekter og vil være av prinsipiell betydning for restaurering av tilsvarende middelalderbygninger av mur. Statsbygg og Forsvarsbygg legger an til en bred faglig drøfting om dette.

 

Bilder

Image "1.JPG" without description

Rosenkrantztårnet er en markant del av Bergenhus og har høy symbolverdi.

 

Image "2.JPG" without description

Fugene er spekket med sementholdig mørtel som sperrer fukt inne. Pinningsstein ligger dels som utstikkende vannhyller i muren.

 

Image "3.JPG" without description

Ulike typer reparasjonsmørtel fra siste del av 1900-tallet. Nedbrutt mørtel og gode vekstforhold for rødlistearten murburkne.

 

Image "4.JPG" without description

Enkelte pinningsstein er satt på høykant og er løse.

 

Image "5.JPG" without description

I vindussmygene løsner mørtel i store biter. Lekkasjer er tidligere forsøkt tettet med silikonfuger.

 

Image "6.JPG" without description

En yppig skulptur fra 1563. Det ene brystet er reparert og festet med jernbolt, trolig på 1800-tallet. Rustsprengning gir sprekker i steinen.

 

Image "7.JPG" without description

Klebersteinsomramningene har gipsutfellinger i form av sorte skorper. Enkelte skulpturer er sterkt forvitret.

 

Image "8.JPG" without description

Mange steder kommer fritt vann ut av muren. Dette tyder på at vann renner ovenfra og ned i murverket.

 

Image "9.JPG" without description

De flotte jernvinduene fra 1848 har store rustskader.

 

Image "10.JPG" without description

Rundt det skifertekte saltaket går en vektergang. Alt tyder på at denne har lekkasjer.

 

Image "11.JPG" without description

Under vektergangen er det store kalkutfellinger i muren, noe som tyder på fuktgjennomgang.

Fant du det du lette etter?