Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0004

Bygningen ble oppført i 1724 som vakthus for festningsvakten og kort etter også benyttet som slaveri. Den ligger plassert i nærheten av festningsbroen, på indre festning. Ved oppførelsen var bygningen vesentlig mindre enn i dag, med høyt valmtak og en ark på søndre gavl. Det skal opprinnelig ha stått tynt slettpusset i rød oker kalkmaling. I 1855 gjennomgikk huset en omfattende fasadeendring, hvor den fikk sitt nåværende utseende som en enkel, senklassisistisk bygning. Det har på 2000-tallet gjennomgått en stor rehabilitering av både eksteriør og interiør. Huset blir i dag benyttet til kontorer.

Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddsteinsgrunnmur. Hele grunnmuren mot øst (østveggen er bygningens eldste) består av flathugget kvader, trolig fra nedrevne middelalderske monumentalbygninger enten på Hovedøya eller i Gamlebyen. Sokkelen har i dag blottlagte natursteiner på syd- og østvegg, mens de øvrige to veggene er pusset og malt grå. I grunnmuren innmurt skulpterte sandstener, ant. fra Hannibal Sehesteds aldri fullførte festningsport fra 1600-tallet.
Bæresystem Konstruksjonen er reist i massiv teglmur med naturstein i grunnmur/ sokkel. Flere av disse natursteinene er gjenbrukte materialer. Trebjelkelag i etasjeskiller.
Vegger 1 1/2 steins pusset og malt teglsteinsmur delvis kvaderpusset og med forhøyete gavler. Tykkelsen på de eldste kjellerveggene er synlige der veggen er gjennombrutt i forbindelse med byggingen av kjelleren under utvidelsen mot vest. Portalstein fra middelalderen kan sees flere steder. På langveggene mot øst og vest har bygningen i dag enkle dekorelementer i form av profilert trekning under gesims og enkel trekning som markering av etasjeskille. Gavlveggene mot nord og syd har ingen trekninger eller annen form for utsmykning.
Vinduer Toramsvinduer med tre glass i rammen. Takvinduer. Over hvert av vinduene på langveggene i første etasje er det to små mesaninvinduer over etasjeskiller. På vestveggen er disse i dag forblendet. Vinduene i 1.etasje har vanlige 1800-talls dimensjoner, mens vindusåpningene i gavlpartienes 2. etasje ble utvidet i 1967, og har bredere dimensjoner. Vinduskarmer på østveggen antas å være fra midten av 1800-tallet. Vinduskarmer i gavlene og alle vindusrammer er av nyere dato. Rundt vinduene på fasaden mot øst er det buede trekninger i overkant av vinduene med vertikale bånd som avsluttes ved sokkel.
Dører Hoveddøren mot øst er en tofløyet fyllingsdør med vindusfelt og buet avslutning. Døren antas å være fra midten av 1800-tallet. Stenplate over hovedinngangsdør med Fredrik 4'S monogram, «1724» og «1855». Den eldste dateringen stammer fra bygningens oppførelse, mens den yngste dateringen stammer fra husets ombygging i 1855.
Tak Saltak tekket med enkeltkrum tegltakstein.
Piper Fire teglsteinspiper
Trapper, balkonger etc. Hjørnekvadrene og de to steinene med løvehoder som flankerer inngangstrappen er rester av den aldri oppførte praktportal fra Hannibal Sehesteds tid ca. 1650.
Annet
Inventaropplysninger
Inventarnavn Hoved Corps de Garde/Gamle hovedvakt og slaveri
Inventarnummer 0004
Byggeår 1724
Opprinnelig bruk Vakt
Nåværende bruk Kontorer
Ant. etg. 1,50
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør: Hele. Interiør: Alle rom i 1. etasje mot øst, inkl. gang, trapperom og rom i midten mot sør (rom 102), synlige og skjulte bevarte opprinnelige dører, himlinger, paneler og listverk fra 1800-tallet
Vernebegrunnelse Proporsjoner fra 1700–1800 tall, eksteriørutforming forøvrig fra 1855 inkl. dører og de fleste vinduer. Eldre strukturer innv. forholdsvis godt bevart. Synlig utmurt bindingsverk i gang 1.etg. antagelig fra første byggeperiode. Deler som bør sikres ved fredning:

1724
Oppført som vakthus for festningsvakten og kort etter også benyttet som slaveri. Ved oppførelsen var bygningen vesentlig mindre enn idag, opprinnelig avgrensning kan avleses i murverket (jfr. beskrivelse). Bygningen hadde høyt valmtak og en ark på søndre gavl. Veggene synes opprinnelig å ha vært tynt slettpusset og påført et lag rød oker kalkmaling, fortolket som NCS 3050-Y30R/ 4030-Y30R. Ovenpå dette første kalkmalingslaget ble det i ettertid påført en (siden borthugget) tynn kalkpuss med flere malingslag i lyse sandsteinsfarger som varm grå, gulhvit og beige. Disse malingslagene er alle oljebaserte, og stammer alle fra perioden 1724–1855. Det opprinnelige kalkmalingslaget synes å ha vært det eneste. Sokkelen var sannsynligvis også pusset, og de eldste funnene av sokkelpuss kan være fra samme periode som de eldste funnene på vegglivet. Direkte på den eldste sokkelpussen ble det i 2006 registrert et tynt hvitt oljemalinglag som trolig har vært grunning, deretter et gråsort lag oljemaling fortolket som NCS 8010-R90B. Dette laget var senere blitt overmalt med blålig rød oljemaling. Utover den eldste overflatebehandlingen viste det seg umulig å knytte sokkelfarger til veggfarger fra bygningens første tid.
1820
Bygningen utvidet mot vest, gavlveggene og taket ble vesentlig endret. Omgjort til bolig for overgevaldigeren og til marketenteri og sykehus for slavene.
1842 - 1862
Omtalt som bolig for overgevaldiger og spisemester, senere inspektør og verksmester.
1855
Fasaden fikk sin nåværende utforming. Antagelig stammer vinduenes plassering, østfasadens trekninger og omramninger, samt avtrapping av gavlene fra denne ombyggingen. Ved farveundersøkelse av bygningen i 2006 ble det lagt til grunn at 1700-talls- og tidlig 1800-tallsoverflatene ble fjernet ved denne ombyggingen, idet disse overflatebehandlingene bare kan påvises som spor, og merker etter mekanisk nedhugging er tydelig. Denne overflaten ble så påført en tykkere slettpuss i 1855, tydelig brettskurt eller filset, og med en helt slett overflate. Pussen er bygd opp i tre sjikt, og er bortimot 15 mm tykk. Direkte på pussen ligger et hvitt tynt lag. Dette har ingen tydelig overflate, og er derfor trolig kun lagt på som en seis, metting av pussen. Direkte på laget ligger en varm lys grå oljemaling, NCS 1002-Y. Dette må antas å være fargen bygningen stod i etter ompussingen i 1855. Fargen gjenfinnes som første malingslag på gesims og detaljeringer. Siden er dette blitt blitt overmalt med mange lyse oljemalingslag lett pigmentert i brent oker, blått og sort. Dette gir nyanser i grått, gulbeige og gråbeige. Sokkelen ble, antagelig i forbindelse med ombyggingen i 1855, påført en bindemiddelsterk puss. Pussen er relativt tykk, bygd i flere sjikt oppimot 20 mm. Den er slett i overflaten og er buet avsluttet mot vegglivet i overkant. På denne pussen ligger et hvitt oljelag, antagelig grunningslag for et rødbrunt oljemalingslag, tolket som NCS 5010-Y50R. Dette er en imitasjon av granittfarge, og er en svært vanlig sokkelfarge i denne perioden. Dette laget er senere påført flere brunrøde og grå oljemalingslag. Vinduene er i stor grad fra etter denne perioden, men vindusrammene på østveggen må antas å være fra midten av 1800-tallet. Eldste fargelag på disse rammene er en relativt mørk brun farge, tolket som NCS 7010-Y50R. Døren er for nedskrapet til at det har vært mulig å påvise eldre fargelag.
1948
Ombygget til vertikaldelt firemannsbolig
1963
Ominnredet til kontorer
1966
Akershus slotts terrengkomité foreslo at bygningen skulle tilbakeføres til sitt opprinnelige utseende fra 1724. Komiteen la frem en skisse for tilbakeføring laget av arkitekt Bernt Heiberg. Den viste bygningen malt rød oker og med arker i det valmede taket mot nord og syd. Forslaget ble imidlertid nedstemt, og endringene — som ble iverksatt året etter — ble begrenset til utvidelse av vindusåpninger på gavlveggene.
1967 - 1968
Restaurert v/arkitekt Ola Kielland-Lund. Utvidelse av vindusåpninger i gavlpartienes 2. etasje. Inngangsdørens sluttstein med monogram ble fargeundersøkt, og den opprinnelige fargesettingen ble rekonstruert. I 1968 ble fasadene delvis ompusset, spesielt gavlveggene og nedre deler av øst- og vestvegg. Det ble benyttet en sementrik KC-puss. Pussen ble i 2006 konstatert å bære tre fargelag, to lag gul oker etterfulgt av et lys gult fargelag.
1983
Pusskader utbedret og glassfiberduk lagt på alle vegger, forseglet med en tett maling. Veggene ble malt i en varm lys gråfarge, mens detaljeringer ble malt hvite. Vinduer og dør ble malt mørk brune. Sokkelen mot syd ble, trolig for første gang, blottlagt for puss. Senere ble veggene malt i en kald, lys gråtone med hvite detaljeringer. Begge disse sjiktene var diffusjonstette, plastbaserte murmalinger.
2006 - 2007
Etter å ha vært i bruk som kontor i en årrekke, hadde bygningen stått tom i et par år etter konstatering av muggsopp som opphav til dårlig inneklima. I forbindelse med tilrettelegging for ny bruk (vaktlokaler og forlegning for Hans Majestets Kongens Garde og kontorer for Forsvarets Stabsmusikkorps) ble bygningen rehabilitert, både eksteriørt og interiørt. Arkitekt: 4 B Arkitekter AS. Muggproblematikk nødvendiggjorde riving av hele gulvet mellom 1. etasje og kjeller (utenom bjelkelaget). Også deler av innvendig kledning mot yttervegg i 1. etasje ble åpnet for inspeksjon av muggdannelse. Sopp- og råteangrep på gulvbjelkene ble utbedret og gulvet (med ny cellulosefiberisolasjon) ble bygget opp igjen. De innvendige endringer som tilretteleggingen for ny bruk innebar, ble vurdert å ikke berøre opprinnelige deler fra bygningens eldste tid, og derfor godkjent. Bl.a. ble det godkjent en ny døråpning mellom rom 104 og 105, i den del av bygget som er fra 1855. [200600708-5] En hovedutfordring var å installere ventilasjonanlegg i bygningen. Tre alternativer var aktuelle: A) Inntak/avkast i takflate; B) ventilasjonspiper som erstatning for eksisterende skorstener; C) nye, lave ventilasjonspiper mellom skorsteiner og møne. Alternativ B ble valgt fordi dette ga de minst omfattende omfattende inngrepene i bygningen og fordi man mente det totalt sett ville gi fasaden et ryddigere uttrykk. Dette lot seg imidlertid ikke realisere pga for liten plass mellom loftsgulv og yttertak. Løsningen ble å rive eksisterende skorstener, og trekke ventilasjonsoppstikkene noe nærmere mønet. Dermed var vestre takflate intakt mht antall elementer og plassering, mens de eldre pipene på den mest synlige østfasaden, ble bevart. Ettersom loftet ble brukt som føringsvei for ventilasjonskanaler, medførte varmeavgivelse mot yttertak øket risiko for kondensdannelse og bygningsskader. Det ble derfor anbefalt å isolere loftsrommet med mineralullisolasjon i sperresjiktet, opp mot gammel taktro, underkledd med gipsplater. Etableringen av varmt loft innebar at takutluftingen måtte flyttes til oversiden av eksisterende taktro. Dette innebar at tegltaket måtte heves ca. 7 cm. For å øke brannmotstanden i himlingen mellom vindfang og trapp, ble vekselpanelet påført brannhemmende maling som så ble overmalt med tradisjonell maling. For å tilfredsstille brannkravene ble de mange 1800-tallsdørene i 2. etasje ensidig platekledd, mot det rommet som ble ansett å ha minst bevaringsverdi. Der dørene vender mot trapperom/hovedkorridor ble de bevart uendret mot fellesareal. [brev fra RA 200600708-9] Videre ble det etablert sprinkling med vanntåkeanlegg.
2008
Rehabiliteringen fullført til en totalkostnad på 19,6 millioner; 4,8 millioner kroner utover godkjent kostnadsramme. Dette ledet til en omfattende revisjon av Forsvarsbyggs kontrakts- og rapporteringsrutiner.
2009
Regjeringens tiltakspakke gjorde det mulig å gå i gang med en gjennomgripende rehabilitering av bygningens utvendige vegger. Disse hadde et omfattende skadebilde, noe ikke minst 80-tallets fasadebehandling hadde bidratt til: Sementholdig pussmørtel, armert med glassfibervev og diffusjonstett maling hadde hindret murverket i å puste og dermed gitt dårlig inneklima, og sammen med en uheldig utforming av avdekningsbeslag over gavlvegg gitt omfattende fukt- og frostskader: En rekke sprekkdannelser i overflaten, utfall av puss/murstein i gesims og fuktskader rundt takrenner og nedløp. Generelt hadde hjørnene i gavlpartiene store skader og betydelige materialbortfall, mens veggflatene stod bedre. De største puss-skadene fantes på vestveggen, synlige i sterkt fuktbelastede områder: rundt vannkran, defekte nedløp og takrenner. En del bompartier, krakeleringer og sprekker (spesielt sydveggen). Spesielt sydveggen hadde setninger, ikke minst grunnmuren i hjørnet mot sørvest. Over vinduene på vestveggen fantes rustflekker fra jernbjelker som dannet overdekninger over vinduene. NIKU anbefalte en farve- og materialmessig tilbakeføring til perioden etter 1855, siden bygningen har sitt hovedstilpreg fra denne tiden. Anbefalingen fra NIKU var å male veggene med en varm, lys grå linoljemaling, NCS 1002-Y. Ettersom sokkelen først i nyere tid delvis er blitt frilagt, ble det fremholdt som antikvarisk korrekt å slettpusse hele sokkelpartiet og male det opp i 1855-farven, en rødbrun linoljemaling NCS 5010-Y50R. Eventuelt kunne det vurderes å la sokkelens dekor- og kvaderstein på øst- og sydveggene forbli upusset. Mur-Sentret anbefalte imidlertid prinsipalt en 1. komponent silikatmaling, eller en ekte silikonhartsmaling dersom underlaget er av en slik art at dette er påkrevet; subsidiært, «dersom det etter Nasjonale Festningsverkers syn bør foretas en oppgradering av fasaden utover ordinært vedlikeholdsbehov», nedhugging av all flatepuss, ompussing med ny kalkpuss som så kan males med ren kalkmaling. Alle fasader ble rehabilitert. Fra et antikvarisk ståsted var det ønskelig å bevare mest mulig gammel puss, men det var vanskelig å fjerne 80-tallets fasadebehandling uten å påføre underliggende pusslag store skader. Fasadebehandlingen hadde også påført underlaget partielt så store skader at full nedhugging ble ansett uomgjengelig. Murarbeidene innebar derfor nedhugging til ren tegl, rensing og nødvendig utkrassing samt refuging og trestegs utmuring tilbake til originalt veggliv. Det ble benyttet NHL hydraulisk kalkmørtel frem til finpusset flate. NHL 3,5 Grov ble brukt til refuging og murverk; NHL 3,5 Fin ble brukt til fintrekking av fasader og trekninger, mens NHL 5 ble brukt til sokler og naturstein. Murte flater ble malt med St.Astier kalkmaling farvekode 338. Vinduer og dører ble malt med Jotun Varig linoljemaling etter resept hp-16,5 rb-143, ss-128s.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?