Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0010 / Seksjon 1

Bygningen ble oppført i 1751, opprinnelig som proviantmagasin. Den ligger plassert i forlengelse av fengselskirken på indre festningsområde. Huset bærer preg av ombyggingene til slaveri og fengsel på 1800-tallet og senere til kontorer og undervisningslokaler i 1952. Lille provianthus er en teglsteinsbygning, pusset og malt, med saltak, forhøyede gavler og hovedsakelig toramsvinduer. I dag benyttes bygningen til undervisning og kontorer.

Inventaropplysninger
Inventarnavn Lille provianthus/Østre kornmag/Nordre straffeanst.
Inventarnummer 0010
Byggeår 1751
Opprinnelig bruk Proviantmagasin
Nåværende bruk Undervisning/ Kontorer
Ant. etg. 3
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør: Hele. Interiør: Innvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner i hele bygget, trapperom med ståltrapper. Celleavdeling i 4. et. østfløy i sin helhet, rom 410-421
Vernebegrunnelse Gammel magasinbygning, nå preget av utbyggingene til fengsel ca. 1840–1903 og sterkt preget av ombygging til kontorer og undervisningslokaler i 1952.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddsteinsgrunnmur delvis med sokkelgesims av huggen granitt.
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon. Etasjeskiller av trebjelkelag.
Vegger Teglveggene er murt i tosteins løperforband, pusset og malt. Forhøyete gavler. De eldste delene har bruddsteinsgrunnmur som er pusset og malt, søndre tverrfløy har fremhevet sokkel av rød tegl, pusset og malt. Nordre tverrfløy har granittsokkel. Den eldste delen av bygningen, dvs. de to første etasjene av vestfasaden unntatt den nordligste delen (fire siste vinduer) samt de to første etasjene av østfasaden unntatt vegg 3, er forsterket med jernankre. Også vegg 5 er forsterket med tre jernankre.
Vinduer I hovedsak toramsvinduer med to glass i rammen.
Dører Tredører. En utgangsdør fra fengselstiden i østre ende av nordre tverrfløy og en i 2.etg. i østre ende av søndre tverrfløy. Gjenmurte luker fra proviantmagasintiden markert i murpussen på vestre fasade i forbindelse med reparasjoner i 1981.
Tak Saltak tekket med tegltakstein.
Piper En teglsteinspipe.
Annet Bygningen har pga sine to tverrfløyer mot øst et stort antall fasader, som betegnes slik: Vegg 1: vestfasade Vegg 2: nordgavl Vegg 3: østfasade nord for nordre tverrfløy Vegg 4: nordfasade, nordre tverrfløy Vegg 5: gavlvegg, nordre tverrfløy Vegg 6: sørfasade, nordre tverrfløy Vegg 7: østfasade mellom tverrfløyene Vegg 8: nordfasade, søndre tverrfløy Vegg 9: gavlvegg, søndre tverrfløy Vegg 10: sørfasade, søndre tverrfløy Vegg 11: østfasade, mellom søndre tverrfløy og Fengselskirken.

1751
Første byggetrinn. Oppført på bruddsteinsmur i to etasjer med loft og valmtak, lengde ca. 48 m og bredde ca. 10 m. Brukt som kornmagasin.
1833 - 1834
Ominnredet til arbeidsanstalt for slaveriet. Slavelokaler i 6 store rom fordelt på 1., 2. og lofts-etasjen
1838
Loftet omdannet til to arbeidsrom
1840
Tilbygget søndre tverrfløy mot øst i 2 etasjer, hovedsaklig med arbeidsrom
1851
Maskinhuset bygget inntil søndre tverrfløy, og utvidet i 1867–68. Nå hadde Akershus Landsfengsel overtatt og bygningen ble brukt til arbeidsanstalt.
1887
Forlenget mot nord og påbygget en etasje
1895
Brannsikret med bl.a. jerntrapper, i hovedfløyen innredet 24 åtte- til timannsrom og fire store arbeidsrom
1902 - 1903
Tilbygget nordre tverrfløy mot øst med 2 timannsrom i hver etg. og 10 celler på loftet
1952
Ombygget til kontorer og undervisningslokaler for den militære høyskole.
1999
Ombygget til kontorer for Forsvarets skolesenter. Kun langfasaden mot vest ble rehabilitert i denne forbindelse. Veggen ble hugget fri for puss og ble påført en ren kalkpuss og kalkhvittet.
2009
Bygningen ble utvendig rehabilitert, av flere årsaker: Betydelige pusskader var registrert; store partier stod med manglende puss, helt løs puss og bom, og det var skader på sokkel. Det ble også påvist oppsprekking og bom rundt jerndragere over vinduer, gesimsen var partielt i dårlig forfatning, og puss påført glassfiberstrie og plastmaling ga grunn til å frykte skjult skadeutvikling. Også betydelige fuktskader langs takrenner og nedløp. Fukt hadde flere steder trukket inn i bygget; spesielt den søndre tverrfløyen ble karakterisert som meget sterkt skadet, med store fuktrelaterte skader. I veggene 10 og 11 hadde skadene gått inn i muren i vegg og gjort rommene innenfor uegnet til kontorlokaler. Dessuten var vinduer også i sterkt behov av rehabilitering, med bl.a. påviste råteskader, og bygget fremstod som uensartet etter den partielle rehabiliteringen i 1999. Rehabiliteringen bestod i følgende tiltak (fasadebesifring: jfr. beskrivelse): På veggene 2, 3, 4, 5 og 6 ble maling fjernet kjemisk og skadede partier utbedret. På veggene 7, 8, 9, 10 og 11 ble all puss nedhugget og ny kalkpuss påført. På de tre siste veggene måtte det i tillegg utbedres partier med manglende fuger og utfalt stein. Murarbeidene innebar nødvendig utkrassing samt refuging og trestegs utmuring tilbake til originalt veggliv. Det ble benyttet NHL hydraulisk kalkmørtel frem til finpusset flate. NHL 3,5 Grov ble brukt til refuging og murverk; NHL 3,5 Fin ble brukt til fintrekking av fasader og trekninger, mens NHL 5 ble brukt til sokler og naturstein. Reparasjonstegl var av type Oscarsborg. Alle utvendige veggflater ble malt hvite, slik vestfasaden ble i 1999. Det ble benyttet St.Astier kalkmaling, mens murankre ble malt med sort Jotun Bengalack. Samtlige sålebenkbeslag (på 180 vinduer) ble skiftet, det samme gjaldt takrenner og nedløp. Alt ble utført i sink (Rheinzink). Samtlige vinduer i fasadene, endel med dypråteskader, ble utbedret. Vinduene ble malt med Jotun Vari linoljemaling NCS S5040-Y80R. Taket, hvor fukt trengt inn ved enkelte takvinduer og i innvendig veggliv under himling, ble omlagt med gjenbruk og supplering av gammel takstein. Takvinduer ble utskiftet til Velux-vinduer som i sprosseinndeling og avstandsvirkning motsvarer gamle støpejernsvinduer. Dette siste var primært estetisk begrunnet. Interiørt måtte det utføres reparasjonsarbeider i de rommene som hadde vært utsatt for fuktgjennomtrengning, 134 og 234. I rom 134 måtte all puss nedhogges og bygges opp på nytt.
2011
Deler av natursteinssokkelens pussoverflate hogget vekk for å hindre fuktoppsug i pussen.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?