Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0014

Oppført i 1759 som militært bakeri med 4 bakerovner og 4 tørkeovner i 1. etasje, og 4 håndmøller på loftet. Ombygget på 1800-tallet til fengselslokaler. Bygningen ligger plassert rett ovenfor kornmagasinet (0008) på indre festningsområde. Det er en gammel bruksbygning med omskiftlig historie og mange endringer der alle faser kan spores. Bygningen er oppført i teglstein, pusset og malt, toramsvinduer med smårutete glass og valmet tak med tegltakstein.

Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddsteinsgrunnmur med murte hvelv.
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon. Trebjelkelag.
Vegger 2 steins pusset og malt teglsteinsmur.
Vinduer Toramsvinduer med smårutete glass. Trerams og krysspostvinduer.
Dører Tofløyet fyllingsdør med smårutete vindusfelt. Utgangsdør med vinduer i nordre dels (kontorbygningens) vestfasade.
Tak Valmet tak mot syd, tekket med enkeltkrum tegltakstein.
Piper To teglsteinspiper
Annet Bygningens irregulære grunnplan gir den et stort antall fasader: Vegg 1: østfasade, tilbygg Vegg 2: østfasade Vegg 3: sørgavl Vegg 4: del av gammel vestvegg Vegg 5: sørvegg, utbygg i bakerietVegg 6: vestvegg, utbygg i bakeriet.Vegg 7: nordvegg, utbygg i bakeriet Vegg 8: vestfasade, tilbygg og litt av vestveggen fra det eldste bygget. (Vegg 9: liten nordgavl over tak på nabobygg).
Inventaropplysninger
Inventarnavn Det nye bakerhus og Landsfengslets kontorbygning
Inventarnummer 0014
Byggeår 1759
Opprinnelig bruk Bakeri
Nåværende bruk Kontor/ Undervisning
Ant. etg. 2
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør: Hele. Interiør i søndre del: Jerntrapp, hovedstruktur fra eldste periode med bl.a. bakerovnsåpninger og bærestolpesystem fra 1902, eldre paneler. Interiør i nordre del: Opprinnelig hovedstruktur, faspaneler og synlig og skjult eldre belistning på vegger og himlinger.
Vernebegrunnelse Gammel bruksbygning med omskiftlig historie og mange endringer der alle faser fremdeles kan spores.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddsteinsgrunnmur med murte hvelv
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon. Trebjelkelag
Vegger 2 steins pusset og malt teglsteinsmur. Utgangsdør med vinduer i nordre dels (kontorbygningens) vestfasade
Vinduer Toramsvinduer med smårutete glass. Trerams og krysspostvinduer
Dører Tofløyet fyllingsdør med smårutete vindusfelt
Tak Valmet tak mot syd, tekket med enkeltkrum tegltakstein
Piper To teglsteinspiper

1757 - 1759
Oppført som militært bakeri med 4 bakerovner og 4 tørkeovner i 1.etg. og 4 håndmøller på loftet. Erstattet en gammel bakeribygning ved 0004 som ble revet.
1862
Tydeligvis ominnredet for også å romme bl.a. fengselets marketenteri
1881
Fengselets kontorbygning tilbygget mot nord. Nordre del av bakeribygningen inngikk i nybygget. Bibliotek og lærerkontor hadde inngang fra luftegård i øst, kontorene fra veien i vest. Utvidelsen mot nord innebar trolig fjerning av valmet takflate mot nord på den eldste delen av bygningen (bakeridelen). Brannveggen ble også flyttet innover i det gamle bakeriet slik at tilbygget og de nordligste delene av den eldste bygningen danner en ny enhetlig bygning. Mot vest sees dette godt i fasaden. Taket er lagt som ett tak i den tilbygde delen.
1902
Bakeribygningen innredet til fengselsverksteder. Nytt innvendig bærestolpesystem, himling i 2.etg. løftet, ny jerntrapp
1946 - 1948
Søndre del innredet til gardevakt, med arrester i bakbygning.
1954
Kontorbygningen ominnredet
1958
Salen i bakeribygningens 2.etg. innredet til kontorer
1962 - 1978
Kontorer for Hærmuseet i bakeribygningen
1980
1.etg. i bakeribygningen delvis restaurert med markering av bakerovnskonstruksjoner i innv. mur og frilegging av trekonstruksjoner fra 1902 samt en del også fra tidligere epoke (1759?)
1980 - 1990
Utvendig ble vestfasaden på tilbygget påført en ny sementliknende puss før 1980. Flere vegger ble påført en strie på 1980-tallet. Det er utført en del større partielle reparasjoner på østveggen antagelig samtidig med istandsettingsarbeidene ble utført på bygning 10 og 13 i 1999.
1999
Innvendig oppusset og ombygget for Forsvarets skolesenter. Arkitekt: 4 B Arkitekter AS. Opprinnelig bakerovnsstruktur ble søkt tydeliggjort og omfortolket i planløsningen, noe som særlig kan sees i trapperommet.
2006
Mur-Sentret gjennomførte en tilstandsvurdering av bygningens utvendige flater som innspill til et forprosjekt. Det ble konstatert bruk av glassfiberstrie på flere veggflater, sementholdige pussmørtler og tette, organiske malinger. For vegg 1, 2, 5, 6 og 7 (jfr. beskrivelse) ble det anbefalt kjemisk malingsfjerning, fjerning av strie og utbedring av skadete partier, mens det for vegg 3, 4 og 9 ble anbefalt å beholde så mye som mulig av opprinnelig puss ved kjemisk malingsfjerning og utbedring av skadete partier. For vegg 8 ble det anbefalt å fjerne gammel sementpuss ved sandblåsing, evt. bare å fjerne maling, for så å utbedre skader i mur, gesims og trekninger. Frilagte flater ble anbefalt pusset med kalkmørtel og malt med kalkmaling. Samtlige takrenner og nedløp ble anbefalt utskiftet. En rapport fra A.L. Høyer konstaterte omfattende vedlikeholdsbehov for dører og vinduer, samt behov for utskiftning av mange gamle takrenner og beslag.
2009
Forsvarsdepartementet godkjente rehabiliteringsprosjektet som del av ekstraordinære vedlikeholdstiltak på festningsverkene («post 46-bevilgning»). Prosjektet, som ble utført samme år, omfattet rehabilitering av alle fasader, utskifting av samtlige vindusbeslag samt eldre takrenner og nedløp, utskiftning av dårlig takstein og utbedring av dører og ca. 50 vinduer på verksted. Murarbeidene innebar nedhugging til ren tegl der dette var nødvendig, rensing og nødvendig utkrassing samt refuging og trestegs utmuring tilbake til originalt veggliv. Det ble benyttet NHL hydraulisk kalkmørtel frem til finpusset flate. NHL 3,5 Grov ble brukt til refuging og murverk; NHL 3,5 Fin ble brukt til fintrekking av fasader og trekninger, mens NHL 5 ble brukt til sokler og naturstein. Bygningens eldre og nyere deler fikk differensiert overflatebehandling: På 1700-tallsdelen ble veggene malt med St.Astier kalkmaling med farvekode 341, vinduer/dører ble malt med Jotun Vari linoljemaling med farvekode NCS 4550¬-Y60R, mens murankre ble sluttbehandlet med sort Jotun Bengalack. På 1800-tallsdelen ble veggene malt med St.Astier kalkmaling med farvekode 347, vinduer/dører med Jotun Vari linoljemaling resept hp-16,5 rb-143, ss-128s, mens murankrene ble sluttbehandlet med sort Jotun Bengalack. Farveholdningen på 1700-tallsdelen samsvarte med bygning 8.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?