Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0043

Oppført i 1828 som ridehus / ekserserhus, beliggende i vestre del av ytre festning, parallelt med "Det nye ridehus" (inv. Nr. 0044). Ridehuset består av en bærende teglsteinskonstruksjon, pusset og malt, med utvendig valmtak av tegl som understøttes av en frittbærende, spissbuet hvelvkonstruksjon på innsiden. Det er en velformet empirebygning i monumentale former. Den er godt bevart i sin hovedstruktur, hvor teaterinnredningen er tilpasset opprinnelige vegger og konstruksjoner.

Inventaropplysninger
Inventarnavn Det kongelige ridehus/Det gamle ridehus
Inventarnummer 0043
Byggeår 1828
Arkitekt Michael Smith Arentz
Opprinnelig bruk Ridehus/ Ekserserhus
Nåværende bruk Teater
Ant. etg. 1
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør: Hele. Interiør: Opprinnelige og eldre deler av interiør med, takverk, himling, panel, brystning listverk og dører. Nyere amfi, scenerigg og kjeller inngår ikke
Vernebegrunnelse Velformet empirebygning i monumentale former. Godt bevart i sin hovedstruktur der teaterinnredningen er føyd inn innenfor oppr. vegger og konstruksjoner. Delvis vinduer av høy alder.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Fundamenter, grunnmur og pilarer av bruddstein, fundamentert dels på fjell og dels på tømmerflåter på leire. Kjeller av betong under en del av bygget. Øverste skift i grunnmuren består av hugne kvadre, mens det nedover i skiftene er enkelte kvadre sammen med bruddsten. Det er mest kalkstenskvadre, men også en del hård blågrå kleber av samme type som finnes i det gamle Oslos middelalderbyggverk. En rekke ulike huggeteknikker forekommer; finstrukturert skråhugging, undertiden med kantrand, prikkhugging, loddrett rifling. Enkelte stener er grovere hugget eller tuktet, dels med meisel og dels med øks. En hjørnesten av kalksten i nordøst har diagonalriller med ca 3,5 cm avstand. 55 cm fra østfasadens søndre lisene sitter to kleberkvadre som har spor etter en spissbuet blindbuefris av samme type som kjennes fra Hallvardskirken. Kvadrene er blitt avhugget til planet for bunnen i buefeltene. Hver av kvadrene er ca 34 cm høye og ca 70 cm lange. Spissbuene er 30 cm brede og høye og sitter med ca 8 cm avstand. Den ene kvaderen sitter riktig i muren, den andre er vendt opp-ned.
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon.
Vegger Tosteins pusset og malt teglsteinsvegg. Fasaden har hjørnekvadere og kvaderpusset brystning, enkel horisontal trekning i høyde med vinduspost og profilert gesims på alle fasader. Gesimsen er stedvis utbedret med jernarmering, uvisst når. Innvendig er kun sokkel/grunnmur synlig, da takkonstruksjonen starter langt nede på vegg. Sokkel av naturstein med innslag av tegl som er slemmet/grovpusset og malt. Innvendig side av gråsteinsmur/sokkel heller ca 15 cm utover. Ifølge et samtidig dokument i byarkivet er dette for at rytterens ben ikke skulle komme i klem når hesten rir langs veggen. Av samme dok. fremgår at det på innvendig side av sokkel var «innmurte plankelister hvorpå en glatthøvlet og gråmalt bordvegg var påspikret».
Vinduer 20 krysspostvinduer med smårutet glass og med et rundbuet smårutet enramsvindu over.
Dører Tre tofløyete labankporter med utvendige fyllinger og med et rundbuet smårutet enramsvindu over. Støpt jernplate over hovedinngang midt på østfasaden med Carl Johans kronete monogram og «1828»
Tak Bygningen har en dobbel takkonstruksjon: Utvendig valmtak tekket med gammel enkeltkrum teglstein, dette yttertakets sperrer (fra gesims til møne) understøttes av det innvendige taket, som består av underpanelte buesperrer. Dette gir en frittbærende, spissbuet hvelvkonstruksjon uten søylestillinger eller hanebjelker. En ark har båndtekking med stående stangfalser. Lukene i den innvendige takflaten er opprinnelige, og ble etablert for å lettere å kunne etterse taket hvis det skulle oppstå lekkasjer i yttertaket.
Annet Kjellergulvet har 30 cm pukk på eksisterende kultlag. Over ligger 3 cm påstøp, sperresjikt på 0.2 cm plast, 15 cm utstøpt leca, armeringsmatte og 10 cm armert betong. Inne i bygget er det et amfi av stål til teateret.

1960
Åtte små lufteluker i taket ble fjernet, og isteden ble det montert tre mindre luftehatter på takets østside samt flere store lufteluker for røykventilasjon i tilfelle brann, også disse på østsiden av mønet. [44+43 yttertak; i G:\NFV\Festningsdistrikt Sønnenfjelske\Festningsdistrikt Akershus\Akershus festning prosjekter\Bygn 43 44\til ra 21.12.06]
1978 - 1979
Refundamentering og istandsettelse for Riksteateret. Arkitekt 4 B Arkitekter AS. Innredet 2 prøve-/ teatersaler. Ved ombyggingen ble det under deler av bygningen etablert kjeller med garderober og teknisk rom. I tillegg ble det etablert kanalfremføringer langs ytterveggene i gulv og bygningen ble delvis omfundamentert på megapeler/pilarer til fjell. Gråsteinsmuren ble forsterket i nødvendig omfang. Tømmerflåter av osp var i «forbausende god tilstand» og ble fjernet i den utstrekning «de var i veien for omfundamenteringen.» Bygningens tre porter ble utskiftet (jfr. beskrivelse).
1981
Innredet 2 prøve-/ teatersaler for Riksteateret.
2003
Riksteatret flyttet ut av bygningen. Bygningen ble etter dette i flere år provisorisk brukt som øvingssal for FSMK (Forsvarets stabsmusikkorps). I et forslag til Helhetsplan for Akershus festning ble bygningen foreslått ombygget til permanent hovedsete for FSMK, med kombinert plenumsøvingssal og konsertsal, samt plass til øving for instrumentgrupper med spesielt høye krav til lydisolasjon og romakustikk. Bygningen var dessuten ment å skulle romme orkesterets lager-funksjoner og garderober.
2004
Gesimsen på østveggen nedhugget fra midtparti og nordover, grunnet omfattende fuktrelaterte skader. Trukket pånytt med kalkmørtel og malt med kalkmaling.
2005 - 2007
Det hadde lenge vært planlagt å etablere bygning 43 som hovedkvarter for Forsvarets Stabsmusikkorps (FSMK). Tidligere prosjektforslag for ombygging siktet mot å innpasse hele romprogrammet innenfor bygningen med bla etablering av nye kjellerarealer. Dette viste seg å være for omfattende i praksis og svært kostnadskrevende med estimater på 85-110 millioner. Et nytt prosjektforslag fra 2005 la opp til en lavere utnyttelsesgrad i ridehuset, men ombygging av deler av bygning 39 for å innfri den resterende delen av romprogrammet. Det siste ble endret til å i stedet innrede øvingsrom i Bygn. 44 – Nye Ridehus. Forslaget innebar fjerning av eksisterende gulv i 1. etg. for å etablere nye fundamenter, flytende gulv i øverom, samt åpning ned til kjeller for ut- og inntransport i byggetiden. Det ble forutsatt total fjerning av eksisterende gulv og etablering av nytt betonggolv som underlag for bordgolv. Eksisterende vegger i betong og mur ble det gjennomgående forutsatt sårutbedring og silikatmaling. Eksisterende panelt innertak (hall-hvelving) ble forutsatt rengjort og malt med alkydoljemaling. Gamle inner-vindusrammer skulle beholdes, men pusses opp og utstyres med nytt glass for bedret lydisolasjon. Eksisterende tofløyede porter skulle pusses opp, og suppleres med innenforliggende dører for bedret isolasjon mot gatestøy mot fasade øst og nord. Enfløyet dør mot vest ble forutsatt byttet ut, åpningsmål skulle utvides til 120 cm for brannrømning. Inn i det rehabiliterte rommet skulle det så etableres tribune, to mezzaniner, publikumstoaletter, musikergarderober og øvingsrom. Bygningens pussfasader var på 1980-tallet blitt påført glassfiberduk og et tett, organisk malingsskikt. Dette hadde ført til at overflaten «krakellerer» med små riss. Antagelig hadde imidlertid den doble veggkonstruksjonen, med lite fukttransport gjennom yttervegg, forsinket skadeutviklingen, og umiddelbare tiltak ble ikke ansett påkrevd. Setningsskader var tilstede, men ikke i stort omfang: Bygningen har sprekker, riss og skjevheter som indikerer at det foregår bevegelser, kanhende pga alunskiferreaksjoner i områder hvor bygningen står på/nær fjell. Den utvendige delen av entreprisen ble etter dette begrenset til vindusrestaurering: Vinduene hadde endel skader med mindre råtepartier, særlig i rammenes nedre del samt sprosser i de nedre delene. Utvendig sålebenkbeslag var mekanisk skadet en rekke steder og hadde flere steder helling mot bunnkarm. Utvendig maling var nedbrutt og treverket oppsprukket. NIKUs farveundersøkelser konkluderte med at vinduene opprinnelig var malt grå (tilsv. NCS 3500-N). Denne farvesettingen ble gjenopptatt da vinduene ble restaurert, etter lang tid med brune vinduer. Vinduene står slik i påvente av at også veggene med trekninger rehabiliteres og i denne forbindelse endrer farveholdning. Forøvrig ble den utvendige istandsetting begrenset til rehabilitering av gesimsparti på fasade mot vest, som var ødelagt som følge av en defekt takrenne. Den innvendige istandsetting omfattet nedhugging av all puss, da denne i hovedsak var nyere, ikke homogen og hadde tildels omfattende skader, samt utskiftning av forvitret tegl. Sokkelen ble deretter pusset (kosterappet) med kalkpuss og kalket i en grå farve tilsvarende 4001-Y. Overliggende brystningsbord ble så malt med linoljemaling i tilnærmet samme farge som sokkel. Det ble lagt nytt tregulv som også ble malt. I august 2007 ble det besluttet at siden budsjettet for ridehusene 43 og 44 ikke gir rom for en fullverdig istandsettelse av fasade på hus 43, begrenses omfanget til midtre del av vestfasaden. Dette både fordi det er skader i gesims som må utbedres, og fordi det vil være uhensiktsmessig å gjennomføre fasaderehabilitering etter at glasstak mv mellom de to ridehusene er etablert. Dessuten vil arbeidene med dette feltet gi kunnskap om fasadens oppbygging og erfaringer som kan komme til nytte ved senere istandsettelse av hele fasaden. Arkitekter: 4 B Arkitekter AS for ny innredning, Arkitektskap AS for fasaderehabilitering og antikvarisk rådgivning.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?