Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0049

Oppført i 1858 på ytre festning, med retts-, ordre- og musikkværelser, lokaler for underoffiserskolene og høyskolen, og kontorlokaler for Kommandantskapet og Ingeniørbrigaden, samt to vaktmesterboliger. Det er en tidstypisk skolebygning i florentinske nyrenessanseformer, med godt bevart eksteriør. Pusset og malt teglsteinskonstruksjon, med grunnmur av huggen granitt.

Inventaropplysninger
Inventarnavn Skolebygningen
Inventarnummer 0049
Byggeår 1858
Arkitekt Schirmer og von Hanno
Opprinnelig bruk Undervisning/ Kontorer
Nåværende bruk Kontorer
Ant. etg. 3
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør: Hele. Interiør: Hovedstrukturer, trapperom, tre rom i sin helhet1. et. nordre ende. Opprinnelige /eldre stukkgesimser, rosetter, eldre fyllingsdører m/ synlige og skjulte bevarte opprinnelige, himlinger, brystningspaneler og listverk i alle hovedetasjer og mesanin.
Vernebegrunnelse Tidstypisk skolebygning i florentinske nyrenessanseformer. Godt bevart eksteriør med oppr. gedigne inngangsdører. Vinduer fornyet med oppr. hovedoppdeling. Innvendig delvis bevarte hovedstrukturer, med en del oppr. dører og listverk i 1. og 2.etg., også enkelte tak med gipsgesimser i 1.etg.'s nordre del. Rommene i meget stor grad oppdelt ved senere innredninger.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Fundamenter av bruddstein. Grunnmur av huggen granitt med kvaderpusset sokkel. Kjelleren har endel hvelvete rom. Gulvet her er støpt på kult, delvis belagt med tregulv og linoleum. Kjellerveggene er bruddsteins og teglsteinsmur.
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon. Armert betong.
Vegger 2 steins pusset og malt teglsteinsmur. 1.etasje er kvaderpusset opp til båndgesims. Siderisalittene har hjørnekvadre.
Vinduer Siderisalittene har seksrams krysspostvinduer med rundbuet avslutning og med to glass i rammen. Midtfløyens 1. etg. har treramsvinduer med og uten rundbuet avslutning. Midtfløyens 2. og 3. etg. har seksrams krysspostvinduer med to glass i rammen.
Dører Tofløyete, rikt utstyrte dører med kraftig forsenkete fyllinger og rundbuet trerams vindusfelt over. Lite tilbygg mot øst har tofløyet fyllingsdør.
Tak Valmtak tekket med enkeltkrum tegltakstein
Piper Seks teglsteinspiper
Annet Bygget har 3 etasjer samt en loftsetasje, en kjelleretasje og en mesaninetasje mellom 1. og 2.etasje.

1858 - 1860
Oppført med retts-, ordre- og musikkværelser, lokaler for underoffiserskolene og høyskolen, og kontorlokaler for Kommandantskapet og Ingeniørbrigaden, samt to vaktmesterboliger.
1910 - 1911
Vesentlig ominnredet til bruk for hærens offisersskoler med flytting av vegger og ny inngang fra øst.
1930 - 1940
Lokaler for Ingeniørvåpenets befalskole inkl. kaserne
1964
Delvis nyinnredet i kjeller, 3.etg. og loft
2002 - 2007
Stortinget vedtok i juni lokalisering av nytt ISL (integrert, strategisk ledelse)-bygg til Verkstedgården. Det ble forutsatt at eksisterende bygninger, herunder 0049, skulle inngå i prosjektet. (Utfyllende om prosjektet: jfr. katalog for bygning 61.) For Skolebygningen innebar prosjektet en omfattende rehabilitering og tilbakeføring, utført under ledelse av ØKAW arkitekter. Eksteriørt ble nyere, sementbasert puss med glassfiberarmering fjernet før kalkpuss ble påført. Bygningen ble malt med kalkmaling, farvesatt etter undersøkelser på stedet. Koblede trevinduer fra ca. 1960 var utført nær originalvinduene, og ble beholdt og utbedret. I innvendige varevinduer ble det innsatt isolerglass for bedre varmeisolasjon. De opprinnelige ytterdørene ble restaurert. Planløsningens opprinnelige klasseromsstruktur ble søkt tilbakeført. Nye birom og heis ble innpasset i en korridor mellom de to trapperommene som ble innført da bygningen ble ominnredet til kontorformål omkring 1890. Bruken av nedforede himlinger er redusert til et minimum. Eksisterende pipeløp supplert med nye vertikale kanaler i birom gjorde det mulig å fremføre balansert ventilasjon uten å bruke horisontale kanaler. For å gi korte føringsveier og minst mulig kanaltverrsnitt ble ventilasjonsrommene lagt til kjellere og loft. Nye sterk- og svakstrømsføringer ble lagt i dekkene, innpasset ved oppretting og oppforing av gulvene. Nye kontorskillevegger i gips ble skilt fra opprinnelige konstruksjoner med glassfelter. Skadet innvendig puss på vegger i rabitzhimling ble i hovedsak utbedret med kalkmørtel. Som basis for utvendig farvesetting tok NIKU ut prøver av bygningens sydfasade, det sydøstre hjørnet av østfasaden og vestfasaden. Prøver ble bare tatt ut fra de to øverste etasjene, siden sokkeletasjen allerede var avrenset for maling da undersøkelsene ble foretatt. Få farvelag ble funnet, og lite tidlig eller original puss. Det ble kun påvist antatt opprinnelige farvespor på vestveggens øvre gesimslist, der nederste kalkfarvelag var varmt sandstensfarvet. NIKU anså det på stilistisk grunnlag som sannsynlig at veggflatene hadde stått i samme sandsteinsfarge som på gesimslisten, og veggflatene over sokkel ble derfor malt opp i denne farven, NCS-karakterisert som 1506-Y38R. Den kvaderpussede sokkelen ble antatt å ha stått i en annen valør/nyanse enn veggflatene for øvrig. Etter å ha vurdert flere alternativer ble sokkelen farvesatt med en varm, rødlig beige NCS 1505-YY40R. Vinduene ble utvendig malt med brent umbra linoljemaling NCS 8005-Y30R. Innvendige pussede og platekledte vegger ble generelt behandlet med matt vannbasert emulsjonsmaling NCS S 3060-Y70R. Veggene i trapperommene ble malt med linoljemaling. Generelt gjaldt for innvendige flater i treverk, at de ble behandlet «moderne» opp til toppstrøk, som ble utført i linoljemaling. Foruten trapperommene ble tre rom i bygningen, rom 49.300, 49.301 og 49.332 (de såkalte antikvariske rom), tilbakeført til nær opprinnelig utførelse. For de to førstnevnte innebar dette at veggen mellom rommene — som var slått sammen til ett — kom opp igjen, at gamle bygningsdeler som brystning, brystningslist, gesimslist og gerikt ble supplert, og at den farveholdning rommene hadde da eksisterende gesimslist og takrosetter kom til, ble gjenopprettet. Dette innebar at himling, gesimslist og rosett ble malt med gulhvit limfarve, veggene med lys rosa limfarve, mens brystning, dør og vindussmyg fikk en lys rødbeige ådring. Rom 49.332 ble tilbakeført til en litt senere periode, ettersom gesimslisten her var blitt montert senere enn i de nettopp nevnte rommene. Her ble himling og gesimslist malt med gulhvit limfarve, veggene med lys rosa linoljemaling, mens treverket ble malt i en gul oker med linoljemaling. Takflaten i bygning 0049 var preget av store overlysvinduer fra 1950- og 70-tallet som hadde ulik plassering over risalittfløyene i hver ende av bygningen. Disse ble ansett å redusere bygningens arkitektoniske verdi. Da to store, eldre støpejernsvinduer ble funnet lagret på loftet, ble disse restaurert for gjeninnsetting i takflaten. De ble isolert ved hjelp av innvendige varevinduer. Samtidig ble sekundære takvinduer skiftet ut og erstattet av Velux-vinduer med samme form og sprosseinndeling som eldre støpejernsvinduer. Prosjektet innebar også utbedring av enkelte eldre støpejernsvinduer i takflaten. Bygningen ble tilsluttet det nye kontorbygget (0061) via et mellombygg som slutter inn mot sydveggen på 0049. Forbindelsen går over to etasjer, og tar i bruk gamle vindusåpninger som dører. Ved ferdigstillelsen i 2007 skrev Mari Hvattum om rehabiliteringen: «I Skolebygningen har kontrast og lesbarhet vært mindre av et poeng [enn i Verkstedbygningen]. Også her er himlinger og overflater omhyggelig tilbakeført, og fargesettingen speiler 1860-tallets palett, avdekket gjennom en nitid fargearkeologi. Det nordøstre risalitt-rommet i første etasje ble tilbakeført til 1890-tallets farger, som vitne om den store ombygningen som fant sted på dette tidspunkt. Første forsøk på fargesetting ga her imidlertid et så pass grelt resultat at det måtte gjøres om igjen — en påminnelse om at arkeologi alltid må gå sammen med skjønn når man velger tilbakeføring som strategi. Heldigvis har det ikke manglet skjønn i denne restaureringen, som på kløktig vis har klart å skape gode, moderne arbeidsplasser i en historisk bygning.»

Ingen treff

Fant du det du lette etter?