Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0053

Bygningen er oppført i 1891, med 14 værelser som kontorer for artilleriets verkstedsbygning (inv.nr. 52). Bygget fremstår i upusset rød tegl med hjørnekvadere utført i murpuss. Det er en tidstypisk historistisk bygning, med godt bevart eksteriør, og et interiør som i stor grad preges av tidligere ombygninger.

Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Fundamenter og grunnmur er av bruddstein. Grunnmuren har sokkelgesims av huggen granitt. Kjellergulvet er støpt på kult, og belagt med fliser. Kjellervegger av pusset og malt leca. Ved rehabiliteringen i 2004 ble bjelkelaget mellom kjeller og 1. etasje revet i sin helhet.
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon. Trebjelkelag
Vegger 2 steins fuget teglsteinsmur med hjørnekvadere utført i murpuss, og med profilert gesims i tegl.
Vinduer Firerams krysspostvinduer med ett- og to glass i rammen. Takarkene har enramsvinduer med ett glass.
Dører Tofløyet fyllingsdør med svakt buet enrams vindusfelt over.
Tak Valmtak tekket med enkeltkrum tegltakstein
Piper En teglsteinspipe
Inventaropplysninger
Inventarnavn Artilleriets kontorbygning
Inventarnummer 0053
Byggeår 1891
Opprinnelig bruk Kontorer
Nåværende bruk Kontorer
Ant. etg. 2
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør: Hele. Interiør ikke fredet.
Vernebegrunnelse Tidstypisk historistisk bygning i forholdsvis beherskede nyrenessanseformer. Godt bevart eksteriør, med nyere vinduer, ant. i oppr. former. Innvendig i stor grad bevart hovedstruktur, oppr. listverk, dører, brystpaneler og gipsete himlinger. Oppr. detaljer har i stor grad dannet mønster ved nyere oppussinger og romoppdelinger. Forholdsvis ny trapp.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Fundamenter og grunnmur er av bruddstein. Grunnmuren har sokkelgesims av huggen granitt. Kjellergulvet er støpt på kult, og belagt med fliser. Kjellervegger av pusset og malt leca.
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon. Trebjelkelag
Vegger 2 steins fuget teglsteinsmur med hjørnekvadere utført i murpuss, og med profilert gesims i tegl
Vinduer Firerams krysspostvinduer med ett- og to glass i rammen. Takarkene har enramsvinduer med ett glass
Dører Tofløyet fyllingsdør med svakt buet enrams vindusfelt over
Tak Valmtak tekket med enkeltkrum tegltakstein
Piper En teglsteinspipe

1936
Hvelv oppsatt i kjeller
1958
En del ominnredninger i etasjene og kontorinnredninger på loftet
1996
Oppusset og i bruk som kontorer for frivillige organisasjoner
1891 - 1892
Oppført med 14 værelser som kontorer for artilleriets verkstedsbygning (inv.nr. 52).
1910
Ominnredet til kontorer for Generalinspektøren for feltartilleriet, bl.a. ny trapp.
1917
En del ominnredninger.
2002
Stortinget vedtok i juni lokalisering av nytt ISL-bygg til Verkstedgården. (om prosessen: jfr. katalogen for 0061 Kontorbygg til inv. 0052 sør). Det ble forutsatt at eksisterende bygninger skulle inngå i prosjektet. Professor Mari Hvattum karakteriserer integreringen av bygning 53 som et godt eksempel på hvordan samspillet mellom den kulturminnefaglige ekspertgruppen og arkitektene fungerte: «Bygget representerte i utgangspunktet en hodepine. I tillegg til sine heller beskjedne arkitektoniske kvaliteter gjorde bygget det vanskelig å løse inngangsforhold og kommunikasjon i hele anlegget. Arkitektene foreslo riving, eventuelt flytting, noe som falt vernemyndighetene tungt for brystet. Etter arkitekturvernseminarene og en rekke skissealternativer konkluderte man med at bygning 53 burde bevares in situ, men at byggets verdi først og fremst lå i dets beliggenhet på plassen. Man kunne med andre ord akseptere store arkitektoniske inngrep i bygningen uten at dens verdi ble forringet — en konklusjon som sikret både antikvariske interesser og arkitektenes handlingsfrihet.»
2003
Riksantikvaren ga 22. desember tillatelse til riving av innvendige vegger og sekundærhimlinger i bygning 53.
2006
Riksantikvarens aksept for en fri behandling av bygningens interiør la grunnlag for at bygningen fikk karakter av inngangsparti for hele anlegget. Mari Hvattum skriver: «En generøs åpning skåret ut av den klassiske fasaden signaliserer tydelig en ny tids inngripen, og gjennom det store glassfeltet får man glimt tvers igjennom inngangsbygg og foajé, ut til Kommandantens eplehage på sydsiden.» «Bygning 53 [forblir] anleggets mest kontroversielle del. For å få til en trappefri adkomst fra Verkstedkvartalet gravde man ut gulvet i den gamle kontorbygningen med cirka en meter. Nivåsenkningen er gjort til et arkitektonisk poeng i interiøret, idet skrånende forstøtningsmurer i betong antyder forskjellen mellom gammelt og nytt nivå. Bygget er strippet for innvendige bærevegger, i stedet løftes overetasjen av en gigantisk langsgående limtrebjelke støttet av røffe, A-formede «bukker» i tre. Under det avsluttende arkitekturvernseminaret i 2006 fikk denne løsningen kritikk for å være unødig maniert. Kritikken er ikke vanskelig å forstå, ikke minst fordi betong- og tre-elementenes nesten Fehnske uttrykkskraft forkludres av den langsgående glassveggen med dens mange og plasskrevende kontrollinstallasjoner.» Arkitekt: Jarmund-Vigsnæs Arkitekter AS

Ingen treff

Fant du det du lette etter?