Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bakgrunn

Som del av Karlstad-forliket, avtalen mellom Sverige og Norge i 1905 om oppløsning av unionen, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone opp til 61. breddegrad på begge sider av grensen. Konsekvensen var at de moderne, norske fortene innenfor denne sonen måtte demoleres. Forholdet til Sverige var imidlertid fortsatt spent, og norske myndigheter mente det var behov for en ny og befestet forsvarslinje tilbaketrukket fra grensen. Våren 1907 ga Stortinget midler til opprettelse av nye grensefestninger langs Glomma i sør, i Stjørdalen og Verdalen i Trøndelag og i Ofotenområdet i nord, ved de viktigste innfartsårene fra Sverige til Norge.1

Byggingen av de nye fortene i Stjørdalen og Verdalen, som snart ble omtalt med samlebetegnelsen De stjør- og verdalske befestninger eller varianter av dette, begynte i 1908–09. De to dalførene var de viktigste kommunikasjonsårene mellom Midt-Norge og Östersund-regionen, og det var derfor strategisk viktig å befeste dem. Slik ville man kunne sette inn effektive tiltak ved et angrep fra Sverige mot Trondheim og trøndelagsbygdene.

Etter den første verdenskrig ble fortene stilt i reserve. Ved utbruddet av den andre verdenskrig ble særlig anlegget i Stjørdal – Ingstadkleiven fort, nå mer omtalt som Hegra festning – kjent, men også anleggene i Verdal ble tatt i bruk under okkupasjonen.

Image "1-nordregalleri.jpg" without description Nordre galleri sett fra Søndre galleri. Foto: Ola Schjei.

Nordre galleri sett fra Søndre galleri. Foto: Ola Schjei.

De stjør- og verdalske befestninger ble bygget som selvstendige forsvarsanlegg, men utgjorde samtidig en forsvarsmessig helhet; de ble bestemt opprettet i samme stortingsbeslutning og skulle sammen bidra ved et angrep fra øst. Begge befestningene er viktige norske kulturminner. Der Hegra ble et nasjonalt symbol for motstandskamp etter hendelsene der under angrepet på Norge i 1940, er anleggene i Verdalen historisk sett mer anonyme. Til gjengjeld er De verdalske befestninger desto mer spektakulære med sin spesielle utforming og dramatiske beliggenhet.

Anleggene har siden midten av 1990-tallet delvis vært åpne for publikum som museum og er relativt godt besøkt, tross sin utfordrende tilgjengelighet. Majoriteten av de besøkende er skoleklasser, historielag og andre interesserte, men også turister finner veien til anlegget.

De verdalske befestninger er medtatt i Landsverneplanen for Forsvaret og ble i 2004 fredet av Riksantikvaren.

Denne planen er en oppfølging av

  • Landsverneplan for Forsvaret.
  • Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret.2
  • Bestemmelser gitt i kgl. res. ”Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar” 01.09.2006.

1 Kgl.res. av 25. mai 1907 gjennom St. prp. nr. 109 (1906–1907).
2 ”Bygninger og anlegg i landsverneplan for Forsvaret. Vedtak om fredning [...]”.

Fant du det du lette etter?