Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0002 Provianthuset

Inventaropplysninger
Inventarnavn Provianthuset
Inventarnummer 0002
Byggeår 1674–96
Opprinnelig bruk Proviantmagasin
Nåværende bruk Selskapslokaler i hvelvene. Verksteder for kunsthåndverkere i 1. etasje. På loftet lager for kommunen.
Ant. etg. I 1. etasje murte hvelv (tidligere 2 etg. i de vestre hvelv). Én etasje i gateplan over østre hvelv og to etasjer med loft
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Gamlebyens eldste bygning. En av landets mest interessante profane barokkbygninger.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Granitt bruddstein med teglsteinhvelv
Bæresystem To langsgående kasematter med gråstein i langsgående vegger, tegl i hvelvene. Teglmurt hvelv også i underetasjens søndre del (den tidligere kruttkjelleren under 1066 Brannbatteriet). Trebjelkelag med bordgulv over hvelvede rom. Også rester av trebjelkelag i vestre hvelv Bjelkene i Gyldenløvesalen er bemerkelsesverdige: ca. 40 × 40 cm i tverrsnitt, økseteljede malmfurubjelker av nærmere 7 meters lengde, fra trær som var ca. 350 år gamle da de ble hugget.
Vegger Granitt bruddstein, spekkede fuger. Øverste del av gavler murt i spekket teglstein. Kongemonogrammer og årstall som murankre på søndre og nordre gavlvegg
Vinduer Smidde jernlemmer, trevinduer på innsiden og innmurte gitre. Smårutete, torams, sidehengslede vinduer i gavlene i loftetasjene.
Dører Smidde tofløyede jernporter med naglede skjøter. Også et par tredører
Tak Saltak tekket med tegl
Piper To murte piper

1674
Stattholder Gyldenløve sluttet kontrakt med murmester Fabian Stange om oppførelse av et magasinhus som skulle være 48 alen langt (ca. 30 m), 28 alen bredt og med pilarer i midten. Muren til vannsiden skulle være minst 2 alen tykk og til bysiden 1½ alen. Stange skulle på kongens bekostning få 50 soldater som håndlangere foruten 8 mere håndverkskyndige. Huset var ferdig i september-oktober. Gavlene ble prydet med karnisser og 10 store runde treknapper, og i muren ble ved begge ender innsatt årstall av jern. Dette er kjernen eller den første begynnelse til det store grunnmuredeprovianthus. (Widerberg 1934: 56)
1681
I en memorial forteller kommandanten at provianthuset må suppleres med et tilsvarende, da det i Fredrikstad samles forråd til armeen både når den går i felt og når den kommer tilbake i vinterkvarter, og likeledes til reserven som blir stående her omkring byen. (Widerberg 1934: 60) Istedenfor et tilsvarende magasin skulle bygningen bli forlenget mot nord.
1682
Bygningen tilbygget 36 alen mot nord. Taket over dette 28 alen brede sammenbygde hus hadde to røst og en mellomliggende renne som man aldri kunne få tett. Taket var altså M-formig. (Widerberg 1934: 68)
1694
Bygningen bragt under ett (sadel)tak, slik at den bare fikk én gavl i hver ende. (Widerberg 1934: 68; Øgar Svendsen 1988: 50))
1696
Den nordre tilbygning ble gjort bombesikker ved å oppføre to mursteinshvelv parallelle med langsiden, med en påmuring av gråstein. I kjelleren under denne del av huset ble det innrettet bakeri med tre bakerovner. (Widerberg 1934: 68)
1713
En kommisjon som besiktiget festningen meldte nå at det fantes fire bakerovner i provianthuset. Mot provianthusets søndre gavl lå to bombesikre krutthvelv som pga. inntrengende vann fantes ubrukbare. Over hvelvene ligger et såkalt blokkhus som imidlertid ikke «er istand til å konservere dem». (Widerberg 1934: 102)
1729
Det hadde lenge vært klaget over at den eneste bombefrie krutthvelving sønnenfor provianthuset (blokkhuset) ikke var tørr. Dette år fikk derfor murmester Düring kontrakt på å overhvelve den vestre halvpart av provianthusets søndre del. Hvelvet, fullført året etter, ble utført av hollandske klinker med en tykk gråsteinsmur på sidene og bombefri overdekning av gråstein i kalk Hvelvingen var innvendig delt i to etasjer, begge innredet for lagring av krutt. I øverste etasje var det seks luftehuller ut til vannet med sprinkelverk av jern og nye smidde jernlemmer for. (Widerberg 1934: 132)
1738 - 1740
Den resterende halvpart av provianthusets søndre del ble hvelvet tilsvarende. (Widerberg 1934: 132)
1748
S.C. Gedde foreslo – i et utkast til en redusert befestningsplan for Fredrikstad – at provianthuset, «hvor det nu også opbevares krutt», utelukkende brukes som korn-, mel- og provianthus og at det bygges et nytt kruttårn i Prins Christians bastion. Forslaget kom ikke til utførelse. (Widerberg 1934: 152)
1757
En tegning (NRA KBK XVIII 12e; del av H.J. Scheels oppmålingsserie fra dette året) viser tilbygget et sprøytehus som – hvis det var eller ble bygget – har vært en forløper til dagens 0003. Tegningen bærer også en påskrift om at hvelvet under brannbatteriet ble satt i «brugelig Stand» i 1755. Det er også inntegnet et «Locum» i bygningens nordøstre hjørne mot elven.
1825 - 1826
Beskrives å ha 10 hvelvede rom hvorav fire benyttes til oppbevaring av krutt og to er innrettet til bakeri hvori fire bakerovner og bryggerkjele; ett brukes til oppbevaring av brød og de øvrige står tomme. Loftene er avdelt i fem rom og brukes til oppbevaring av korn og mel. (Statens eiendommer 1825/26)
1827
Dagens 0003 Sprøytehus oppført mot nordre kortvegg. (Øgar Svendsen 1988: 37)
1862
Bygningen hadde stort sett samme bruk som i 1825, men den nordlige kjelleren tjente som kullkjeller for festningen og to kjellere ble brukt av Arsenalet. (Statens eiendommer 1862)
1880
Blokkhusets hvelvkjeller ble på dette tidspunkt brukt som kabelmagasin for torpedovesenet. Vel i denne forbindelse var det blitt oppført en liten steinbrygge utenfor, med en påstående 4 tonns svingkran. Blokkhuset ble brukt som «ensomt fengsel» samt vedskur for festningens baker, materialrom for ingeniørdetasjementet og depot for infanteriet. (Øgar Svendsen 1988: 36)
1898
Kjelleretasjen stod nå omtrent ubenyttet, da festningens kullbeholdning var overflyttet til et eget brenselskur. To rom i 1. etasje benyttet av Fredrikstad Arsenal, de øvrige rom og loftene tjente til depot for Smaalenenes Linjebataljon. (Statens eiendommer 1898)
1900 - 1902
I 1ste korps' depoter (?) er 1. loftsetasje ved gittervegger nå inndelt i fire kompanirom. Opphengsinnretninger for 1000 ryggsekker montert. Arsenalet overlot til korpsets depoter sine to rom i 1. etasje. (Statens eiendommer 1903–04)
1920 - 1930
Kjelleren brukt til soppdyrking.
1921
Provianthuset innredet til kornmagasin og slakteri: Hyller og delevegger i Fredrikstens bataljons depot fiernet og brukt til innredning av kornbinger i 2., 3. og 4. etasje, to døråpninger i søndre gavl gjenmurt, vinduene i samme gavl forsynt med utvendige, brannsikre lemmer. I søndre rom oppsatt en 1-tonns elektrisk kornheis til loft, pipene nedtatt i nordre rom. Innredet slakteri med tre oppbevaringsrom, gulvet utstøpt med betong, vann og vask innlagt. Oppsatt løpekatt med Lüders 1-tonns patenttalje. Den gamle kjellerhals nedtatt og ny kjellertrapp og dobbeltdør innsatt. (Statens eiendommer 1925 ref 1932)
1934
Blokkhuset revet og tomten ryddet. Gavlveggen forsynt med Christian Vs siffer og årstallet 1691. (Øgar Svendsen 1988: 37; Arbeider 1931+)
1962
Provianthuset i dårlig forfatning. Dreneringen hadde sviktet, vann trengte inn og rant over gulvene, hvelvene var meget fuktige og tildels skadet. Ved statlige, kommunale og private bidrag ble huset nå satt i stand.
1976
«Diverse arbeider med utvendig mur.» (HER)
1984
«Montert Sigdals kjøkken, samt diverse oppussing.» (HER)
1985
Innredet verksted. (HER)
1986
«Montering av vegger og dører, rustbehandling lemmer. Takrenner og drenering.» (HER)
1987
Maling av sydvegg. (HER)
1988
Maling utvendig, samt diverse arbeider. (HER)
2001
Fjernet maling på sydvegg.
2003
Innredet galleri og keramikkverksted i nordre del av 1. etasje.
2006
Montert brannvarslingsanlegg i hele bygningen. Modernisering av kjøkken i kjeller.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?