Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0010 Kommandantgården

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kommandantgården
Inventarnummer 0010
Byggeår 1768
Opprinnelig bruk Bolighus (fra 1796 kommandantbolig)
Nåværende bruk Selskapslokaler
Ant. etg. Hovedbygningen: 1½ Sidebygningen: 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Bygningen bærer preg av klassisismens stilideal og har vært en av Gamlebyens staseligste gårder. Viktig representativ funksjon som kommandantbolig gjennom mer enn to hundre år.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Hovedbygningen: Granittmurer. Hvelvede kjellerrom mot Toldbodgaten. Trebjelkelag over luftet krypkjeller mot gårdsplassen og langs Tøihusgaten. Sidebygningen: Granittmurer. Jordgulv med påstøp og teglplater på gulvet
Bæresystem Bærende yttervegger/midtvegg av tegl. Hulmur. Hovedbygningen: Trebjelkelag med bordgulv. Sidebygningen: Trebjelkelag med bordgulv på loft
Vegger Utvendig spekket tegl, slemmet med innfarget puss.
Vinduer Hovedbygningen: Koblede krysspostvinduer. To ruter i nederste ramme. Toramsvinduer med småruter i loftetasjen.Sidebygningen: Koblede krysspostvinduer. To ruter i nederste ramme.
Dører Hovedbygningen: Isolerte, tofløyede tredører. Sidebygningen: Uisolert, enfløyet tredør.
Tak Hovedbygningen: Valmtak med 47° helning. Tekket med tegl. Sidebygningen: Valmtak, bortsett fra østre gavl, tekket med tegl.
Piper Hovedbygningen: Fem murte piper, ytterligere to kuttet under tak. Sidebygningen: En murt pipe som hører til bakerovn

1695
Fredrikstads første kommandantbolig oppført. Hovedbygningen var 40 alen lang og 14½ alen bred, oppført i bindingsverk i én etasje. (Widerberg 1934: 70)
1725
Den neste kommandantboligen oppført på samme tomt som den første. (Widerberg 1934: 134)
1764
Etter kommandantboligens brann d.å. flyttet kommandanten, general Wilhelm von Ulrichsdal, over til den gamle hovedbygningen på Isegran (Øgar Svendsen 1991: 85). Hans etterfølger, generalmajor Scheel, flkk innredet en midlertidig bolig i Materialgården, men bodde i sine siste kommandantår til leie i 0010. Det ble utarbeidet flere forslag til ny kommandantbolig, men uten resultat. (Widerberg 1934: 204)
1768
0010 Kommandantgården hevdes oppført som bolig for Aanen Paus (eierskap 1768–72) og bestod av et énetasjes hovedhus av mur forbundet med to sidebygninger og et uthus av tømmer (Hals 1934: 258; Øgar Svendsen 1988: 73). Andre kilder hevder bygningen ble oppført for tollskriver Ernst Melchior Leschly (meddelelse fra Dag Strømsæther). Kommandant Scheel (1765–1774) bodde i sine siste kommandantår til leie her. (Widerberg 1934: 204)
1774
Da kommandant Scheel døde ble 0010 foreslått innkjøpt til kommandantbolig, men forslaget gikk ikke igjennom. De følgende kommandanter synes å ha leiet «Kongens gård», som lå under Rentekammeret. (Widerberg 1934: 204)
1776
0012 Kiørboegården innkjøpt til kommandantbolig. Den skulle vise seg uegnet, og ble isteden tatt i bruk som kornmagasin. 0010 var i 1777 overtatt av tollskriver Ernst Melchior Leschly (derav navnet Leschlys hus) og ble leiet som kommandantbolig. (Hals 1934: 258)
1796
0010 innkjøpt av Forsvaret som kommandantbolig. (Widerberg 1934: 204)
1800
Etter overtagelsen ble hovedbygningen om- og tilbygget, slik at den ved århundreskiftet var blant byens flotteste. Hovedbygningen alene var da med sine to fløyer taksert til 4000 riksdaler, atskillig høyere enn noe privathus. Den hadde 30 vinduer og en flott inngangsport mot Tollbodgaten med dobbeltvinget trapp foran. Trappen er forsvunnet og gården er vesentlig ominnredet, men eksteriørt fremstår den idag omtrent som da kommandanten fyttet inn i 1800. (Hals 1934: 259f, Widerberg 1934: 204)
1825
Hovedinngangen flyttet fra Toldbodgaten til gårdsrommet. På denne tiden hadde bygningen også tre arker med buetak i takflaten mot Toldbodgaten. (Øgar Svendsen 1988: 73). Beskrivelse av haven er gjengitt under 0753 Plener.
1825 - 1826
Ble nå beskrevet som en grunnmurt enetasjes bygning, inneholdende en forstue og syv værelser, alle med jernkakkelovner. I tillegg kjøkken samt under bygningen to brannfrie kjellere og en bjelkekjeller. Sidebygningen hadde flre værelser med forstue, alle med jernkakkelovner. Ved enden av bygningen et grunnmurt bryggerhus hvori bakerovn og en innmurt kobberkjele. Omtalen av uthuset er referert under 0033. (Statens eiendommer 1825/26)
1832
Bygningens uthus oppført nytt fra grunnen av (jfr. 0033).
1862
Kjøkkenet var nå blitt overført til sidebygningen. På dennes loft var det innrettet to kvistværelser med kakkelovner. (Statens eiendommer 1862)
1880
Bygningen beskrives på dette tidspunkt å inneholde en forstue og seks værelser, alle med kakkelovner. Sidebygningen rommet fire værelser med forstue, kakkelover i alle værelser. Her lå også kjøkkenet med to komfyrer, og ett pikekammer. På loftet var det to kvistværelser med kakkelovner. For enden av bygningen lå det grunnmurte bryggerhuset, med en bakerovn og en innmurt bryggerkjele.
1897 - 1899
En pipe ommurt. (Statens eiendommer 1900–01)
1900 - 1902
Hele boligen undergikk en større istandsettelse og oppussing både inn- og utvendig. Kjøkkenpipen ommurt. (Statens eiendommer 1903–04)
1915 - 1916
Innlagt vann. Takets østre fløy pålagt papp under lektene. En magasinovn erstattet med kamin. I et forværelse, to ganger, to kontorer og ett værelse er gulvet belagt med linoleum. (Statens eiendommer 1916)
1930
Installering av bad og toaletter.
1932
To mortere plassert på fundament foran porten til kommandantboligen. (Arbeider 1931+)
1933
Et plankegjerde i Tollbodgaten mellom Kjørbogården og Kommandantgården revet og erstattet av murgjerde med ny port. (Arbeider 1931+)
1957
Ny pipe. (HER)
1967
Taket omlagt. (HER)
1970
Innredning kjøkken m.m, nytt gulv i Parolesalen.
1976
Ominnredning på kjøkken. (HER)
1997
Nytt kjøkken, mindre ominnredninger.
2003
Tilpasset utleieformål.
2010
Avdekket større sopp- og råteskader i hovedbygningen, noe som medfører omfattende utbedringsarbeider.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?