Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0753 Plener

Inventaropplysninger
Inventarnavn Plener
Inventarnummer 0753
Byggeår 1695
Opprinnelig bruk Have
Nåværende bruk Have
Vernestatus 1
Verneomfang Hele haven
Vernebegrunnelse Haven ble opprinnelig anlagt som en klassisk renessansehave. En svensk studentoppgave (Olsson 1998) konkluderer med at det vil være mulig å rekonstruere haven med støtte i tegningsmateriale og prøvegravinger. Kunsthistorikeren C.W. Schnitler karakteriserer haven som typisk for en type 1700-tallshaver anlagt for offiserer. Sammenlignbare anlegg flnnes på Fredriksvern og Fredriksten.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Haven begrenses i nord av tøyhuset, i øst av en mur oppført 1932, i syd av et stakitt og i vest av mur og 0006 Bakeriet. Den eneste bygningen i haven er 0009 Münsterhuset. Haven har gjennom årene gjennomgått mange forandringer. Idag domineres den av mange gamle frukttrær. Det finnes også endel bær- og prydbusker. Marken er dekket av en gressmatte. Nærmest tøyhuset er en bred grusgang. To brønnlokk av støpejern ligger i det som var havens midtakse før sammenslåingen med nabogården. Lokkene ligger ca. 20 respektivt 35 m fra lysthuset. Det siste faller godt sammen med en rund markering i planen fra 1726. Det første lokket kan ligge på samme sted som en springbrønn i hagen ca. 1750. Det historiske tegningsmaterialet tyder på at haven har vært en typisk nyttehave med bed som ofte ble omlagt.

1695
Haven antagelig anlagt samtidig med oppførelsen av den første kommandantboligen (jfr. 0010)
1725
Den tidligere kommandantboligen oppført på nordsiden av haven med front mot gaten på østsiden og med en mindre fløybygning ut mot haven. Bak boligen fantes et gårdsrom, omgitt av mindre uthusbygninger. På vestsiden av haven lå det gamle bakeriet. I haven ble samme år oppført 0009 Münsterhuset, som sentralmotiv i en midtakse. (Olsson 1998)
1726
Geddes kart fra 1726 viser kommandanthaven inndelt i åtte symmetriske kvarterer. Da kartet er nesten samtidig med kommandantgården, kan man anta at inndelingen i kvarterer er den første som hadde Münsterhuset som sentralmotiv (Olsson 1998)
1750
Havens areal fordoblet gjennom sammenslåing med en nabogård. Chr. Löves kart fra samme år viser sammenslåingen. En spesiell plassering av vekster fremkommer også i den nye delen av haven. (Olsson 1998)
1757
Scheels plantegning for kommandantboligen av året viser plasseringen av fløybygningens utgang mot haven. Dette kan ha betydning ved en påvisning av havens oppdeling i kvarterer og ganger. (Olsson 1998)
1764
Alle bygninger utenom Münsterhuset ødelagt ved brann.
1768
Dagens 0010 Kommandantbolig oppført som sivil bolig.
1775
0007 Tøyhuset oppført på den gamle kommandantboligens tomt.
1825 - 1826
Til kommandantgården hørte på denne tid «2de Frugt- og Urtehauger, den ene 50 Alen lang, 42 Alen bred, og den anden 94 Alen lang og 87½ Alen bred, begge forsynede med Indhegninger og i den sidstnævnte en liden Bygning af Grundmuur [0009], hvori en Kamin.» (Statens eiendommer 1825)
1896
Kommandanthaven beskrives på dette tidspunkt å bestå av to enheter, den ene 35,8 og 37 m lang, 30,2 og 33,3 bred og den andre 59,4 m lang og 54,9 m bred, begge innhegnet. (Statens bygninger 1898)
1932
Gjerde av mur på betongfundament oppsatt rundt kommandanthaven. Murstein tatt fra en nedbrent uthusbygning på Katrineborg. (Arbeider 1931+)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?