Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0756 Vollportbroen

Inventaropplysninger
Inventarnavn Vollportbroen
Inventarnummer 0756
Byggeår 1699 og senere
Opprinnelig bruk Bro
Nåværende bruk Bro
Vernestatus 1
Verneomfang Hele broen
Vernebegrunnelse Bro med svært lang tradisjon. Var i samvirke med broen mellom 1072 Vollportravelinet og kontreskarpen festningens hovedadkomst helt frem til etableringen av Torsnesveien i 1906. Treverket må ha blitt fornyet en rekke ganger siden 1700-tallet, men antagelig har broens utforming vært tilnærmet konstant, kanskje har også detaljer i smijern blitt videreført. Eldre tegninger viser en bro som overensstemmer godt med dagens.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Trebro på murte brokar, med opptrekklaff mellom to brokar. Rekkverk av smijern.

1665
Arbeidet med Prins Fredriks bastion ble antagelig drevet fra begge sider frem mot den nye vollporten. Denne ble oppført provisorisk av tre. Det ble bygget en bro over graven utenfor den nye vollport og lagt tømmerbrolegning fra broen og inn gjennom porten og inntil «by-ens gate vedtages». Videre ble det bygget et galleri og brystvern av tømmer på begge sider av den nye vollporten. Utenfor porten ble det satt to slagbommer, og veien inn til fossebreen på begge sider ble stengt med to små porter. (Widerberg 1934: 49)
1672
Broen måtte forlenges fordi graven d.å «udi sin dyb och brede igiennemgraffues». (Widerberg 1934: 56)
1674
Vollportbroen forlenget og forsynt med flere brokar av tømmerog fylt med stein.
1682 - 1683
Ny bro med flre murte pilarer på fundament av peler og slingverk Broen malt brunrød, oker og sølverglød. Samme år ble det også bestemt at vollporten skulle oppføres som en hvelvet port med en corps de garde ovenpå. (Widerberg 1934: 66)
1696
I bygningsprosjektet for året anføres: Den store bro med opptrekk-klapp over graven til ravelinet er råtten og kan ikke lenger passeres. Klappen har ikke kunnet trekkes opp på to år. Broen må ombygges. De flre mursteinspilarer stenger for forsvaret fra fossebreflankene. Det foreslås å legge broen på peleåk, som det allerede står flre av på ravelinsiden. (Widerberg 1934: 68)
1697 - 1699
Broen bygget på mursteinspilarer istedenfor peleåk Men for å oppnå noen av de samme fordeler som peleåk ville gitt, ble hver av de flre mellompilarene bygget med tre murte søyler svarende til de tre peler i et peleåk For øvrig ble broen bygget av svært eiketømmer med portaler for broklappene og for sprinkelporten m.v, på lignende måte som tegninger fra senere ombygninger viser. (Widerberg 1934: 68)
1713
Av en kommisjonsrapport fremgår det at det lå trebrolegning mellom Vollporten og vinde-broen. Vindebroklappen, sprinkelporten, fotstykkene og broen over graven er nesten råtne. (Widerberg 1934: 100)
1715
Ny bro bygget av tømmer med portal og vindebro og lagt på tre murte pilarer. Ny ravelinport oppsatt på vollportravelinets høyre fase og veien ut av festningen omlagt. (Widerberg 1934: 104)
1716
Vollportravelinet sank ned og raste delvis ut i graven. Dermed kom to av ravelinbroens pilarer bragt ut av stilling. Samme år ble det satt to nye pilarer under enden av broen, men forøvrig ble broen bare provisorisk utbedret. (Widerberg 1934: 104)
1717
Den nye kommandanten, oberst Budde, fant vollportbroen skrøpelig og råtten. Hver gang broen skulle heises, trengtes 20–30 mann. (Widerberg 1934: 111)
1729
De tolv bropilarene var forfalne og ble oppmurt fra grunnen av med steinheller og sement (dvs. hydraulisk kalk) under vann og med waterklinker og kalk over vann. (Widerberg 1934: 134)
1736
Vindebroen helt fornyet med bjelker, underliggere og port i eik Rekkverket og portene i hver ende av broen ble utført i furu. Brodekket bestod av furutømmer lagt som strø med never over, oppå dette en fyllmasse av leire og sand og øverst en steinsetting.
1737
Billedhuggerarbeidet (eg. bilthugger-, dvs. dekorelementer i tre) ferdig. (Widerberg 1934: 134) Widerberg spesiflserer ikke hva disse dekorasjonene bestod av
1993
Broen restaurert i forbindelse med rehabiliteringen av festningsverket. Det ble brukt malm-furu istedenfor trykkimpregnert virke.
Det må antas at broen har vært reprodusert i tilnærmet samme skikkelse hver gang den har vært tilnærmet råtten, dvs. intervaller på 30–50 år.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?