Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1053 Prins Georgs halvbastion

Inventaropplysninger
Inventarnavn Prins Georgs halvbastion
Inventarnummer 1053
Byggeår 1663–66
Opprinnelig bruk Del av festningens hovedvollanlegg
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele bastionen
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Halvbastion etter gammelnederlandsk mønster. Hovedvollen med vollgang, batterier og brystvern omgis langs flanken mot vollgraven av en fossebre med tilsvarende vollgang, batterier og brystvern (fossebreen fortsetter langs 1054 Søndre kurtine). Både hovedvollen og fossebreen avsluttes med en bonette på bastionsspissen. Langs fasen mot graven skråner hovedvollen jevnt ned mot bermen som omslutter hele bastionen, langs fasen mot elven går hovedvollen over i en steil revetementsmur. Dette er en kistekonstruksjon som består av et ytre og et indre murskall (sistnevnte skjult under brystvernet) av kalkmurt bruddstein.

1666
Bastionen nevnes første gang ved det navn den ennå bærer, antagelig oppkalt etter Christian Vs yngste sønn. (Widerberg 1934: 54)
1672
I bastionens høyre fase – mot Glomma – oppførte murmester Fabian Stange en forstøtningsmur av bruddstein. Murmesteren oppførte s.å. et krutthus av sten i prins Georgs bastion. (jfr. 0005)
1681
Fra spissen av prins Georgs bastion til fianken av kong Fredriks bastion var vollen nå i dårlig stand. På grunn av glatt leirjord og en steil ytre vollskråning var torvkledningen begynt å gli ut. Det var ønsket å oppføre en støttemur ved foten av vollen med 10–12 fots høyde. (Widerberg 1934: 59f)
1682
Bastionens høyre fase var nå blitt murkledd. (Widerberg 1934: 71)
1683
Bastionen ble forhøyet og forsynt med brystvern. (Widerberg 1934: 71)
1713
I en kommisjonsrapport beskrives bastionen slik: «Ved den halve bastion prins Georg og den dertil støtende fløylinje er såvel hovedvollen som fossebreen med sine brystvern, embrasyrer og banketter flytt ut og skredet ned. Palisaderingen der omkring er forråtnet. Batteriet ved fasen er passabelt. (...) Batteriet ved flanken er ubrukbart, likeså alle batterier i fossebreen. (...)» (Widerberg 1934: 99)
1734 - 1736
Det gamle kruttårnet i bastionen revet og dagens 0005 oppført.
1737
Fossebreen omkring hele festningen gravet opp, nye peler rammet ned og over dette lagt såkalt rostverk (liggende tømmer). Så ble jorden lagt tilbake. (Widerberg 1934: 136)
1743 - 1748
Bastionens fase bygget ut til fossebreen. Som et utenverk til bastionen ble 1069 Søndre kontregarde med tilhørende vollgrav anlagt. (Widerberg 1934: 150)
1932
Et stort treskur på utsiden av bastionen, som helt skjulte festningsmuren fra elven og fra vestsiden, ble revet. (Arbeider 1931+)
1986
Utplassering av voll-lavetter med skyts.
1991 - 1993
Justering av terreng til opprinnelig profil. Tilsåing av ny gressbakke og anlegg av spaserveier på hovedvoll og fossebre. Reparasjon av festningsmuren mot Glomma.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?