Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1061 Gyldenløves halvbastion

Inventaropplysninger
Inventarnavn Gyldenløves halvbastion
Inventarnummer 1061
Byggeår 1665–66
Opprinnelig bruk Del av festningens hovedvollanlegg
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele bastionen
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Halvbastion etter gammelnederlandsk mønster. Hovedvollen med vollgang, batterier og brystvern omgis langs flanken mot vollgraven av en fossebre med tilsvarende vollgang, batterier og brystvern (fossebreen fortsetter langs 1060 Nordre kurtine); langs fasen mot graven skråner hovedvollen jevnt ned mot bermen som omslutter hele bastionen, langs fasen mot elven er det igjen fossebre. Både hovedvollen og fossebreen avsluttes med en bonette på bastionsspissen. I forlengelsen av bastionens vestre fase løper 1076 Nordre bjørn.

1665
Bastionen må ha vært påbegynt dette året eller tidligere: Av regnskapet for 1666 fremgår at det helt i begynnelsen av året ble kjøpt tømmer til grunnvoll og fundament under den nordre halve bastion ved elven som «forgangen år nedsank og igjenfalt.» Fundamentet ble etter Cucherons oppgave utført med 3 rader peler – side ved side – og over pelene ble det lagt et bindingsverk – stokk ved stokk – under hele den nedsunkne linjen. (Widerberg 1934: 50)
1672
Fredrikstads bastioner nevnes nå med navnene som de ennå bærer. Nordre halve bastion mot elven kalles Gyldenløves bastion. (Widerberg 1934: 54)
1675
Arbeidet på Gyldenløves bastion og linjen langs elven fortsatte. (Widerberg 1934: 58)
1678
1074 Nordre ravelin anlagt. (Widerberg 1934: 58)
1682
Hovedvollen i svært dårlig forfatning. Det ble derfor innkommandert en stor arbeidsstyrke som skulle bringe den i orden igjen. Sommeren var regnfull og det inntraff fere uhell. Bl.a. sank et stykke av fossebreen like overfor fasen av Gyldenløves bastion i en lengde av 110 fot 4 alen dypt ned og kom opp igjen i kynetten midt i graven. (Widerberg 1934: 65)
1689
Man fiernet helt den lange fossebrelinje under Gyldenløves fase mot elven, avsluttet fossebreen ved bastionsspissen og tilsluttet 1062 Antonettes nedre flanke til hovedvollen. Langs foten av Gyldenløves fase mot elven ble det satt en sterk palisadering. (Widerberg 1934: 72)
1709
1076 Nordre bjørn bygget i forlengelsen av Gyldenløves fase mot elven. (Widerberg 1934: 10)
1713
En kommisjon som vurderte festningens tilstand fant Gyldenløves bastion i en «slett» tilstand. Batteriene var «aldeles forråtnet». (Widerberg 1934: 100) I tiåret som fulgte inngikk Gyldenløve i en serie planer og overlegninger rundt festningens istandsettelse og forbedring.
1725 - 1728
Arbeid på den lange linje ved 1078 Ferjeporten mellom nordre redangflanke og Gyldenløves bastion påbegynt. Vollen ble gravet opp og fundamenteringsarbeidet (pelefundament) påbegynt. Stein ble minert og kjørt frem på vinterføret, og murarbeidet igangsatt våren 1726. I 1728 ble hele den nye muren fra flanken under Gyldenløves bastion til 1076 Nordre bjørn utført, dvs. den muren som lukket fossebreen mot elven. Også under denne muren måtte det legges tømmerfundament på peler. Samme år ble jordarbeidet utført: De nye murte linjer ved strandsiden fikk sine vollganger med brystvern og banketter. Gyldenløves øvre voll ble samtidig utbedret, slik at hele bastionen nå var i god stand, og linjen herfra til ferjeportens flanke (1063 Nordre redang) oppført av massiv mur. (Widerberg 1934: 131f)
1743 - 1748
En ny stor kontregarde ?bygget foran Gyldenløves og Prinsesse Charlottes bastioner, med 1074 Nordre ravelin i den inngående vinkelen foran 1060 Nordre kurtine. I enden av kontregarden ble det bygget en ny bjørn, og det ble også satt opp en mur mellom denne og den bjørnen som allerede fantes i hovedgravens nordende. Også 1075 Nordre kontregarde ble påbegynt og foran denne ble ytterligere en ny bjørn påbegynt, slik at det i alt ble tre nordre bjørner. 0029 bygget som vaktstue i Gyldenløves bastion 1746. (Widerberg 1934: 150)
1743
Arbeidet på hovedfestningen i det alt vesentlige avsluttet d.å. De fem bastioner mot landsiden var nå satt i defensjonsstand. (Widerberg 1934: 150)
1755
Ytre del av Gyldenløves fase gled ut. (NRA KG I 225)
1804
1075 Nordre kontregarde foran Gyldenløves bastion forhøyet og skilt fra 1074 Nordre ravelin. Kontregardegraven utgravet østover i 280 meters lengde. (Widerberg 1934: 185)
1900
0030 Uthus og 0031 Tennishuset bygget i bastionen.
1993
Justering av terreng til opprinnelig profil. Tilsåing av ny gressbakke og anlegg av spaserveier på hovedvoll og fossebre.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?