Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1067 Vollgraven

Inventaropplysninger
Inventarnavn Vollgraven
Inventarnummer 1067
Byggeår 1663 og senere
Opprinnelig bruk Del av festningens forsvarsverk mot landsiden
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele graven
Vernebegrunnelse Del av festningsverket. Den eneste våte vollgrav i Norge.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Våt vollgrav, ligger høyere enn Glomma og er demmet opp av 1068 Søndre bjørn og 1076 Nordre bjørn. Danner en bred hovedgrav mellom eskarpen og kontreskarpen, men danner også smalere strekninger der den omslutter raveliner (1070, 1071, 1072 og 1074) og kontregarder (1069, 1073 og 1075) Bred vollgrav, steinsatt på sidene med lys granitt.

1663
I regnskapet for året nevnes et bolverk mellom elven og den nye søndre grav Bolverket er en provisorisk demning, som skulle gjøre tjeneste i påvente av en murt vannbjørn (demning). (Widerberg 1934: 49)
1665
Bro bygget over graven utenfor den nye vollporten. (Widerberg 1934: 49)
1666
1072 Vollportravelinet anlagt.
1674
Broen måtte forlenges fordi graven utenfor vollporten d.å. fordi graven utenfor vollporten d.å. «udi sin dyb och brede igjennemgraffues». (Widerberg 1934: 56)
1678
Ved anlegget av 1074 Nordre ravelin ble vollgraven utvidet til også å omgi dette verket.
1681
I en rapport opplyses at graven ennå ikke er ferdig, da det ikke er besluttet om man skal la vannet fra elven omslutte festningen, eller forsyne graven med en sterk muret kam (vannbjørn) ved hver ende. Det siste synes best, da høydeforholdene tilsier at elven bare ville nå opp til kynetten (den dype rennen i bunnen av graven). Grunnforholdene gjør det da heller ikke tilrådelig å gjøre graven dypere. Gravsidene bør bekles for å hindre at det ved hvert regnvær skylles jord ned i graven. (Widerberg 1934: 60)
1682
Hovedgraven var på denne tiden lukket av dammer mot elven. (Widerberg 1934: 71)
1683
Graven og kynetten opprensket. (Widerberg 1934: 65)
1687
Stadige utglidninger av masse fra verkene gjorde at denne lett kunne forseres. Å holde åpen en kynette var vanskelig pga. jordmassenes store sideveis trykk. Kommandanten så at graven mange steder lett kunne passeres, og forslo derfor å anskaffe et stort forråd av palisader som stormhinder. (Widerberg 1934: 66)
1690
Kommandanten fremholdt at graven og kynetten er ganske grunn og uten fortifikatorisk virkning på hele nordre polygon og videre på den neste halve polygon til vollbroen. Hele denne strekningen kunne vades med hele kompanier. Han anså det derfor høyst nødvendig å grave ut i det minste kynetten i 24 alens bredde og 5 fots dybde. (Widerberg 1934: 66)
1699
Av en rapport til kongen fremgår det at graven nå nærmest var full av jord. Ved nordre og søndre polygon var graven så grunn at man uhindret kunne passere over den. (Widerberg 1934: 97)
1709
Arbeidet på søndre bjørn for enden av graven begynte. Ved hjelp av denne bjørnen håpet man å kunne øke vanndybden i festningsgraven. Vannet ble demmet opp og fundamentet lagt. Året etter ble det kjørt frem endel stein, men så ble alt arbeid stilt i bero. (Widerberg 1934: 98)
1712
I en kommisjonsrapport d.å. fremholdes det at graven omkring hele festningen ikke har tilstrekkelig dybde, idet dybden på enkelte steder er så lite som 2½ fot og høyst 5 fot. (Widerberg 1934: 102)
1719
Graven «således beskaffen at man på mange steder ved tørt værlig [i tørrvær] kan passere den såsom vannet ikke kommer en kar høiere enn til kneet».
1737 - 1743
1073 Østre, 1075 Nordre og 1069 Søndre kontregarder bygget. (Widerberg 1934: 150) Graven ble dermed utvidet til også å omgi disse verkene.
1737 - 1740
Arbeid pågikk med å føre bastionsfasene ut på fossebreen. Fasene sank imidlertid ned igjen og skjøt seg ut i graven, hvor de rev med seg grunnen i mange fots dybde og presset hele jordmassen opp igjen på den andre siden av graven. Dette skulle nødvendiggjøre omfattende fundamenteringsarbeider. (Widerberg 1934: 138)
1743 - 1748
1070 Søndre ravelin bygget. Graven ble utvidet til også å omgi dette verket. (Widerberg 1934: 150)
1743
Hovedgraven opprenset og gravet ut til full dybde, åtte fot under vannlinjen. (Widerberg 1934: 150)
1808 - 1810
Utmudring av hovedgraven foretatt. (Widerberg 1934: 186)
1903
Da festningen ble nedlagt i 1903, opphørte antagelig det jevnlige vedlikehold av vollgraven i Forsvarets regi. «Foreningen til fæstningsvollenes forskjønnelse» hadde imidlertid en spesialkonstruert pram som man brukte for å skjære siv og annen bunnvegetasjon. (Bakke 1987: 112)
1990
Graven hadde nærmest fått karakter av sumpmark etter lang tids manglende mudring og vedlikehold. Ved restaureringen av vollanlegget ble graven renset for vegetasjon og oppmudret. Overgangssonen mellom vollgraven og vollen ble steinsatt med stedegen lys granitt i betong, for å forsterke virkningen av vollenes strenge geometri. (Restaureringsplan 1989: 27; Bakke 1987: 112)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?