Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0026 Donjonen ved Huth

Inventaropplysninger
Inventarnavn Donjonen ved Huth
Inventarnummer 0026
Byggeår 1683
Opprinnelig bruk Kruttkjeller og kanontårn til beskytning av åssiden ned mot Tistedalen. Dekningsrom og forråd for ammunisjon og mat i rom under stillingen. I fredstid overbygd med treloft og tak
Nåværende bruk Inneholder teknisk rom for antenneanlegg
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Irregulært kanontårn med gråsteinsvegger og skurtakoverbygning. Dens frittstående posisjon og overbygning gir den en viss bygningskarakter, men i kraft av sin fortifikatoriske funksjon er den å anse som en del av festningsverket.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmur fundamentert på fjell. Jordgulv
Bæresystem Kanontårn oppført av bruddstein i kalkmørtel, innvendige spisshvelv i tegl. Takbatteri med bindingsverk skurtak. Hvelv med overfylling av kalk, stein og jord.
Vegger Yttermurer av spekket stedlig gråstein. Innvendige vegger av rød, kalkpusset teglstein murt i spissbuer. Den overdekkende trekonstruksjonen har stående lektekledning med 3'' karnissprofilerte overliggere.
Dører En enkel, panelt tredør i stålforsterket åpning fra 1902-03. Den gamle inngangen med buet overdekning av tegl er gjenmurt med gråstein.
Tak Tårnets treoverbygning har et mangevinklet valmtak tekket med rød, enkeltkrum tegl. Taksperrene drar med seg knevegger.
Piper Teglsteinsmurt pipe og peis; pipeløpet er ikke ført gjennom taket.
Annet RA tegningsarkiv 94-1639, NRA KG II 174

1683
Tårnet bygget av murmester Johan Olsen. Det medgikk 2198 alen3 grov mur samt skorstein og en del trematerialer. (Widerberg 1963: 60, Munthe 1906: 430)
1687
Tårnet betydelig utbedret: Det ble avdelt et rom til proviant og murt et kruttkammer, en kakkelovn murt, og svedebenker (tilsvarer vanlige badstubenker) montert. (Widerberg 1963: 76)
1690
Batteriet synes å ha vært svakt bygget, eller det begynte allerede å råtne, for dette år ble det reist støtter inne i tårnet under batteriet. (Munthe 1906: 430)
1695
I sin reisejournal feller H.J. Brun en dom som siden ofte er gjentatt: «Donjonen kan liden Defense udrette, ihvorvel den skulde bedække Udenverkerne paa denne Side af Fæstningen; Aarsagen er denn: saasom dito Taarn altfor engt udi sit Begreb befindes, eftersom intet Rum derudi er, hvor man et dygtigt Batterie kan lægge og beregne en fiendtlig Attaque med en formidable Resistance.» (Munthe 1906: 430)
1698
I bygningsforslaget for 1696 er anført at bjelkene som taket hviler på er helt råtne. Man fryktet derfor at kanonloftet skulle falle ned i tårnet. Forslaget om reparasjon ble først utført to år senere. Det ble da lagt et nytt batteri på Donjonen av 18 alens furubjelker, som ble lagt kant i kant i et 4-dobbelt lag (såkalt bjelkehvelv). Yttermurene ble forhøyet og oppå disse kom det brystvern av skansekurver. Over batteriet ble det så bygget et bordtak, og hele veien rundt ble det fra takkanten hengt lemmer som i fredstid skulle hindre innsig av regn og snø. Opp til batteriet førte en trapp fra 1. etasje (Widerberg 1963: 76, Munthe 1906: 430).
1703
1703-kommisjonen foreslo for bedre å sikre den foreslåtte kontreskarpen (jfr. 1028) å bygge om Donjonen og forsyne den med et lite, underliggende verk. Verket skulle hvelves og hvelvingen brukes til innkvartering av folkene. Ovenpå skulle anlegges et batteri med terrassert brystvern. (Widerberg 1963: 93)
1717
Det ble denne sommeren anlagt et batteri under Donjonen. Murmester Sivertsen satte opp 418 al3 løs mur for dette. (Widerberg 1963: 108)
1725
I bygningsforslaget for d.å. er det anført at taket over «tårnet i redangverket» er forråtnet og nedskutt av fienden og må bygges opp igjen. Selve tårnet er i en miserabel forfatning. Det må utrappes med stein og kalk og gis brystvern av torv og jord. De kommanderende generalmajorer bemerker at det ville være bedre – men dyrere – om taket ble fjernet helt og en plattform anordnet. Arbeidet ble utført slik som foreslått i prosjektet. (Widerberg 1963: 150)
1744
Donjonens corps de garde (underrom) fikk nytt gulv og et 3-dobbelt loft av tømmer. (Widerberg 1963. 150)
1746
Nytt sperreverkstak over batteriet. (Widerberg 1963: 150)
1752
Kongens generaladjutant, oberst Hauch, uttalte seg for å rive Donjonen, som ifølge ham skulle være til større hinder enn nytte for defensjonen. Fortifikasjonssjef Scheel uttalte seg i samme retning (Widerberg 1963: 171)
1757
Artillerisjefen og fortifikasjonssjefen hevdet at hvis en fiende skulle innta Donjonen, kunne han her anlegge et batteri og demolere Dronningens bastions høyre flanke og skyte det store kruttårnet i brann. (Widerberg 1963: 180)
1762
På grunn av den utrygge politiske situasjon ble det ved en kongelig ordre forlangt at det skulle innsendes forslag om å sette de norske festninger i noenlunde defensjonsstand mot et overraskende angrep. Et av de tiltak som ble foreslått for Fredriksten var å inneslutte Dronningens bastion med et nytt verk. Det man kunne rekke å gjøre, var å rive Donjonen og sette den svake brystvernlinjen rundt Dronningen i stand med den gråsteinen man fikk ved nedbryt ningen. Forslagene ble imidlertid henlagt og saken stilt i bero. (Widerberg 1963: 181)
1785
Ifølge det godkjente bygningsprosjekt for året er Donjonens innredning råtten, peisen falt ned og bjelkehvelvet så råttent at det truer med å falle ned. Hensikten med utenverket ville oppnås langt bedre hvis Donjonen ble hvelvet og innrettet etter en tegning som var vedlagt forslaget. (Widerberg 1963: 198). Dette ble tydelig også utført, vel ikke lenge etter at forslaget ble godkjent.
1826
Ved brannen 18. juni var Donjonen blant de få bygninger som ikke ble rammet. (Statens eiendommer)
1842
Donjonen nå beskrevet som et festningsverk, med to murstenshvelvinger og avdelt i tre rom. Disse rommene benyttes som kruttkjeller, ensomt fengsel og mellomgang. Over donjonen er det et stenderverksskur bekledt med bord. (Statens eiendommer)
1880
Rommene var nå ikke i bruk og ovnen fjernet. Fortsatt skurtak (Statens eiendommer)
1896
Rommene brukes nå av profossen. (Profossen var soldatenes befalingsmann, som skulle sørge for at disiplinen ble opprettholdt og iverksette straffer.) (Statens eiendommer)
1899
Befestningskomitéen av 1899 foreslo Donjonen bestykket med en 7,5 cm hurtigskytende festningskanon traversert mot Svinesund. Dette ble ikke realisert, da Donjonen på grunn av sine store, udekkede murmasser ble ansett lite egnet for skytsoppstilling. (Widerberg 1963: 257) Det fremkom også forslag om å rive Donjonen og på dens plass sette opp en 12 cm hurtigskytende festningskanon i dreietårn. (Widerberg 1963: 259)
1902 - 1903
I forslaget til reetablering av festningen foreslås det pånytt å etablere en 7,5 cm hurtigskytende kanon traversert mot Svinesund på Donjonen. (Widerberg 1963: 250) Dette ble sløyfet. (Widerberg 1963: 257, 263) Derimot ble det i hvelvingen satt opp sengeplass for 10 mann, den gamle dør- og vindusåpningen ble gjenmurt og en ny dør brutt ut i østre vegg. (Widerberg 1963: 263)
1980
Bod med teknisk utstyr for radio- og TV-signaler satt opp inne i tårnet. (HER)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?