Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0066 Brakke B

Image "070902c_44_01.jpg" without description

M 1:5000

Image "070902c_44_02.jpg" without description

Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus i forgrunnen til høyre.

Image "070902c_44_03.jpg" without description

«Opført under Kong Carl XIV Johans Regjering Aar 1829.» Kobberskiltet kom først på plass i ...

Image "070902c_44_04.jpg" without description

Detalj fra offiserspaviljong mot syd.

Image "070902c_44_05.jpg" without description

Gårdsrommet etter at kvartalet ble rehabilitert i 1998–1999.

Image "070902c_44_06.jpg" without description

Fasade mot vest med kobbeskilt.

Image "070902c_44_07.jpg" without description

På Brakke B og i flere av de øvrige offiserspaviljongene er det som må antas å være de opprinnelige vinduene bevart i trappeoppgangene opp mot loftet. Originale bygningsdeltaljer som dette har høy antikvarisk verdi og kan brukes som forbilde ved utskiftning / tilbakeføring av andre vinduer i bygningene.

Image "070902c_44_08.jpg" without description

Fra de meniges gårdsrom.

Image "070902c_44_09.jpg" without description

Lofts- og kjellerplan samt snitt Brakke B, tegning april 1967.

Image "070902c_44_10.jpg" without description

Plantegning fra ca. 1880. Brakke B som ble oppført et tiår før de andre adskiller seg fra resten av brakkestokkene ved at den har fire gjennomgående innganger i den midtre seksjonen mens de øvrige har tre.

Inv.nr. og navn

0066 Brakke B

Tradisjonelt navn

Brakke B

Oppført / arkitekt

1829 (helt fullført 1832) av major H.J. Vetlesen

Nåværende funksjon

Leiligheter for ansatte i Forsvaret

Opprinnelig funksjon

Boliger for offiserer, underoffiserer og arbeidere ved verftet

Historikk

1829

Oppført som den første brakke i en større, planlagt kvartalsbebyggelse. Leiligheter for offiserer i hver ende hvor den søndre var størst med 8 værelser, den nordre 6. I midtpartiet 4 ganger (øvrige brakker har 3 ganger) med 18 mindre leiligheter for underoffiserer, verftsfunksjonærer og håndverkere samt en ungkarsleilighet. Her var opprinnelig 12 Boliger af 9de Klasse (kjøkken, stue med avdelt kammers) samt 12 Boliger af 10de Klasse (kjøkken, stue), 1 Bolig af 7de Klasse (kjøkken, stue, to kammers) ca. 65 m2, 3 Boliger af 8de Klasse (kjøkken, stue, to kammers) ca. 53 m28 Boliger af 9de Klasse, 8 Boliger af 10de Klasse. Ytterveggene var afpudsede med kalk (i motsetning til bryggerhusene som var afskurede med kalk). Offiserspaviljongene i hver ende hadde pussede Chambranler rundt vinduer og utgangsdører og var pusset med langkvadere. Disse var videre malt utvendig med oljemaling mens innvendige vegger var trukket med papir på puss og oljemalt eller tapetsert. Speilfyllinger under vinduene i enkelte rom. Nedgang til kjeller fra kjøkken eller gårdsrom. Bislag med matbod i bindingsverk på stenpillarer utenfor søndre offisersbolig mot gården (beskrivelse av gårdsrom og øvrige uthus: se 0061, 0063 og 0065 bryggerhus). De mindre leilighetene i midten hadde stort sett innvendig oljemalte vegger, antagelig på et rappet underlag trukket med papir. Brakke B ble opprinnelig oppført med ulik taktekking over de meniges leiligheter i midten og over offiserspaviljongene i hver ende

1832

En del gjenstående arbeider fullført av kapt. F.H. Aubert

1870–1880

Branngavler i hver ende forhøyet med 0,3 m. 2 mindre værelser i nordre offisersbolig slått sammen til ett. Hjørnerom i begge offisersboligene rupanelte, trukket med papp og malt. I midtpartiet ble de 12 10-klasseboligene slått sammen to og to til 6 9.-klasseboliger. To av boligene ble nå benyttet som kontor for Sjømilitære korps. Denne og ungkarsleiligheten i nordre gang ble (midlertidig) forbundet med offiserspaviljongene i syd og nord. Noen av de tidligere 9.-klasseboligene ble også slått sammen til større enheter

1897–1905

Vann innlagt i alle boliger. Mange gulv belagt med linoleum

1950–

Bislag bygget foran inngangene til de meniges gårdsrom

1968

Omlegging av tak, reparasjon av pipe. Nye takluker

1976–1978

To leiligheter ombygd. Etterisolering av gulv i 1 etg. fra kjeller unntatt i offiserspaviljonger. Ant. pussarbeider med sement (ikke anført)

1984–1986

Utskifting av ytterdører (tilsv. som for Brakke A), takrenner / nedløp, råteskader i gulv. Ant. pussarbeider med sement (ikke anført)

1991

Ny kjellertrapp med vanger. Omtekking av tak

1998–1999

Renovering. Yttervegger pusset om med kalk. Utskiftning av en del av vinduene

Beskrivelse

Hovedkonstruksjon

Bærende teglsteinskonstruksjon

Antall etasjer

2

Fundament / kjeller

Full kjeller. Opprinnelig gulv av murstein satt på høykant

Vegger

Murvegger utvendig pusset. I offiserspaviljongene uttrukket, pusset listverk rundt dører og vinduer og i skillet mellom 1. og 2. etasje. Første etasje her pusset med kvaderpuss mens den øvrige veggflaten er glattpusset. Bærende innervegger av utmurt bindingsverk, panelte lettvegger i bindingsverk.

Etasjeskiller

Trebjelkelag

Ytterdører

Doble fyllingsdører med liggende speil. Enkle tredører mot bakgård.

Vinduer

Torams vinduer med ti glass i rammen. Innslag av torams vinduer uten sprosser (1950-talls) i påbygd trapperom mot gård.

Tak

Valmet tak tekket med teglstein (opprinnelig tagsten).

Pipe

5 teglsteinspiper

Vern

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Brakke A var det aller første byggetrinnet i en større garnisonsby som ble planlagt, men som aldri ble fullført. Gruppen av murte brakkestokker og uthus i empirestil beregnet dels på offiserer, dels på menige er helt unike i nasjonal målestokk. De menige leilighetene var inndelt i ulike «klasser» etter størrelse. Rangforskjellen mot offiserene er markert ikke bare ved at disse hadde egne store leiligheter med separate gårdsrom på enden av hver bygning, men også i den arkitektoniske behandlingen av selve bygget. Mens de meniges del av bygningene hadde vanlig kalkpuss og var uten trukket belistning rundt dører og vinduer, hadde fasadene i «paviljongene» kvaderpuss i første etasje og var oljemalt. Opprinnelig hadde paviljongene i Brakke A også ulik takstein, men kvaliteten på denne taksteinen var så dårlig at den ble skiftet ut med ens takstein allerede etter etpar år. Offiserene hadde også vognskur, stall og fjøs i sine uthus mens de menige kun disponerte felles bryggerhus. Muren som skilte de to indre gårdsrommene mellom Brakke A og B samt noen av de mindre uthusene i tre er revet, men miljøet som helhet har meget høy verneverdi. Vernet gjelder for eksteriøret som helhet samt indre (eldre) hovedstruktur, trapperom, loft og eldre arkitektoniske detaljer slik som dører, paneler, listverk og annen fast innredning, inkludert slike som i dag kan være skjult av senere ombygging

Historiske tegninger: ØSD-arkiv 0060-82 (a-h) Grunnriss / plantegninger; oversikt over hovedbrakker D: Kopi av orignaltegning (kjeller) signert Aubert, G: Plantegninger oppdatert 1877–1927, F (plantegning 1948) H: ditto udatert (eldre), I (udat.) K: ditto 1881, L: ditto 1877, N: ditto 1878 (Kopier i FB arkiv)

Andre referanser: ØSD-arkiv (kopi FB): Plantegning 1967

RA antikvarisk arkiv: Horten B79 Div. tegninger og eldre foto

Byggingen av Brakke B er også beskrevet i major Vetlesens dagbok fra årene 1829–31, s. 16 og utover (Vetlesen 1829)

Fant du det du lette etter?