Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0246 Fortet Norske Løve

Inventaropplysninger
Inventarnavn Fortet Norske Løve
Inventarnummer 0246
Byggeår 1852–1859 av kaptein Theodor Broch1
Opprinnelig bruk Fort
Nåværende bruk Kaserne og møte / representasjonslokaler
Ant. etg. To etasjer med loft og kjeller i kasernebygg
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Bærende teglsteinskonstruksjon på granittsokkel med kordonbånd, kanonporter og sideretningsbuer av huggen granitt. Enveloppen har spekket gråsteinsmur på utsiden, øvrige konstruksjoner hovedsakelig fuget murstein. Hvelvede kasematter. Trebjelkelag
Vegger Teglsteinsvegger utvendig fuget, innvendig delvis pusset
Vinduer Torams og ettrams vinduer med seks glass i rammen. Enkelte firerams vinduer med åtte og fire glass i rammen. I tårnet enkelte etrams vinduer med buet overvindu. Et fåtall eldre vinduer er bevart i enveloppen
Dører Dobbel labankport i enveloppen, for øvrig hovedsakelig enfløyede panelte dører og fyllingsdører
Tak Saltak tekket med tegl over kasernen i midten. Flatt, papptekket tak over enveloppen
Piper En teglsteinspipe
Annet Bruddsteinsgrunnmur med granittsokkel

Vern

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Et planlagt fort på Vealøs er avmerket på et kart allerede i 1832. Utarbeidelsen av befestningsplaner for marinestasjonen pågikk over lang tid og var gjenstand for gjentatte revideringer. Baltazar Garben fremla flere utkast som til slutt endte opp med hovedfortene Citadellet på Kyllinghodet (Verftet), ferdig i 1852, og deretter Norske Løve, ferdig i 1859. Øvrige befestningsplaner ble i hovedsak skrinlagt med unntak av fullføring av enkelte mindre batterier. 5–10 år etter at fortet var fullført var omleggingen fra seil- til dampdrevne marinefartøyer et faktum. De nye, mer hurtiggående båtene endret fortets strategiske betydning. Fiendens båter hadde nå muligheten til å passere hurtig over den relativt vide sjøområdet utenfor marinestasjonen. Tyngdepunktet for den strategiske befestningen av Oslofjorden ble i stedet konsentrert rundt Oscarsborg, lengre inne og på et smaler punkt. Samtidig ble det utviklet et mer effektivt riflet skyts. I 1870-årene ble fortene på Karljohansvern supplert av batteriene på Møringa, Tivoli og på Hortenstangen. Norske Løve var i bruk, men forfalt en hel del inntil det ble istandsatt og påbygd av den tyske okkupasjonsmakten i 1940–45. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er Norske Løve den eneste gjenværende av de to hovedfortene på Karljohansvern. Sammen med Oscarsborg er det de eneste i sitt slag i Norge Den tyske påbygningen av kasernen endret fortets karakter, men er utført på en slik måte at det er blitt en integrert del av den opprinnelige bygningsmassen. Toalettpåbygget som er bygd over en av de opprinnelige kaponnierene i vollgraven er imidlertid utskilt som en mindre verneverdig del av helheten. Fortet Norske Løve har betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er fortet det eneste i sitt slag ved siden av Oscarsborg. Fortets militære skjebne, den tyske ombyggingen og bygningsmessige "redningen" samt bruken av anlegget etter 2. verdenskrig gir det i tilleg stor fortellerverdi. Vernet omfatter bygget og vollanlegget rundt som helhet i tillegg til arkitektoniske detaljer i interiøret og fortets indre deler. Dette innkluderer også innvendig overflatebehandling som opprinnelig kalkpuss samt lysekroner, dører, knaggrekker med videre som den tyske okkupasjonsmakten tilførte

Historiske bilder: FMU-arkiv: 1: Fortmrin: Utkast til batteri i halv størrelse, signert Broch 1850

ØSD-Arkiv: Norske Løve 1: Utkast til casemateret Fort signert Garben 1852, kopi av tegning fra 1851 signert Theodor Broch

2: Norske Løve 2: Tegning, datert 1936, men med senere påtegninger, bl.a. av tyskbygd toalettpåbygg

3: Norske Løve Inventar: Ombygning av kjøkken med bl.a. selvbetjeningsdisk, datert 1956. RA-arkiv: Norske Løve avfotografert av Bugge 1934. Den indre kaserne som ble påbygd av okkupasjonsmakten, har her fremdeles flatt tak

Andre referanser: Militær inventarbeskrivelse 1882 med senere endringer

RA-antikvariske arkiv: Diverse foto

1 Det har knyttet seg en viss usikkerhet til hvem som var arkitekten bak fortet. Det har tidligere blitt tilegnet både Garben og Thrane, eventuelt også Grosch (Bugge 1928). Kopi av en tegning fra 1851 i ØSDs arkiv (datert 1932) er imidlertid signert Theodor Broch 27.12. 1851. Denne er videre undertegnet 7.2.1852 av Garben (Vedkommende Ingenieur Brigadens Indstilling til det Kongelige Marinedepartement) og approbert med Kongelig Resolusjon 22.4.1852 undertegnet Erichsen og Ræder. Kaptein Th. Broch regnes også som ansvarlig for Oscarsborg.

1853
Oppført som elipseformet mursteinsfort med kaserne og enveloppe. Fortet besto at tre deler: I enveloppen var det 22 kasematter som var åpne i bakkant samt fire lukkede beregnet til vakt og boliger. I 21+2 av disse kunne det anbringes en kanon, mens én ble brukt til portutgang der motvegtsbroen var opphengt. Foran enveloppen en tørr grav som var ca. 6 m dyp. Enveloppen var flankert av 6 hvelvede og asfalterte tamburer. Den indre kasernen, bygget av murstein, målte 45,5×12,5 m og hadde avrundete hjørner. Kjelleren hadde en tversgående korridor med to rom, derav et kjøkken og tils. 19 fag vinduer. To dører vendte ut mot tørrgraven bak enveloppen. Fra denne kunne man komme videre ut i de fem tamburene eller kaponnierer, den sjette kommuniserte med gangen for kruttmagasinene. Ved siden av kjelleren var der en vindeltrapp opp til beboelsesetasjen over. Her var det to store rom med afskurede vegger på hver side av en tversgående korridor der vestre rom hadde stillaser for hengekøyer. Tårn med vindeltrapp til taket over hvelvene som var dekket med jord. På toppen var trapperommet overhvelvet. Takbatteriet med brisker for 7 kanoner var utstyrt med et fredstak av løse lemmer på et lett sperreverk og med rekkverk i bakkant. Kasernen var bundet sammen med enveloppen via tre vindebroer. I tillegg var kaserne og enveloppe forent med en 18 m lang hvelvet kaserne mot syd med fire ammunisjonsmagasiner i kjelleren og bolig for fortets offiserer i første etasje
1899
Lynavledere anbrakt på fortet. Vedlikehold av deler av bygning
1930 - 1939
Store problemer med taklekkasjer og utrasing av murverk, spesielt i den indre kasernebygningen. Rundt 1934 ble det foretatt reparasjoner av tak / hvelv over indre kasernebygning
1940 - 1945
Den tyske okkupasjonsmaktet bygget kasernen om til en to etasjers bygning. Den opprinnelige jordoverdekningen over enveloppen ble fjernet og erstattet med støpt betongdekke. Samtidig ble det innredet forlegningsrom i enveloppen og installert sentralvarmeanlegg. Et tilbygg for sanitæranlegg ble bygget over en av kaponnierene i vollgraven mot øst
1951 - 1957
Sentralvarmeanlegget ombygget for oljefyring. Innredning av ny bysse for MTB-hall. Ny port.
1962 - 1968
Omlegging og reparasjon av tak. Vakthytte oppført på tårnets betongdekk. Spekking av murer
1971 - 1979
Div. innvendige arbeider som etterisolering og installering av nye VVS-anlegg. Fjernig av puss i spisesal. Ny puss og maling. Utskifting av vinduer
1980 - 1989
Ny kledning. Utvendig spekking av murer. Utskifting av vinduer i riddersal- Sandblåsing og spekking av tårn. Takarbeider. Oppussing av forlegningsrom samt vaktrom. Rekkverk rundt vollgrav forsterket
1990
Refuging av teglvegger. Omtekking av tak. Oppussing av rom. Fjernvarmeanlegg installert. Midt på 1990-tallet ble nestetn all trevegetasjon mot øst og rundt glaciset fjernet. Samtidig ble vollgravens skråning tilpasset maskinell gressklipping. Ny brolegging og lyspullerter i oppkjørsel
2003 - 2004
Rehabiltering av kaponierer og deler av enveloppen med naturlig hydraulisk kalkmørtel
Toppen av glaciset tilplantet med piletrær

Ingen treff

Fant du det du lette etter?