Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1000 Batteriet på Hortenstangen

Inventaropplysninger
Inventarnavn Batteriet på Hortenstangen
Inventarnummer 1000
Byggeår 1876
Opprinnelig bruk Forsvarsverk
Nåværende bruk Del av militærhistorisk landskap. Ingen funksjon / friluftsområde
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Batteriet består av to tidligere kanonstandplasser som er plassert i hver sin forsenkede gruve eller brønn. Brystningsmurene er anlagt av bruddsten i i «Cement» (dvs. sterk hydraulisk kalk), mens den utkragende, øverste delen av muren var overdekket av et lag «Portland Cement» 1 som strakte seg ut over jordvollen foran. Denne var glacisformet, skrånende ned mot sjøen og sikret av en indre stenfylling inn mot brystvernet. Bunnen av kanonbrønnene har fundamenter for pivot (feste/ dreiemekanisme) og sideretningsbuer med skinner. Det har vært banketter til infanteriforsvar i hver enden av jordvollen. I vollen mellom kanonbrønnene er der rester av et murt kruttmagasin med tilstøtende kulerom som var murt av bruddstein i «cement» og med overhvelving i teglstein. Gulvet i magasinene lå under nivået i kanonbrønnene. Mellom brønnene var der en sirkelformet observasjonspost av jord. Denne er i dag omgjort til en overbygget kommandoplass i betong

Vern

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Batteriet som helhet

Kommentar

Kanalhanvnens batteri ble bygd ut i 1870-årene, men tegninger i Forsvarets arkiver viser at det forelå planer om å bygge et fort her allerede rundt 1850. Også i 1860-årene finnes planer for en større utbygging. Her var det også planlagt et fort på motsatt side av kanalen. Den endelige utformingen og ble først fastlag et tiår senere. De tre batteriene ut mot Oslofjorden som ble realisert på Karljohansvern er sjeldne og svært interessante i en militærhistorisk sammenheng. Sett i sammenheng med de tidligere utkastene til fort og batterier, gir de også et innblikk i den våpenhsitoriske og fortifikatoriske utviklingen.

Batteriet ligger åpent og lett tilgjengelig i et område med stor friluftsaktivitet. Til tross for at batteriet er blitt utbygd med en overdekket kommandoplass, er anlegget i hovedsak bevart. En del av murverket bærer imidlertid preg av forfall med noe utrasing av stein. Vernet omfatter det eldre anlegget som helhet inkludert nyere kanonstillinger (1003) forkant av batteriet

Referanser: Historiske tegninger: FMU Battkan1, 2 og 3, Riflekan, Rodmansk

Militær inventarbeskrivelse 1882 med senere endringer

1 «Cement» ble brukt som betegnelse for (sterk) hydraulisk kalk. Utover på 1800-tallet ble betegnelsen etter hvert også brukt om Portland Cement, men i slike tilfeller er vanligvis den fulle betegnelsen oppgitt slik som i beskrivelsen av de tre batteriene på Hortenstangen, Møringa og i Tivoli-området.

1871 - 1876
Oppført som dobbelt batteri med 23 cm kanoner etter Moncrieffs System. Kanonbrønnene var åpne men var planlagt beskyttet av et palisadeverk ved krigstilstander
1940 - 1945
De tyske styrkene installallerte 88 mm luftvernkanonener på de eldre stillingene og bygde opp en kommandoplass i betong mellom de to eldre kanonbrønnene med påstøpning i betong
1952
Oerlikonfundamenter, to stk. kanonstillinger for 3" kanonener, nedgravd i glaciet i forkant av batteriet (invnr. 1003)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?