Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1001 Batteriet på Møringa

Inventaropplysninger
Inventarnavn Batteriet på Møringa
Inventarnummer 1001
Byggeår 1870–1874
Opprinnelig bruk Forsvarsverk
Nåværende bruk Militær øvelsesplass
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Batteriet består av to forsenkede gruver eller brønner. Mellom disse er det murt en reduit, et murt overhvelvet geværgalleri med et bakenforliggende murt overhvelvet kruttmagasin, alt sammen overdekket av en jordvoll. Det 29 m lange geværgalleriet med syv rom har bakmurer av gråsteinsmur og teglsteinsmur i forkant. Kanongruvenes brystning består av bruddsten nedlagt i «cement» (sterk hydraulisk kalk) som har vært nedlagt i sement. Øverst en utkragende krans av granittstein, opprinnelig overdekket med et betonglag av portlandsement som var strukket ut over jordvollene mot sjøen. Jordvollene som har vært glacisformet, dvs. svakt skrånende mot sjøen, er nå overgrodde med høye trær som forhindrer utsyn mot sjøen. Bunnen av de tomme brønnene er stensatt og har rester etter kanonfeste og skinner

Vern

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Anlegget som helhet

Kommentar

Batteriet på Møringa er bygget etter Moncrieffs System. Kanontypen her og på Hortenstangen hadde samme type «forsvinningsaffutasje» og skal ha vært de eneste av sitt slag i Norge. Anlegget er preget av tilgroing mot sjøen og delvis dårlig vedlikehold (2002). Det har også fått noe skader i forbindelse med øvelsesskyting i de senere år. Anleggets arkitektoniske kvaliteter er likevel i hovedsak intakt, bl.a. med geværgalleri og profilhugne kanter av granitt-stein. Vernet omfatter batteriet som helhet med vekt på alle spor etter 1870-tallsanlegget

1870 - 1874
Oppført som dobbel kanonstandplass med geværgalleri imellom. Rundt den åpne «borgen» var planen å anbringe et stengsel av palisader. Kanonene som ble montert på Møringa i 1873 var produsert av Sir William Armstrong & Co og hadde et kaliber på 7 tommer og veide ca. 50 tonn. Den første kanonen ble montert på Møringa i 1873. Standplassene og kanonene her hadde såkalt forsvinningsaffutasje etter Moncrieffs system som gjorde at kanonene, etter at skudd var avfyrt, ble ført bakover og under brystvernet av rekylen
1940 - 1945
Nye tyske kanonstandplasser bygd inntil det eldre anlegget
1950
Den indre delen av standplassen er blitt brukt til dekningsvoll for funksjonsskytning av automatkanoner

Ingen treff

Fant du det du lette etter?