Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_303_01_a.jpg" without description

Ammunisjonsbunker

1935: Første spadestikk tatt mandag 8. april.

1936: Sommeren 1936 var det ryddet et flyplassområde på ca. 200 x 200 meter. Den første permanente bygning; et flyskur (liten hangar) stod ferdig om høsten. Det lå ca. 100 m syd-sydøst for nåværende administrasjonsbygning, og ble brannherjet og revet i 1941.

1937: I Stortingsmelding nr 38/1937 står det bl. a. : «Den flyveplass som er under anlegg ved Bardufoss (for nødsarbeidsmidler) vil ved utstyr med bygninger og verksteder m. v. kunne bli en gunstig flyvestasjon og samtidig hovedflyvestasjon for Nord-Norge. Hit bør en landflyveavdeling forlegges fast. » Året etter sa Forsvarsdepartementet seg «enig i at Bardufoss blir centralflyveplass for flyveoppsetningen i Nord-Norge» (St. prp. nr. 114 (1938)). Departementet foreslo å bevilge midler til byggearbeider for én ving, samt til resterende planering av flyplassen. Dette vant tilslutning i Militærkomitéen i Stortinget, og fra 1. juli 1939 opprettet Hærens flyvevåpen en ny avdeling under navn av Hålogaland flyveavdeling med standkvarter på Bardufoss.

1938: Verkstedbygning ført opp og tatt i bruk. Den ble plassert i tilknytning til flyskuret og ble i likhet med dette revet under okkupasjonen. Det ble også oppført en kjeller for lagring av drivstoffer samt et hydroforanlegg for vannforsyning. 26. mars 1938 kom de første flyene, fire Tiger Moth, til Bardufoss. Den første øvelse ble avviklet om sommeren samme år.

1939: En kaserne oppført; i tre og med grunnflate 12 x 40 meter i to etasjer og med kjeller under halve bygget. Kasernen tjente som kvarter for Hålogaland flyveavdeling som var opprettet samme år, og lå mellom Hangar I og Bjørnnåsen. Kasernen revet i 1942. Hangar I oppført 1939/40.

1940–45: Da tyskerne overtok flyplassen i juni 1940, ble hovedflystripen øst–vest straks utvidet til 1600 meter og fikk fast dekke. Taksebaner og oppstillingsplattformer fikk også fast dekke. Det ble bygget to store hangarer (hangar II i nåværende teknisk område og hangar III ved SAS), hvis tak bestod av trekonstruksjoner med en spennvidde på hele 37 meter. Samtidig ble det i flyplassens utkanter bygget flere felthangarer av Mannesmann-rør. Hangar I ble utvidet og bl. a. innredet og benyttet til tårn. Det ble også bygget adm. bygg (nåværende HK for Bardufoss flystasjon) samt ni store kaserner, to befalsmesser, to kantiner, tre kjøkkenbygg, velferdsbygg, brannstasjon, depotbygninger, verkstedbygg og vaktbygg. På Fossmoen, idag øvingsfelt for stridsvogner, og på Bardunesset, landtungen mellom Barduelvas store bue fra syd mot nord, ble det bygget bunkere, tre- og blikkskur, samt et gigantisk ammunisjons- og bombelager. Det ble bygget jernbane mellom de forskjellige posisjoner for transport av bomber og amunisjonskasser.

1945–48: I de første etterkrigsårene var Bardufoss militær hovedflyplass i Nord-Norge. LKN var etablert her, den landbaserte transportflyvirksomheten hadde sitt utgangspunkt her, og plassen var hovedbase for jagerflyoperasjoner i landsdelen. Bygningsmessig skjedde det lite; man var henvist til gjenbruk av tyskernes anlegg. Luftvernartilleriet flyttet i 1946 storparten av sin virksomhet til Heggelia leir, noen kilometer syd for flyplassen.

1948: 332-skvadronen, oppsatt med Spitfires, ble overført fra Værnes til Bardufoss, som med dette fikk sin første operative skvadron etter krigen. De første etterkrigs byggeprosjekter kom igang: Skytetreningshus for LVA og seks nye ammunisjonsbunkere.

1952/53: Startbanen øst-vest ble utbygget til NATO-standard, det vil si forlenget til ca. 2. 500 meter med sikkerhetslengde i vest.

1956: SAS begynte å trafikkere Bardufoss på helårsbasis. Nåværende terminal og kontrolltårn ble bygget.

1958–70: 60-tallet dominerer bygningsmassen på dagens flystasjon. I 1958 ble det bygget ny befalsmesse med forlegningsfløyer og ny brannstasjon. Siden nye forlegninger (befalsforlegning I, 1966), mannskapsmesse (1962), gymnastikksal (1966), depoter, lagre og verksteder. På 1960-tallet foregikk det videre en omfattende utbygging av ammunisjonsleiren. Fra midten av 60-årene startet de store NATO-øvelsene, hvor flystasjonen bl. a. fikk testet planene for mottak av alliert støtte. Det fremkom svakheter ved baneelegemet som i 1967/68 ble forsterket med et ekstra betonggdekke. Dette gjør at også de aller tyngste transportflyene kan lande her. I 1964 ble 339-skvadronen oppsatt med helikoptre og fast stasjonert på Bardufoss. I 1966 ble et luftvernartilleribatteri overført fra Rygge til Bardufoss.

1980: For å styrke Kystvakten ble 337-skvadronen gjenopprettet. Den ble oppsatt med Lynx helikoptre og fikk Bardufoss som fast base. I 1982/83 kunne skvadronen ta i bruk nye fasiliteter.

Fant du det du lette etter?