Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_249_01_a.jpg" without description

Fra utbyggingen av ett av skvadronområdene på 1950-tallet.

1940–45: Alliert feltflystripe etablert i mai 1940, like nordøst for den nåværende rullebanen der luftfartssenteret ligger i dag. Stripen var ferdig 26. mai og ble tatt i bruk av tre britiske Gladiator-jagere. Dagen etter ble imidlertid flyplassen og byen bombet av tyske fly, og de allierte flyene fordrevet. Tyskerne utvidet flyplassen betraktelig. I april 1941 var en 1200 m lang rullebane med plankedekke samt noen bygnninger ferdige, bl. a. tre hangarer bygget opp rundt en lett konstruksjon av Mannesmann-rør. Luftwaffe hadde under krigen opptil 30–40 jagere i Bodø på en gang, samt andre flytyper. Flyplassen ble overtatt av Luftforsvaret i mai 1945. Den beestod da av plankebanen, de tre hangarene (hvorav to etter rehabilitering fortsatt er i bruk på flyplassen), befalsmesse, to store kaserner, brannstasjon samt flere mindre bygninger og en rekke bunkere.

1945–50: I de første etterkrigsårene var ikke Bodø aktuell for fast stasjonering av fly. Hovedflyplass for Luftforsvaret i Nord-Norge skulle være Bardufoss, og Bodø hadde primært betydning som transittbase mellom Værnes og Bardufoss. Mot slutten av 40-årene dreide imidlertid vurderingene når det gjaldt Luftforsvarets organisering i Nord-Norge mot å forskyve tyngdepunktet sørover.

1950–55: Det amerikanske våpenhjelpprogrammet MDAP muliggjorde en sterk utbygging av flystasjoner. I 1950 vedtok Stortinget bygging av en moderne flyplass i Bodø, både for sivil og militær bruk. Det ble lagt opp til at Bodø etterhvert skulle fungere som hovedflystasjon for Nord-Norge. 25. april 1952 ble flyplassen offisielt åpnet for sivil trafikk. Den første omfattende deployeringen (midlertidige stasjoneringen) av militære fly fant sted om høsten samme år.

1955–60: Sommeren 1955 var utbyggingen kommet så langt at ferdige fasiliteter for fly og personell ble ansett tilstrekkelig for fast stasjonering av to jagerskvadroner. Skvadronene ble tildelt hvert sitt område; 331 i vest og 334 i øst. Hvert område hadde et skvadronhus for administrasjon og flyvere, en varmhangar med verksteder og kontorer for vedlikehold, og to uoppvarmede hangarer for flyparkering. Hangarene, som delvis var NATO-finansiert, tok i bruk et nytt konstruksjonsprinsipp som innebar selvbærende takspenn mellom buene. Da flystasjonen var ferdig utbygget til full NATO-standard rundt 1960, hadde den fått en rullebane på ca. 3. 000 meter samt en parallellbane på 2. 650 meter. I 1958 ble et amerikansk etterretningsfly av type U2 skutt ned over Sverdlovsk. Flyveren hadde hatt Bodø som base to år tidligere, og var på vei dit da nedskytingen fant sted. Det er senere dokumentert at ihvertfall to fly av denne typen hadde operert fra Bodø i tiden august–november 1958. Nedskytingen – og Krustsjovs etterfølgende trussel om å bombe Bodø om nødvendig – representerte et dramatisk moment under den kalde krigen.

1960–65: I 1960 ble også 339-skvadronen basert på flystasjonen, som dermed var detasjement for tre jagerskvadroner. Samme år ble et stort fjellanlegg med hangarhaller, oppholdsrom og andre fasciliteter ferdigstilt.

1965–75: Økt presisjon på konvensjonelle våpen gjorde spredte enkeltfly på bakken sårbare. Fjellanlegg var relativt sikkert, men innebar en risiko for at mange fly skulle settes ut av spill ved ødeleggelse av utgangsparti. Et NATO-program for bygging av ett-flys beskyttelseshangarer, såkalte flybunkere, ble derfor initiert. De første prototypene ble oppført i 1968–69. Fra 1973–75 ble det bygget 16 flybunkere på hovedflystasjonen.

1975–80: Bodø var en av ni norske baser som ble omfattet av COB (Colocated Operational Bases)-avtalen om felles bruk av norske flystasjoner, inngått i 1974. Avtalen innebar forsyningsstøtte og forhåndslagring av materiell til taktiske amerikanske flystyrker for å redusere overføringstid og transportbehov i krisesituasjoner. Lagrene var ferdig utbygd først ti år senere.

1980–85: I 1981 kom de første F-16 til stasjonen, og året etter tellet parken 20 fly. Denne flytypen dominerer fortsatt stasjonens virksomhet.

1985–90: En avtale om forhåndslagring av utstyr i Trøndelag innebar økt deltagelse av den amerikanske marineinfanteribrigadens luftelement under øvelser i Nord-Norge. Bodø var en viktig base for mange av disse flyene, samtidig som flystasjonen også var viktig for mange andre flyforsterkninger. Kapasiteten på flystasjonen ble i flere tilfeller strukket maksimalt, og det ble klart at sikkerheten ikke var betryggende ivaretatt ved så omfattende flyoperasjoner. Dette var grunnlaget for det mest omfattende utbyggingsprosjekt på flystasjonen siden etableringen. Det fireeårige prosjektet som startet opp høsten 1989 omfattet 43 flybunkere og flere andre bygg, bl. a. en ny brannstasjon, ca. 2000 m baner, breddeutvidelse og forlengelse av parallellbane, en oppstillingsplattform på 18 da samt en ny parallell taksebane på 1200 meter. Utbyggingen medførte en utvidelse av flystasjonen på ca. 400 da i vest, der det ble bygd taksebaner og flybunkere.

1990–2007: Med oppløsningen av Sovjetunionen avtok aktiviteten på Kola gradvis til en liten del av det den var i 80-årene. Trusselbildet endret seg, og en viss nedtrapping av alliert øvingsvirksomhet i Nord-Norge fulgte.

Fant du det du lette etter?