Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_273_01_a.jpg" without description

Mannskapsforlegning («Rødbrakka»), inv. nr. 0004.

ca. 1915: Batteriet på Ramnes ble påbegynt omkr. 1915, men aldri fullført i norsk regi. Man hadde gjort noen uttsprengninger i fjell og bygget en bolig ytterst på neset. Tre hurtigskytende 15 cm L/50 Armstrongkanoner med en skuddvidde på 19 000 meter var bestilt fra England i 1912 og levert i 1920, men de skulle aldri bli montert etter hensikten. De kom til å ligge lagret i 19 år i Ramsund, i påvente av at Stortinget skulle bevilge midler til fullføring av marinestasjonen.

1930–40: Tyskland fikk på 30-tallet nesten halvparten av sitt importerte jernmalm over Narvik. Landet var svært avhengig av jernmalmen for å holde rustningsindustrien i gang. Det var av avgjørende betydning å sikre seg kontrollen over Narvik, og Ramnes var det første sted på norsk jord hvor det ble landsatt tyske tropper natten til 9. april. Tyskerne hadde regnet med å finne batterier montert her og på Hamnes, hvor det også ble landsatt tropper, og ville overta dem for å forsvare Ofotfjorden mot allierte sjøstridskrefter. Men kanonene fra Ramsund var året før blitt sendt til Bergen for å monteres i det nye fortet på Skjellanger. De eneste kystartillerianlegg i Nord-Norge ved krigsutbruddet var Vardøhus festning og det ikke oppsatte batteriet på Ramstad. (kfr. 185202 Ramstad/Forholten). Følgelig kunne ikke tyskerne hindre at britiske sjøstridskrefter i de følgende dager gikk inn Ofotfjorden og ødela alle de ti tyske jagerne på Narvik havn, halvparten av den totale jagerflåten.

1940–45: Under krigen fungerte batteriet som støttepunkt for marinestasjonen. Denne tjente som forsyningsbase for den tyske marine som opererte mot konvoier i Nord-Atlanteren. Ramnes ble først satt opp med tre 15 cm Uto C/16 L/45; tyske kanoner med en skuddvidde på 16. 000 meter. Disse ble alt i oktober 1940 overført til Tjeldøy, og Ramnes fikk til erstatning fire 15 cm SKL/40 C/97, en gammel tysk skipskanon med samme skuddvidde. Som et ledd i fremskyvningen av Ofotfjord-forsvaret ble batteriet flyttet til Tjeldøy mot slutten av 1944, og erstattet med fire 10,5 cm Schneider feltkanoner (L/H28) med 11. 000 meters skuddvidde. Batteriet var ikke helt ferdig montert da krigen sluttet. Brakkene ble oppført i 1942.

1947–64: Den første oppsynsmann etter krigen ble ansatt i 1947. Batteriet ble utbedret i 1952 og brukt blant annet ved repetisjonsøvelser. Operativt nedlagt i 1964.

2007: «Rødbrakka» 0004, fikk store skader i forbindelse med øvelser og skal settes i stand i samarbeid med Riksantikvaren.

Fant du det du lette etter?