Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Opprinnelig operativ sammenheng

Ved begynnelsen av århundret økte motsetningene mellom stormaktene. Norge, som hadde valgt en nøytralistisk utenrikspolitikk etter unionsoppløsningen, opplevde stormaktenes betydelige marineaktivitet i nærområdene som en trussel mot nøytraliteten. For å forsvare denne vedtok Stortinget i 1912 en ny flåteplan som innebar ekstraordinære bevilgninger på 20 millioner kroner for å anskaffe to panserskip, én ubåt samt festningsanlegg og marinestasjon i Ramsund i Ofoten. Utover dette skulle marinemateriell anskaffes til stasjonene i Kristianiafjorden, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Ofoten.

Inntil 1912 bestod Marinens støtteapparat hovedsakelig av Karljohansvern i Horten. Dette hadde vært tilstrekkelig for en marine som hovedsakelig skulle forsvare Kristiianiafjorden mot svenske angrep. Men da Marinen måtte spre sine fartøyer langs hele kysten for å utøve nøytralitetsvakt, oppstod det også et behov for å desentralisere støtteapparatet. Dette var, sammen med ønsket om å kontrollere Ofotfjorden (med den viktige innseilingen til Narvik, utskipningshavn for malm fra Ofotbanen) og Tjeldsundet, bakgrunnen for etableringen av en marinestasjon i Ramsundet. Marinestasjonen skulle forsvares med ett batteri i det nordlige innløp og ett i det sørlige, hhv. på Ramstad (Forholten) og Ramnes. (Om Ramstad: se etbl. nr. 185202)

Image "80478_272_02_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?