Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Fysisk miljø

Etablissementet ligger i Bardu i Sør-Troms, i det kuperte skogsterrenget hvor Seterelva og Barduelva møtes. Det har sitt tyngdepunkt i et triangel bestående av tre større leirområder; mot øst Artillerileiren, mot vest Kavallerileiren og mot syd Sanitetsleiren. Øst for Artillerileiren og RV 847 ligger Proviantleiren med Troms Forsvarsmuseum, grensende opp mot Kavallerileiren. I syd ligger Ingeniørleiren og Nesmoen repøvingssenter. Noen kilometer lenger syd finner vi leiren Hundtorp mellom RV 847 og Barduelva. Setermoen er et av de største etablissementene som inngår i Landsverneplanen.

De enkelte leire

Artillerileiren ligger på et terrengplatå med klart definerte grenser i bebyggelse og vei mot nord, vest og sør, og av terrengfallet mot Seterelva i øst. Den første ekserserplassen lå i dette området. Fra leirens første tid er intet bevart. Idag utgjøres leiren hovedsakelig av 50-tallsbebyggelse, hvorav flere bygninger har en høy grad av opprinnelighet. Det strukkturerende hovedelement i denne bebyggelsen har så langt vært et stramt organisert dobbelt-tun, den såkalte «sekskanten»Denne har bestått av et «kjøretøytun » med kaldgarasjer og et «mannskapstun» med 200-manns trappehuskaserner symmetrisk anlagt omkring en lengdeakse. Hovedadkomsten til leiren går gjennom midtaksen på dette doble tunet. Befalsforlegninger er organisert i en løsere tunform parallelt med kjøretøytunet.

Image "80478_291_01_a.jpg" without description

Setermoen I. Magasin, inv. nr. 0033, som utgjør et av tre bataljonsmagasiner.

Proviantleiren ligger på den såkalte Artillerisletta vest for Artillerileiren. Den er liten av utstrekning og består av ekstyske brakker, bygd som magasiner. Bygningene er på vei ut av Forsvarets eie og vil bli overtatt og skjøttet av Troms forsvarsmuseum.

Kavallerileiren ligger i et svakt skrånende terreng omgitt av skog. Leirens klareste avgrensning er terrengfallet mot Seterelva i vest og Barduelva i nord. Gamle magasinbygninger fra hhv. 1916, 1908 og 1918 på rekke langs et terrengfall utgjør leirens avgrensning mot nordvest. HV har et øvingssenter med bygninger i et lite tun, beliggende i leirens nordøstre hjørne. Leiren består i hovedsak av 50-tallsbebyggelse, som er mindre godt bevart som helhet. Bebyggelsen er organisert i et sentralt område med et stort dobbelt mannskapstun og et parallelt, mindre befalstun. Området for kjøretøy danner sammen med stadionområdet avgrensning mot sørvest.

Image "80478_291_02_a.jpg" without description

Setermoen II. Magasinbygning («Låven»), inv. nr. 0111.

Sanitetsleiren ligger som kavallerileiren i et svakt skrånende terreng omgitt av skog, og avgrenses av terrengfall mot nordøst og Ingeniørleiren mot syd. Leiren, som hovedsakelig består av 50-tallsbebyggelse, er organisert som et langtun. Befal og mannskap er plassert på hver sin kortende, mens Troms militære sykehus og garasje-/verkstedfunksjonene danner hver sin langside av tunet. Sistnevnte funksjoner vender bort fra tunet. Dette, sammen med vegetasjon, avskjermer de førstnevnte funksjonene.

Ingeniørleiren er todelt av RV 847. På vestsiden ligger verkstedbygg og Setermoen tekniske verksted. Det store verkstedbygget grenser opp mot Setermoen skytefelt og har direkte adkomst fra hjul-/beltetraséene i feltet. På østsiden ligger kontorbygget, lager og repetisjonsleir.

Utover 50-tallsbebyggelsen består leiren av endel ekstyske brakker og ellers bygninger fra hele etterkrigstiden.

Infanterileiren (Nesmoen) ligger sørøst for Ingeniørleiren og utgjør nærmest en forlengelse av denne. Leiren består av lagerbygg og bygg for repetisjonsøvelser. Bygningene er i hovedsak fra 50-tallet, men med noen senere tilføyelser.

Hundtorp utgjør den sørligste delen av Setermoen garnison, og ligger noen kilometer syd for de øvrige leirene. Gården Hundtorp ble innkjøpt av staten i 1903, og opprinnelig anvendt som sommeretablissement for 6. divisjons skole. Med overtagelsen fulgte noe eldre bebyggelse, hvorav den såkalte «Borgstua» (inv. nr. 192201–0227) fortsatt eksisterer, om enn i vesentlig ombygget skikkelse. Av den tidligste leirbebyggelsen eksisterer fortsatt to soldatbrakker (oppført hhv. i hhv. 1920 og 1921) hvorav den ene er relativt intakt, samt en befalsmesse (1913) som er sterkt om- og påbygget.

Image "80478_292_01_a.jpg" without description

Setermoen II. Ladetrenehus, inv. nr. 0129.

Oversiktskart Setermoen

Image "80478_293_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?