Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vern

192201 Setermoen I

Fredede inv.:

3

Totalt ant. inv.:

297

Ant. inv. m/vern:

5

192201 Setermoen II

Verneklasse:

2

Totalt ant. inv.:

152

Ant. inv. m/vern:

11

Setermoen har stor militærhistorisk interesse. Setermoen var en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter at verneplikten i 1897 ble utvidet til å gjelde også de tre nordligste fylkene, og etablissementet har som øvingsområde for Brigaden i Nord-Norge hatt stor strategisk betydning i etterkrigstiden. Det er vesentlig å ta vare på bygninger som representerer begge disse epokene i etablissementets historie. Etablissementet har vært i kontinuerlig utvikling og det er få bygninger tilbake fra perioden frem mot annen verdenskrig. Unntakene er i stor grad tatt inn i landsverneplanen. I Kavallerileiren finnes det tre bataljonsmagasiner på rekke fra perioden 1908–18. Disse har en svært høy grad av opprinnelighet og er av nasjonal verdi. Videre finnes det i Hundtorp leir tre brakker fra perioden 1913–21 hvorav én har mye av sitt opprinnelige preg i behold. Her finnes også et tidligere telthus fra 1948 med en meget høy grad av opprinnelighet, som tas med som et sent eksempel på denne bygningstypen. Videre finner vi i artillerileiren en magasinbygning fra 1916 og et ladetrenhus fra 1914 som har en tilsvarende bevaringsgrad.

Ekstyske bygninger, hovedsakelig brakker, finnes i relativt stort antall. Med unntak av et mindre miljø i proviantleiren som vil bli overtatt og skjøttet av Troms forsvarsmuseum, er bygningene såvidt sterkt endret gjennom rehabiliteringer og ombygginger at de ikke er interessante i et nasjonalt perspektiv.

I likhet med de øvrige vertsetablissementene for Brigade N har bygningene fra 1950-tallet en meget tidstypisk utforming både mht. hovedform, materialbruk og detaljering, og flere bygninger er likeledes tegnet av fremtredende arkitekter. Ihvertfall artillerileirens mannskapsmesse samt befalsforlegning med messe er oppført etter arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas' typetegninger. Kompanikasernen er utviklet av arkitekt Finn Hegle. Mange av 50-tallsbygningene har beholdt sitt opprinnelige preg. Det mest uforandrede miljøet – mannskapstunet i artillerileiren – er derfor tatt inn Landssverneplan. Det samme gjelder velferdsbygningen «Setertun» fra 1956, som med sin karakteristiske utforming sterkt bidrar til å definere leiren mot Bardus sivile bebyggelse.

Fant du det du lette etter?