Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_311_01_a.jpg" without description

Slaveriet, inv. nr. 0009.

Ca. 1300: Den nåværende festningen har etter alt å dømme hatt to forgjengere: Først en middelalderborg, antagelig anlagt under kong Håkon V Magnussons regjeringstid (1270–1319); siden et slottsanlegg ved Sørvågen, mest sannsynlig oppført under siste halvdel av 1400-tallet. Man antar idag at begge har ligget i Østervågen. Borgen var trolig oppført i tørrmur og synes allerede i 1340 å ha vært i dårlig stand, jfr. en ordre kong Magnus Erikssøn dette året gav erkebiskopen i Trondhjem om å sette Vardøhus i stand. Den opprinnelige borgen ble antagelig etablert for å ivareta norsk overhøyhet i Finnmark og på Kola og for å verne den økende norske fiskeværbosettingen mot russisk ekspansjon og plyndringstokter.

Sent 1400-tallet:Vardøhus slott ble bygget i Østervågen, omtrent midt i det som idag er Vardø by. Det var en firkantet skanse med to bastioner som omsluttet lensherrens boliger, kaserne, slaveri og nødvendige lagerbygninger. I Olaus Magnus' Historien om de nordiske folk omtales Vardøhus som de norske kongenes uinntagelige festning. Slottet har tjent samme funksjon som middelalderborgen, men fungerte i tillegg som tollsted da svensk ekspansjon i Østersjøområdet på 1500-tallet gjorde at handelen med Russland gikk over på en nordlig rute forbi Vardøhus. Danskekongens viktigste inntektskilde, Øresundtollen, tørket derfor inn, og tapet ble søkt oppveiet ved å kreve inn tollavgifter fra alle skip som passerte Vardø mot det nordlige Russland. Da Christian IV besøkte Vardøhus i 1599, var slottet så forfallent at kongen ikke kunne overnatte på festningen.

1611: Christian IV erklærte Sverige krig, bl. a. for å få landet til å avstå fra alle territoriale krav i Nord-Norge. Ved freden i 1613 måtte Sverige gå med på dette.

1599–1731: Forfallet på slottet tiltok stadig, inntil amtmann Friman i 1731 foreslo anlegg av en ny festning ved Bussesundet, hvorfra den kunne beherske samtlige tre havner ved Vardø.

1733–39: Den 13. april 1733 approberte Kongen forslag og tegninger til en helt ny festning ved Bussesundet, utarbeidet av ingeniørkaptein Michel Jansen Sundt. Byggearbeidene pågikk mellom 1734 og 1738, og festningen ble overtatt av den første militære kommandant 20. juni 1739.

1787: Vardø fikk byprivilegier som kjøpstad for Øst-Finnmarken.

1793: Det strenge klimaet tæret raskt på bygningene. På 1790-tallet var forfallet så fremtredende at det ville ha kostet store summer å utbedre festningen. Da den utenrikspolitiske situasjonen dessuten ble vurdert som stabil, ble festningen nedlagt i 1793, og de forfalne bygningene ble leiet ut til et Bergensfirma for innkvartering av hvalfangere.

1800: Pga. omfattende russiske herjinger på Finnmarkskysten ble festningen formelt reetablert ved kgl. res. av 31. 3. 1800.

1807–14: De fleste av dagens bygninger i stjernefortet er oppført eller vesentlig endret/tilbygget under denne perioden. Festningen var ved reetableringen i svært dårlig forfatning, og murene var begynt å rase ut. Bygningsarbeidene ble imidlertid prioritert fremfor arbeidet med festningsmurene.

1808: Kommandanten fant at det ikke ville være mulig å holde festningen om fienden satte seg fast på Vardø. Han mente derfor at det først og fremst gjaldt å hindre at fienden kom i land på øya. For å supplere festningens kanoner og det de kunne forsvare, etablerte han et batteri på Gullringneset, bestykket med to fire-punds kanoner stående på gråstensmurer med brystvern av torv og jord. Batteriet innebar en betydelig bedring av festningens forsvarsevne.

1864: Slaveriet ble nedlagt og ominnredet til forlegning, spisesal og kjøkken for soldatene.

1892:Vardøhus ble overført til Festnings- og Berggartillerikorpset. Syv år senere kom den under Kystartilleriet.

Ca. 1900: Med artilleriets utvikling etter århundreskiftet tapte Vardøhus det meste av sin betydning som forsvarsverk. Den raskt voksende antimilitaristiske arbeiderbevegelsen i Vardø ivret for at Vardøhus burde nedlegges som festning fordi den ikke lenger hadde noen militær funksjon.

1933: Festningen overført til Marinen og «stilt i reserve».

1940–45: Da kommandanten på Vardøhus ble arrestert den 9. november 1940, hadde festningen vist det norske flagg lenger enn noe annet militært etablissement i Norge. Festningen ble benyttet til forlegning for de nyanlagte kystbatteriene på Vårberget og Skagen. 23. august 1944 ble Vardø bombet av mellom 50 og 60 russiske fly. 122 hus ble totalskadd. Men da tyskerne evakuerte byen, foregikk det i et slikt hastverk at ødeleggelsene ikke ble altomfattende. Batteriene på Skagen og Vårberget ble demolert, men festningen fikk stå. Bygningsmassen var imidlertid i en miserabel forfatning.

1945–47: Festningen fungerte som fengsel for landssvikdømte.

1947–2007: Militær besetning kom først tilbake på festningen i 1947. Etter den tid har det vært beordret kommandant og noen få menige til festningen. Nasjonale Festningsverk har idag forvaltningsansvaret.

Fant du det du lette etter?