Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Gråkollbatteriet

Nasjonale Festningsverk

Image "80477_68_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

012301

Etabl.navn:

Gråkollbatteriet

Etablert år:

1902

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren ved Festningsartilleriet

Nåværende funksjon:

Friluftsområde

Opprinnelig funksjon:

Grensebefestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svineseund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framskutte linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Gråkollbatteriet tilhørte Fossumavsnittet som ellers besto av Fossum brogalleri, Langnesbatteriet, Skorås søndre og nordre batteri, Kjellåsbatteriet og Staåsbatteriet. Etter Karlstadforhandlingene ble avsnittet forsterket med Høytorp og Trøgstad fort. Gråkollbatteriet ble etablert fordi Langenesbatteriet like nordenfor ble vurdert å være for svakt og ha en sårbar beliggenhet. Gråkollbatteriet skulle sammen med Langenes-, Staås- og Kjellåsbatteriet hindre fienden å krysse Glomma mellom Grønsund og Langenes jernbanebro.

Image "80477_68_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Gråkollbatteriet er i dag et militærhistorisk landskap med store deler av et forholdsvis avansert batteri bevart. Batteriet ligger i et skogområde umiddelbart syd for Spydeberg sentrum ca. 1 km sydvest for Fossum bro. Batteriet er plassert på en åsrygg kalt Gråås eller Solliås som gir vidt utsyn. Batteriet har relativt god tilgjengelighet, i et naturstiområde nær Spydeberg sentrum.

Gråkollbatteriet er et rettlinjet og direkte østvendt anlegg. Batteriet nås via en lang batterivei som slynger seg i krappe svinger gjennom skogen, ovenfor den gamle plassen Solli. Veien er delvis oppbygget med mindre stenblokker. Langs veien finnes rustne bolter som er spor etter transport av tungt materiell, bl. a. kanoner. Batteriet har en permanent karakter, med østvendt frontalverk og fire standplasser for feltkanoner. Standplassene omgis av lavt brystvern bygd av natursten, sand og grus. Vollgangen ligger lavere og forbinder batteriet på langs. Batteriet strekker seg dermed over tre nivåer. Anlegget har et siktebord som står på batteriets høyre fløy, bak vollgangen. På standplassene finnes også spor etter fundamenter for luftvernkanoner som ble plassert på anlegget i 1918.

Historikk

Image "80477_69_01_a.jpg" without description

En av kanonstillingene.

1890-årene: Økende spenning i forholdet mellom Norge og Sverige blant annet som følge av Konsulatsaken i 1895.

1899–1901: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden. Planen innebar etablering av en fremskutt østre linje og forberedte stillinger for feltartilleri. Planen ble lagt fram for Stortinget i 1901 og igangsatt samme år.

1903: En inventarbeskrivelse fra 1903 dokumenterer at batteriet alt var bygget ut. En tomt på seks mål ble ervervet i 1903. Anlegget hadde fra første periode inngjerding. Batteriet hadde fire standplasser for feltartilleri. Det var ca. 60 meter mellom fløyene. Beskrivelsen tyder på at kanonstandplassene opprinnelig må ha hatt en avrundet form. Rundt var det brystvern på tre sider som besto av mur (0,8 m) og jord (0,3 m), og korte ramper til en dekket vollgang. Batteriet hadde bare én adkomst. Bak batteriet stod også et arbeidsskur. Inventarbeskrivelsen omtaler tre overdekkede rom for mannskaper og ammunisjon.

1905: 7. juni 1905 vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter for landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

1918: Første verdenskrig: Batteriet ble satt opp med luftvernskyts og lyskaster fra sommeren 1918. Det hadde sammenheng med at Kykkelsrud kraftverk ble ansett som et potensielt angrepsmål i dette distriktet.

1990–92: Østfold Heimeverndistrikt (HV-01) ledet istandsettelsesarbeider sammen med Forsvarets bygningstjeneste og Spydeberg kommune. Området ble avskoget og kommunen sørget for å restaurerte batteriet via sysselsettingsmidler. Området er del av en tursti.

2004: Anlegget fredet

2006: Forvaltningsansvaret overført til Sarpsborg kommune

Vern

Fredede inv.:

1

Totalt ant. inv.:

3

Ant. inv. m/vern:

1

Batteriet med omliggende område.

Gråkollen batteri har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som derfor i sin helhet inngår i landsverneplanen. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har dessuten symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.

Annlegget ble fredet ved forskrift 06. 05. 2004

Merknad

I distriktet omkring er det gjort arkeologiske funn og området nærmest batteriet kan inneholde automatisk fredede kulturminner. Pr. 1995 var det ikke registrert funn her.

Image "80477_70_01_a.jpg" without description

Store, doble ammunisjonsnisjer.

Image "80477_70_02_a.jpg" without description

Fløykanonstander ble senere oppgradert for luftvern.

Image "80477_70_03_a.jpg" without description

Siktebordet bak høyre fløy.

Image "80477_70_04_a.jpg" without description

Kanonstandplass sett mot vollgang på ytre høyre fløy.

012301 Gråkollbatteriet

Image "80477_71_01_a.jpg" without description

Inventar som foreslås vernet

Image "80477_71_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør ,

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

1051

Grensebefestning

1902

Image "80477_71_03_c.jpg" without description

Kilde: Truls Nygaard

Fant du det du lette etter?