Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vern

Fredede inv:

2

Totalt ant. inv.:

149

Ant. inv. m/vern:

13

Bygninger med verneområde

Helgelandsmoen er militærhistorisk interessant som et typisk eksempel på en ekserserplass fra siste halvdel av 1800-tallet, med en stor del av bebyggelsen fra leirens første tid bevart. Leirens opprinnelige funksjon innebar en samling av to eldre musketerkorps, senere benevnt bataljoner. Disse fikk egne brakker og senere egne kompanitun. Denne tidlige strukturen er fortsatt lesbar. Begge kompanitunene er bevart og står som selvstendige enheter. Store endringer og ombygginger har imidlertid redusert den antikvariske verdien for en del av bygningene.

På slutten av 1800-tallet var lengre øvelser og hensynet til hygieniske forhold årsak til at man begynte å sette opp enkle kjøkkenskur og brakker for menige soldater i stedet for forlegning i rene teltleire. Mannskapsbrakkene i de to tunene på Helgelandsmoen er av denne eldste typen som det er relativt få igjen av på landsbasis.

I Valdrestunet («Stormoen») har de eldste brakkene gjennomgått omfattende ombygging med hensyn til interiør og eksteriør, og har derfor mindre antikvarisk interesse. Det samme gjelder de fleste andre bygningene fra den eldste perioden i og rundt Valdrestunet. Det tidligere kornmagasinet utgjør her et unntak. Den er oppført i 1820, har høy grad av opprinnelighet, arkitektoniske kvaliteter og har også fra et kulturhistorisk synspunkt høy verneverdi.

På Helgelandsmoen knytter de største verneverdiene seg til den eldste perioden i leirens historie. Ut fra en samlet vurdering er bygningene i og rundt Hallingtunet inkludert i landsverneplanen. To av disse bygningene, en mannskapsbrakke og et magasin, er antikvarisk verdifulle. Sammen med den tidligere underoffisersmessen utgjør de et helhetlig miljø, mindre preget av nybygg og endringer, enn omgivelsene rundt det noe eldre Valdrestunet.

Det knytter seg også betydelig interesse til det særegne friluftskapellet som også er fra den tidlige leirperioden.

Den ekstyske bygningsmassen utgjør i mindre grad et helhetlig miljø og i stor grad finnes tilsvarende bygninger bevart ved andre leire. Det ekstyske vanntårnet (0603) er imidlertid sjeldent.

Vernet omfatter markerte bygninger og angitt område.

Kapellet (inv.nr. 0074) er tidligere listeført som verneverdig. Bygningen er i god stand, men har i dag mindre antikvarisk interesse etter større ombygginger. Den administrative fredningen foreslås derfor opphevet.

Image "80477_261_01_c.jpg" without description

Ekstysk vanntårn, inv.nr. 0603.

Fant du det du lette etter?