Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80477_278_01_a.jpg" without description

Murte boligbrakker med uthus i empirestil. F.h.: Brakke 60 (inv.nr. 0060), Brakke B (inv.nr. 0066) og Brakke C (inv.nr. 0072). Brakke B er 1829 og er tegnet av ing.off. H.J. Vetlesen. Resten av brakkestokkkvartalet ble fullført i perioden 1842–43 av ing.off. F.H. Aubert.

1818: Ved kgl. res. av 21. november ble det bestemt at Marinens nye hovedstasjon skulle ligge i Horten.

1819: Staten kjøpte arealene til gården Horten med Brom, Apenes samt Mellomøya og Østøya.

1820–29: Bygningsarbeidene startet med oppføring av en brygge og bedding. Først i 1822 startet arbeidet med bygninger. Første murbrakke (Brakke B) i empirestil oppført i det senere Brakkestokk-kvartalet.

1830–39: Lav byggeaktivitet frem til 1836 da det ble gitt større bevilgninger. Arbeidet med å fullføre en rekke større byggeprosjekter igangsatt. Bygninger oppført: Sjauerbrakkken (senere Marinemusikken, 1838), Laboraatorriet «Det hvite hus» (1839) og Magasin B (1839).

1840–49: Kontorbygningen på Verftet (1841), Sykehuset (1841) og de to brakkestokk-kvartalene med uthus fullført (1839–43). Rofartøyskur, Kanonchalupskur, Rundholtskur, Egeplankeskur, Spanteloftet (1847), Takkelloftet, Mastekrannen, Korvettbeddingen, Skonnertbeddinger, Masteemakerverksted, Damphammer ogt et stort kvartal med verksteder på Verftsområdet fullført (1841–47). Fredskrutthus oppført på Mellomøya samt oppsynsmannsbolig, kjølhallingsskai og mastedam på Østøya (1840–41). Omlegging fra seil- til dampskipsverft.

1850–59: Fortifikasjonene på Marinestasjonen endelig fullført med Strandbatteri I og II ferdigstilt (1850–51), Citaadellet (1852) og fortet Norske Løve på Vealøs (1852–59). To kalkovner oppført på Møringa (1852–54). Tørrdokken påbegynt (ferdig 1861). Kanalen over Bromsjordet (1854–67). Andre bygninger, bl.a.: Vakt- og skolebygning (1859) samt murinnhegning rundt verftet; halvtaksskur i tre og mindre verksteder i mur bygd inntil (1850–60), Observatoriet (1852), Kirken (1853), Allmueskole i Ollebakken (1852). Med overgang til stålskrog kom skur for lagring av jernplater (1852). I samme periode ble det likevel oppført en rekke skur for lagring av skipstømmer på Verftet.

1855: Etablissementet fikk navnet Carl Johans-Værn.

1860–69: Bygging av Søkrigsskolen (BSMA) (1862), Ekserserhus (1862) og fullføring av Magasin A med mellomliggende kanal (1869), utvidelse av Korpsskolebygningen (1865). På Verftet: Gassverket (1860) oppført samt en rekke skur og verksteder for jernplater, motorer m.v. til skipsbygging. Dessuten ingeniørverksteder og skur for kalkmølle, kalkkuler og div. murmaterialer. Ny bedding med kullskur for Dampkanonbåter på Møringa.

1870–79: Verftet og Marinesamfunnsområdet utbygget med vannforsyning. Nye arbeids- og materialskur for Artilleriet og Ingeniørdetasjementet. Utbygging av smalsporet jernbane mellom verksteder og lagre på Verftet. Sjøkrigsskolen og Observatoriebygningen utvidet. Nytt fredskrutthus oppført på Østøya. Anlagt tre kanonbatterier: Møringa, Tivoli og Hortentangen.

1890–1905: En rekke nye bygninger oppført på Karljohansvern, herunder magasin og utskytningsstasjon for torpedoer på Krim (Verftet), og en rekke skur for oppbevaring av ammunisjon og torpedoer på Mellomøya og Østøya.

1905–1920: Marinen og Kystartilleriet i sterk oppbygging med etablering av en rekke kystfort, forlegninger og lager. Under verdenskrigen økte produksjonen av miner og torpedoer sterkt, noe som medførte en rekke nye bygninger på Mellomøya og Østøya. Anlagt flyfabrikk på verftet i 1915.

Image "80477_279_01_a.jpg" without description

Tre kanonbatterier anlagt i tiden 1870–76 som fremdeles er synlige. Batteriiene ligger i tre adskilte posisjoner fra sundet mot Vealøs til kanalutløpet. De er alle åpne i ryggen og dekket av jord i fronten, dels oppført i tegl, dels naturstein.

Hortentangen batteri ligger lengst syd. Opprinnelig var det to forsenkede kanonstandplasser med ammunisjonsrom. Det ene er bevart, det andre er ombygget til magasin. I mellomrommet er det i etterkrigstiden bygget kommandoplass for et moderne batteri.

Image "80477_279_02_a.jpg" without description

Tre kanonbatterier anlagt i tiden 1870–76 som fremdeles er synlige. Batteriiene ligger i tre adskilte posisjoner fra sundet mot Vealøs til kanalutløpet. De er alle åpne i ryggen og dekket av jord i fronten, dels oppført i tegl, dels naturstein.

Møringa har to forsenkede, gråsteinsmurte kanonstandplasser, bundet sammen med en redutt av tegl som er ca. 30 m lang og inneholder kruttmagasin, dekningsrom og geværgalleri. I glaciet er det i etterkrigstiden støpt to runde, forsenkede standplasser for luftvernskyts.

Image "80477_279_03_a.jpg" without description

Tre kanonbatterier anlagt i tiden 1870–76 som fremdeles er synlige. Batteriiene ligger i tre adskilte posisjoner fra sundet mot Vealøs til kanalutløpet. De er alle åpne i ryggen og dekket av jord i fronten, dels oppført i tegl, dels naturstein.

Tivoli er det midterste batteriet, anlagt på den lave tungens høyeste parti. Den øvre del tas opp av en ringformet, forsenket kanonplattform og ammunisjonsrom og oppstillingsplass for mindre skyts og infanteri. I den lavere del er det to adskilte kanonstandplasser med åpen rygg.

Alle tegninger av Kjeld Magnussen

1930-tallet: En rekke bygninger administrativt fredet. En omfattende utbygging av flyfabrikken på Møringa ble igangsatt i 1938.

1940–45: Okkupasjonsmakten fortsatte utbyggingen av flyfabrikken. Verftet ble brukt til reparasjon av marinen. Ameriikanske og britiske fly bombet derfor orlogsstasjonen i februar 1945. Tyskerne videreførte bruken av bygningene på øyene, i tillegg til at det ble oppført en del nye bygg. Den 21. januar 1944 sprengte hjemmestyrkene en bygning på Østøya. Bygningen var tyskernes hovedlager for torpedohoder i Sør-Norge.

1945–53: Marinens hovedbase reetablert. Stortinget vedtok i 1953 å flytte Marinens hovedbase til Haakonsvern utenfor Bergen.

1962–68: De fleste av Sjøforsvarets enheter ble i perioden 1962–1963 overført til Haakonsvern. Flyfabrikken lagt ned. Sjøforsvaret beholdt imidlertid noe virksomhet, bl.a. på Mellomøya og Østøya i tillegg til skolevirksomheten. Marinnens hovedverft ble i 1968 gjort om til Horten verft, nå Horten industripark.

1971–72: Ved bygging av ny dokk til Horten verft ble fortet Citadellet revet.

1990–1999: Gradvis redusering og konsentrasjon av forsvarets virksomhet, i første rekke til Møringa. En rekke militære eiendommer solgt med verneklausul til sivile. Preus fotomuseum etablert i magasin A. Kalkovn på Møringa restaurert i EU-prosjekt.

2000–2007: I 2002 ble befalskolene på Oscarsborg og Karljohansvern slått sammen. Den nye Befalskolen for Sjøforsvaret (BSS) er senere blitt overført til Bergen. Etter nedleggingen av skolesenteret er hele Møringa åpnet for allmenheten og den gjenværende militære virksomheten i hovedsak konsentrert til Vealøs og øyene.

Image "80477_279_04_c.jpg" without description

Forslag til befestningsplan 1832. Arbeidene ble ikke utført etter planen.

070101 Karljohansvern

Image "80477_280_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?