Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Oscarsborg festning

(Se også verneplan for Oscarsborg Festning: www.verneplaner.no)

Image "80477_130_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

021501

Etabl.navn:

Oscarsborg festning

Etablert år:

1845

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

Nasjonalt festningsverk, museum, rekreasjonsområde, kulturarena, kurs- og konferansevirksomhet.

Opprinnelig funksjon:

Kystbefestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Formålet med Oscarsborg befestninger var først og fremst å sikre sjøveien til hovedstaden. Allerede midt på 1600-tallet ble området befestet. Innseilingen til Kristiania utgjorde imidlertid et svakt punkt i forsvaret av hovedstaden. For å møte behovet for bedre sikring ble det i årene 1845–53 anlagt en større befestning på Kaholmene utenfor Drøbak. Festningen var imidlertid foreldet kort etter ferdigstillelsen, dels på grunn av artilleriutviklingen (mer presise kanoner med større slagkraft), dels fordi de dampdrevne fartøyene var lettere å manøvrere enn seilskipene og dessuten pansret. Oscarsborg ble derfor alt fra 1871–72 forsterket, først med et nytt Søndre batteri og Østre batteri med panserbrytende kanoner. Deretter kom utbyggingen av Hovedbatteriet (1876–93) samt en sjeté (undervannsmur) som sperret av vestre seilled. På 1890-tallet vokste det også frem utenverker på Håøya og begge landsidene. Dette var for å øke dybden i forsvaret, og samsvarte med internasjonale tendenser i perioden. Den fortifikator. Senere supplert med et torpedobatteri på Kaholmene.

Image "80477_130_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_130_03_c.jpg" without description

Østre strandbatteri, inv.nr. 1004.

Oscarsborgs festning har front mot innseilingen i Oslofjorden, med flankerende batterier på begge landsidene. En 1500 m lang sjeté (undervannsmur) blokkerer det vestre fjordløpet. Etablissementet utgjør de to Kaholmene (nordre og søndre), Bergholmen, Håøya og Hallangsodden, og inneholder blant annet hovedfort, fortifikasjoner, bygninger, kaier og veier.

Etablissementet er utbygget og modernisert over en lang periode etter etableringsfasen. Miljøet har derfor et sammensatt preg og representerer Oscarsborgs utvikling gjennom omlag 150 år. Store endringer skjedde i perioden frem mot unionsoppløsningen og i sammenheng med bombingen 9. april 1940. Det er også oppført en del nye bygninger i de senere år.

Søndre Kaholmen rommer de sentrale og eldste deler av Oscarsborg. Det gamle Hovedfortet av tegl og kvadersten er bygget etter det montalembertske system. Fortet er et hesteskoformet, sluttet bygningskompleks på tre etasjer, med integrerte kanonkasematter. Foran fortet ligger Hovedbatteriet med store kanoner. På sidene finnes to kasematterte batterier samt det åpne Søndre batteri, alle (Søndre: med elementer) fra fortets tidlige periode. Bygningsmiljøet forøvrig domineres av fire store bygninger (kaserne, messe, nye forlegninger av tegl og pusset mur). Ellers finnes det en rekke mindre mur- og trebygninger som verksteder, lagre m.m. av eldre dato. Oscarsborg festnings eldste bygning er Båtmannsstua fra 1700-tallet som ligger ved broen over til Nordre Kaholmen.

Image "80477_131_01_a.jpg" without description

Oscarsborgs festningsverker ligger naturlig sydorientert med hovedretning mot innseilingen i Oslofjorden, med flankerende batterier på østre og vestre side av fjorden. Foto: FMR

Nordre Kaholmen er en lav, liten øy som blant annet rommer kommandantbolig, depot og to store skurbygninger. Her finnes også et torpedobatteri i fjell som stod ferdig i 1900, som siden er modernisert, to eldre kanonbatterier (Ekornredet og Fuglerede) samt ekstyske nærforsvarsstillinger.

Bergholmen er en forholdsvis lav øy mellom Håøya og Nesset hvor Minevesenet har hatt tilhold. Her ligger noen eldre bygninger med opprinnelige interiørdetaljer, dessuten verksteder og lagerbygninger med inventar fra 1950-tallet. Her finnes også en av Minevesenets gamle siktestasjoner.

Håøya er en høy, bratt og skogbevokst øy midt i fjorden. Batteriveien går i siksak oppover – med stabber og møteplasser i den bratte østsiden – frem til bl.a. kanonbatterier og overdekkede kommandoplasser. Ved sjøen og en del steder omkring på øya står eldre bebyggelse enkeltvis eller i miljøer som eksempelvis Tronstad. Et stort omfang av godt bevarte, eldre fortifikasjoner er spredt over øyas sydlige del. Det omfatter blant annet et stort haubitzbatteri med bane for ammunisjonstransport og ammunisjonsmagasiner; Nedre- og Øvre toppbatteri; moniermagasin, kommandoplasser og rester av «antiballongskyts» som ble kjøpt fra Frankrike under første verdenskrig. Den gamle Hovedkommandoplassen står på Håøyas sydøstre side. Ved veien finnes kongelige signaturer hugget inn i fjellet. Håøya har i tillegg en sjeldent rik flora. Oslo kommune eier den nordre halvdelen av øya hvor også antiballongskytset rester ligger.

Etablissementet omfatter også Hallangsodden på fastlandet nordøst for Oscarsborg. Her finnes en minesiktestasjon fra 1893 som var utstyrt med Siemens-Halske elektrisk sikteutstyr.

Image "80477_131_02_a.jpg" without description

Båtsmannstua (inv.nr. 0009) er fra 1700-tallet og er den eldste bygningen på Oscarsborg.

Image "80477_131_03_c.jpg" without description

Hovedfortets trappetårn.

Historikk

Image "80477_132_01_a.jpg" without description

Xylografi i Skilling-Magazin kort tid etter ferdigstillelsen. Hovedfortet sett fra syd. Tårnet revet i 1890. Kilde: FMU.

1628 og 1640-årene: Kong Christian IVs krigsordinans av 18. januar 1628 foreslo å befeste innløpet til det nyetablerte Christiania. Befestningsplan for blokkhus ved Drøbak omtales fra 1640. Ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1643 ble det beordret bygging av blokkhus ved innløpet til flere norske byer.

1807: Etter det engelske angrepet på København og erobringen av den dansknorske flåten ble kanoner fra Akershus festning flyttet til Drøbaksundet for å sperre for militære fartøyer.

1814: Anlagt tre små batterier av tømmer, jord og sten ved Drøbaksundet – henholdsvis på søndre Kaholmen midtfjords, Husviktangen øst for fjorden og Næstangen på vestsiden.

1825–1843: Nye befestningsanlegg ved Oslofjorden planlagt under Kong Oscar I. Ingeniørbrigaden presenterte grunntrekk til befestning fra Centralkommisjonen i 1837–38, og i 1843 ga Stortinget en bevilgning for å befeste Kaholmen.

1845–56: I 1845 forelå innstillingen. Samme år ble Kaholmene kjøpt med påstående bygninger. Ing.kapt. Broch må anses som anleggets hovedarkitekt, og var også byggeleder frem til 1847. Fra 1847 overtok ing.major N.C. Irgens byggeledelsen. Første byggetrinn, utenverkene Nordre batteri (senere Havnefortet), Østre og Vestre strandbatterier samt det hastig bygde Søndre batteri, var ferdig i 1848. Hovedfortet ble nå påbegynt for fullt, frem til denne tid hadde arbeidet begrenset seg til utgravning av kjellere. De to Kaholmene ble forenet med bro og kommandantboligen lagt til Nordholmen.

1853: Kaholmene ble fast garnisonssted for Landmilitæretaten. Den urolige politiske situasjonen i Europa var en medvirkende årsak.

1855–56: Navnet Oscarsborg fastsatt ved kgl.res. 23. august 1855. Anlegget ferdigstilt i 1856.

1860-tallet:Oscarsborg var primært underlagt Akershus Kommandantskap fra 1865, og senere Armee-Kommanndoen.

1870-tallet: Viktig modernisering av Oscarsborg startet midt i 1870-årene. Vestre fjordløp ble blokkert med den 1500 m lange sjetéen mellom Kaholmen, Småskjær og Hurumlandet. I 1875 begynte arbeidet med et nytt hovedbatteri på Kaholmene. I 1877 ble et detasjement av «Torpedovæsennet» (mineforsvaret) stasjonert på Bergholmen. Året etter var det meste av minemateriellet – som skulle sikre østre led – anskaffet. Grunn på Kinnertangen, Nesset og Bergholmen ble ervervet i perioden 1873–1877.

1880-tallet: Fra 1.1.1889 var Oscarsborg standkvarter for Fæstnings- og Bergartilleriet. Våpenet fikk sin egen underoffiserskole som ble lagt til Oscarsborg. Som følge av det økende forlegningsbehovet ble ny kaserne (inv.nr. 0004) oppført.

1890–1905: I 1899 ble Kystartilleriet etablert som eget våpen med standkvarter på Oscarsborg. Oscarsborg modernisert som del av den generelle opprustingen på slutten av 1800-tallet. Blant annet etablerte man nye minesiktestasjoner på Hallangsodden og Bergholmen. Fordi Hovedfortets trappetårn utgjorde et farlig siktepunkt ble dets øverste etasje revet i 1890. Torpedobatteriet med undervannsutskytning stod ferdig i 1900. En del omkringliggende områder ble ervervet for militær utbygging i årene 1891–1898. Blant annet ble Håøya bygget ut med tre batterier. På vestsiden fikk Nesset i Hurum flere kanoner, og det ble anlagt flere befestninger på Drøbaksiden: Husvik og Kopås nærmest sjøen, Veisvingbatteriet i åsen ovenfor; Seiersten skanse, Heer og Kringerud dekket landsiden mot øst. Sent på 1890-tallet ble det også etablert kontrollerbart minefelt og bestrykningsbatterier ved Svelvik-strømmen; 15 cm batteriet i 1899 og 57 mm batteriet i 1900. Det nye offisielle navnet ble da «Oscarsborg med Svelvik befestninger».

Image "80477_133_01_a.jpg" without description

Hovedfortets gårdsplass. Tårnfundamentet ses til høyre i bildet, tårnet ble revet i 1890.

1905–06: Festningsartilleriets første luftfartøy, overvåkningsballongen «Balloon Captif», ble etter Karlstad-forliket overført fra Fredriksten til Håøya. Ballongavdelingen var oppsatt frem til første verdenskrig.

1908: Fremskutte orografstasjoner ble oppført på begge landsidene; på Sonsås, Stjernås, Barlindås og Elton. (Jf. 021101 Stjernås og 062802 Elton.)

1914–18: Oscarsborg oppsatt med nøytralitetsvern under første verdenskrig. En rekke batterikommandoplasser i armert betong anlagt. Luftvernbatterier anlagt på toppen av Håøya samt på Leina på vestsiden av fjorden.

1934: Ny forsvarsordning prioriterte «Ytre Oslofjord festning» fremfor Oscarsborg. Endel batterier tatt ut av krigsstrukturen eller nedlagt, bl.a. Svelvik.

9. april 1940: Oscarsborg festning spilte en avgjørende rolle under krigsutbruddet. Oberst Eriksen beordret ildåpning mot den tyske slagkrysseren Blücher kl. 04.21 – det første skipet i en fiendtlig militærkonvoi mot Oslo – som ble beskutt fra Hovedbatteriet og Kopås og senket av Torpedobatteriet. Senere samme dag bombet tyske fly Oscarsborg festning . Hovedfortet fikk endel skader mens enkelte bygninger ble totalskadet – blant annet festningens eldste kaserne.

1940–45: Under okkupasjonen fungerte Oscarsborg som utdannelsessenter for den tyske okkupasjonsmakten. Kopås-, Hoved- og Torpedobatteriet fungerte som ordinære tyske marinebatterier frem til sommeren 1944. Da ble kanonene i Kopåsbatteriet demontert og Hovedbatteriet overtatt av Marine-Ersatz-Abteilung.

1959: Reparasjon av skadene etter den tyske bombingen den 9. april 1940 ble endelig avsluttet.

1960-tallet: De siste større inngrep i Hovedbatteriet og Søndre batteri. Torpedobatteriet modernisert 1963/64.

1980-tallet: I 1981 ble det bygget ny elev- og befalsforlegning. Hovedfortet og Nykasernen rehabilitert i 1986–87.

1990-tallet:Oscarsborg ble definert som et nasjonalt festningsverk, jfr. Stortingsmelding nr. 54 (1992–93). 1. januar 1993 ble alle stridsanlegg på Oscarsborg nedlagt.

2002–2007: Befalskolen for kystartilleriet og kommandantskapet ble nedlagt i 2002 og Forsvarsbygg overtok forvaltningen. Oscarsborg ble åpnet for publikum sommeren 2003. Kommandantskapet gjenopprettet våren 2004. I dag benyttes anlegget bl.a. til kulturarrangementer, kurs- og konferansevirksomhet.

Vern

Verneklasse:

Fredet og verneklasse 2

Totalt ant. inv.:

193

Ant. inv. m/vern:

63

Nasjonalt festningsverk

 

Oscarsborg festning er inkludert i Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk.

Festningen var i lang tid Norges viktigste kystartillerianlegg, og skrev seg inn i krigshistorien gjennom sin innsats under angrepet på Norge 9. april 1940. Festningen har i kraft av dette stor symbolverdi.

Oscarsborg bærer preg av flere perioder med modernisering og utbygging. Bygningene og fortifikasjonsanleggene representerer således flere stadier i kystartilleriets utvikling. Av særlig interesse er Hovedfortet med utenverker. Festningsmiljøet med bygninger, fortifikasjoner og terrengelementer som veier og kaianlegg har betydelig militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Vernet omfatter bygninger og alle fortifikasjoner, murkonstruksjoner, veier og plasser innenfor område angitt på kartet.

Image "80477_134_01_a.jpg" without description

Kanon i hovedbatteriet.

Merknad

Listen over verneobjekter finnes i verneplanen for Oscarsborg festning og fredningsvedtaket og er oppdatert i henhold til dette.


021501 Kaholmene

Image "80477_135_01_a.jpg" without description
Image "80477_136_01_a.jpg" without description

Haubitzbatteriet, inv.nr. 1031.


021501 Håøya og Bergholmen

Image "80477_137_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?