Rygge hovedflystasjon

Opprinnelig operativ sammenheng

Luftstridskrefter spilte en sentral rolle i NATOs planlegging for en integrert europeisk forsvarsstyrke. Som et ledd i utbyggingen av en rekke flyplasser for jetjagerfly, vedtok NATO-møtet i Lisboa i februar 1952 at Rygge skulle utbygges til NATO-standard.

Fysisk miljø

Rygge hovedflystasjon ligger på raet på østsiden av E6 sør for Moss. Området er flatt med utstrakt jordbruksvirksomhet. Stasjonen er et komplekst anlegg med bygninger og stridsanlegg fra ulike perioder spredt ut over et område på nærmere 2800 dekar.

Stasjonen har flere områder med hangarer og spredningsplasser for fly. I nordvest ligger et relativt konsentrert område med utbygging fra både den første fasen ved etableringen av flystasjonen og utbyggingen tidlig på 1970-tallet. To av hangarene i betong fra 1950-tallet for flyparkering og vedlikehold er godt bevart både utvendig og innvendig. Både portene på skinner og tjærepappen på taket er opprinnelig. Innvendig er det satt opp ny belysning i tillegg til at den opprinnelige er bevart. Ved etableringen ble det også laget spredningsplasser i tilknytning til hangarene. Senere er det kommet til såkalte flybunkere for beskyttelse av flyene.

Historikk

Flyhangar, inv. nr. 0045.

1949–50: Luftfartsdirektoratet foretok undersøkelser på Rygge med tanke på etablering av en flyplass.

1952–54: På NATO-møtet i Lisboa i februar 1952 ble det bestemt at det skulle bygges en flyplass på Rygge. Flyplassen ble finansiert gjennom NATOs infrastrukturprogram. Anleggsarbeider tok til i april samme år og flyplassen ble åpnet i september 1954. Luftkommando Østlandet ble samme dag flyttet fra Lille Rygge til Rygge flystasjon. Første fly landet på den nye rullebanen 15. juli 1953.

1954–57: Selv om stasjonen formelt ble åpnet i 1954, ble hovedtyngden av stasjonens bygninger for forlegning, administrasjon, sanitet, velferd etc. oppført i perioden fram til 1957.

1955: 1. juli 1955 ble første skvadron overført til Rygge hovedflystasjon.

1970–74: Stor byggevirksomhet ved stasjonen. Blant annet ble det bygget flere flybunkere – såkalte sheltere – i betong for spredning og beskyttelse av flyene.

1980: Det første F-16 levert til Rygge. I forbindelse med de nye flyene ble det foretatt arbeider og nybygg for mellom 20 og 30 millioner kroner.

2004: Hangar 0044 og 0045 fredet.

2007: I løpet av de siste årene har Rygge gått fra å være en rendyrket jagerfly-base til å bli et senter for mangeartet virksomhet. I 2002 ble 332 skvadron flyttet til Bodø, og 1. januar 2003 mistet Rygge status som hovedflystasjon og ble i stedet til Rygge flystasjon. Rygge er fortsatt en av større Luftforsvarets baser, selv om den militære flyaktiviteten ikke er like stor som før.

2016: Rygge flystasjon blir til Luftforsvarets base Rygge og det er vesentlig helikoptre som opererer fra basen.

Vern

Rygge hovedflystasjon har i etterkrigstiden vært en viktig del av Luftforsvaret. Stasjonen ble bygget ut som del av NATOs infrastrukturrprogram, og markerer således den store utbyggingsvirksomheten som kom i gang etter Norges medlemsskap i Atlanterhavspakten, hvor flyplasser spilte en sentral rolle.

Hangarene, flybunkeren og plassene rundt utgjør et konsentrert og instruktivt miljø med høy grad av opprinnelighet som viser utviklingen innen vedlikehold og sikring av fly.

Vernet omfatter to hangarer med omliggende forplass, spredningsplasser, taksebane og flybunker som vist på kartet.

Hangarene ble fredet ved forskrift 06.05.2004.

Flybunker under bygging. Foto fra Rygge hovedflystasjon 1945–1995, s. 84.

013601 Rygge hovedflystasjon

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2

* I forbindelse med et utarbeidet supplement til Landsverneplanen er det foreslått å heve vernet på 1026 og i stedet verne den tilsvarende flybunker 1027 i verneklasse 2.