Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

1600-tallet: Norges kansler, Jens Bjelke fikk skjøte på eiendommen ved et «skinnbrev» 19. april 1629. Tomten lå i et av Christianias største kvartaler, nærmest Bjørvika. Her var byens fineste strøk. Bygningen ble antagelig ferdigstilt på 1630-tallet og er gjengitt på Geelkercks prospekt av Kvadraaturen fra 1648. Den var på to etasjer med høyt valmtak, med to lave, fremstikkende fløyer. Mot Dronningens gate løp en høy mur. Jens Bjelkes sønn, Jørgen Bjelke, solgte i 1662 eiendommen til landkommisær Orolof. Senere ble gården overdratt til general Caspar H. Hausmann og gikk så videre i arv innen familien.

1700-tallet: I 1736 ble gården solgt til Cicignon og i 1761 til Caspar Herman Storm. Han var sønnesønn av Arvid Storm, den første sjefen for Den norske fortificationsetat. Selv var han major, før han i 1757 ble stiftsamtmann i Akershus ved siden av betydelig forretningsvirksomhet. Gården ble om- og tilbygget til et rokokkoanlegg, med høyt mansardtak, innvendige stukktak og ny fasade etter tegninger av arkitekt Reichen. Forbildene kan ha vært hentet fra den svenske arkitektens Carl Wiinblads typetegninger. Det er usikkert hvor stor del av den opprinnelige bygningen, foruten kjelleren som ble beholdt. Grunnplanen er den samme. Sidebygningen mot Dronningens gate (Ordresalen) ble oppført som stall, senere tatt i bruk som ordre- og eksersersal. Hoveddbygningen har vegger av utmurt bindingsverk, med utvendig teglsteinskledning.

Storm gikk konkurs i 1772. Eiendommen var deretter en periode residens for prins Carl av Hessen. Veggmaleriene i «Jaktrommet» stammer fra hans tid. Ny eier ble tollkasserer Jacob Juel, som ble fengslet for underslag i 1783 og siden rømte til Sverige. Deretter overtok Jess Anker gården. Han døde under tragiske etter å ha gått konkurs i 1798.

1800-tallet: Jess Ankers bror, Bernt Anker, kjøpte gården og forærte den senere til Krigsskolen ved et gavebrev til generalmajor Haxthausen den 13. november 1802. Undervissninggen kom i gang fra desember 1803. Fra tidligere, i 1798, hadde Krigsskolen overtatt en hage i tilknytning til eiendommen, som ble brukt som ridebane og ekserserplass. Et kart fra rundt 1805 viser et dekorativt forhageanlegg med fontene. I 1841 ble den nåværende minnebautaen over general Hegermann reist. Før denne tid var allerede loftet innredet og taket utstyrt med arker. Krigsskolen flyttet fra bygningen i 1899, først til St. Olavs plass, senere til Akershus festning.

I 1898 solgte Staten Tollbodgt. 10 til murmester Hansen (tinglyst skjøte 18. jan 1901). Dette ble det protestert på, bl.a. av arkitekt H. Sinding-Larsen, senere restaureringsarkitekt på Akershus, fordi gavebrevet fra Bernt Anker var stilet til Krigsskolen, ikke til Staten. Stortinget måtte derfor omgjøre salget og den 4. august 1902 ble nytt skjøte utstedt til Staten v/Forsvarsdepartementet.

Image "80477_192_01_a.jpg" without description

Den Gamle Krigsskolen brukes fremdeles som representasjons- og festlokale for Forsvaret. Bildet er fra ca. 1900.

1900-tallet: Fra 1902 ble Tollbodgt. 10 benyttet av Ingeniørrvåpenets underoffisersskole. Fra 1940–45 var Hirdens hoveddkvarter forlagt her. En sabotasjeaksjon med sprengstoff den 7. november 1944 gjorde stor skade på stukkktakene. Etter krigen ble bygningen brukt til forlegning og undervisningslokaler for Krigsskolen frem til skolen flyttet til Linderud i 1969. Deretter har bygningen blitt benyttet til møte- og festlokaler for Krigsskolen. Bakbygningene beenyttes i dag av Institutt for forsvarsstudier.

I perioden 1966–1976 gjennomgikk bygningen store restaurerings- og oppussingsarbeider under tilsyn av Rikssantiikvaren. Utvendig puss ble hugget av og erstattet med slemming, inngangspartiet ble restaurert, veggdekor ble avdekket og restaurert, malte flater ble malt opp etter fargeundersøkelser og det ble satt opp nye tapeter, delvis etter mønster av avdekkede tapetrester. Gulvene i de fleste salene ble nyylagt, med furugulv i store lengder. Gamle jernovner med elektriske ovner inni ble montert til erstatning for det eksisterende sentralfyranlegget. Kjelleren ble tatt i bruk til oppholdsrom, bl.a. med nytt, senket gulv. Møbler og annet inventar er i stor grad gaver fra privatpersoner og legater som «Didrik Hegermanns æresminde» og «Jan Hvoslefs gave».

I perioden 1999–2000 ble det gjort betydelige oppussings- og restaureringsarbeider i forbindelse med Krigsskolens 250-års jubileum. Innvendige overflater ble pusset opp med tradisjonelle materialer og metoder. Enkelte rom, bl.a. det tidligere biblioteket og tilstøtende kontor i 2.etasje, ble restaurert etter grundige undersøkelser. Nye garderober og toaletter ble etablert i 1. etasje. Alle vinduer ble pusset opp. Brannsikringen ble forbedret, med sprinkleranlegg og nytt varslingsanlegg. Bakbygningene ble pusset opp utvendig med kalkpuss med opprinnelige farger.

Fant du det du lette etter?