Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Verneverdige etablissement avhendet i løpet av Forsvarets kulturminneprosjekt

Trøgstad

Image "80477_326_01_a.jpg" without description

Etter Karlsstadforhandlingene i 1905 ble Norge tvunget til å ødelegge sperrefort innenfor en nøytral sone langs grensen. Skytset fra de demolerte fortene ble brukt i nye befestninger i Østfold og Trøndelag. Trøgstad fort nord for Mysen ble sammen med Høytorp fort anlagt for å forsterke Fossumavsnittet. Trøgstad fort var underlagt Høytorp fort som var hovedbefestning i Fossumstrøket, i tillegg inngikk Fossum og Langnes brogalleri og et batteri på Gråkollen i avsnittet.

Fortet besto av et fjellanlegg, batterier og flere bygninger. Bygningene er oppført i tre i nordisk nybarokk stil. Disse er typiske for perioden og har bevart opprinnelige detaljer. Anlegget har stor opplevelsesverdi, og har dessuten bevart et bygningsmiljø fra etableringsfasen. Dette bidrar til å forklare anleggets opprinnelige funksjon og historie. Området og bygningene er overført med verneklausuler til Trøgstad kommune.

Løren leir

Image "80477_326_02_a.jpg" without description

Løren leir ligger mellom Ringveien og Lørenveien i et industriområde som strekker seg fra Økernveien til Sinsen. Ammunisjonsfabrikken Norma, som var anlagt på Løren i 1912 og hadde kontrakt med Forsvaret fra 1916, ble i 1941 rekvirert av okkupasjonsmakten og derettet utvidet. Forsvaret ved Hærens våpentekniske korps overtok verkstedlokaler og utstyr etter annen verdenskrig.

Leirens hovedport vender mot Lørenveien i syd. Nærmest på høyre side ligger to administrasjonsbygg, mens en stor verkstedbygning ligger nord for disse. Bygningene er oppført i tre. Bygningene har beholdt mye av det opprinnelige preg og materiale, med flere interessante detaljer, både utvendig og innvendig. Noen nyere rehabiliteringer er forøvrig godt tilpasset.

Lørenveien 38 omfatter et godt bevart bygningsmiljø fra annen verdenskrig, og er ett av svært få bevarte ekstyske verkstedmiljøer. Særlig verkstedsbygget har høy sjeldenhetsverdi. Løren leir er solgt til Selmer. Gjennom et samarbeid mellom FBT, Riksantikvaren og utbygger inngår flere av de opprinnelige bygningene i det fremtidige bomiljøet.

Furulund bunker

Image "80477_326_03_a.jpg" without description

Furulund bunker fungerte som sambandssentral for den tyske politi og sikkerhetspoliti (Gestapo). I perioden 1946–1980 har bunkeranlegget på Furulund vært brukt som ledelsessentral for HVs lette luftvernartilleri, Fornebu. Bunkeranlegget ligger ved Vækerøåsen, på sydsiden av Lilleakerbanen. Inngangspartiet er på nordøstre side av en bergknaus. Eksteriøret består av en enetasjes gråstensmur, med blant annet inngangsdør, luke og gittervindu. Anlegget er gått ut av bruk og er stengt igjen.

Furulund bunker har en historisk interesse i sammenheng med norsk okkupasjonshistorie. Bunkeranlegget ligger som et historisk minne om Grinifangenes tvangsarbeide, og bidrar til å anskueliggjøre den tyske okkupasjonsmaktens omfattende byggevirksomhet i Norge.

Ruseløkka bunker

Image "80477_327_01_c.jpg" without description

Ruseløkka-bunkeren ligger i et område med skrånende terreng inne på tomten til Ruseløkka skole i Oslo. Adkomsten skjer via en nedgang på baksiden av skolebygget. Anlegget ble etablert under annen verdenskrig og var en del av et større system av tyske bunkere i Ruseløkkaområdet. Hovedsetet for Wehrmacht var i Parkvn. 65 – Oslo Handelsgyms bygninger. Under skoleanlegget ligger et større bunkeranlegg med underjordiske forbindelser til flere andre bunkere i området, bl.a. til en bunker under sidefløyen til KNA-hotellet og til Ruseløkka-bunkeren. Gangsystemet er i dag delvis gjenfylt/ sammenrast, men har trolig også forbundet bunkeren på Ruseløkka med Victoria terrasse. Bunkeren ligger i fjell med flere plan under bakkenivå. Alle tekniske installasjoner er fjernet, men mye av det øvrige preget er bevart, også en del av det opprinnelige inventaret. Ruseløkka-bunkeren har hatt en spesielt viktig rolle gjennom en lang periode i nyere tids historie. Bunkeranlegget som opprinnelig ble bygget for den tyske etterretningstjenesten har gjennom etterkrigstiden vært benyttet av Forsvarets overkommando/E-tjenesten. Herfra ble det drevet etterretning og overvåkning i Norge like frem til 1989 – bl.a. beskrevet i Lund-kommisjonens rapport. HV-02 har siden anvendt bunkeren som lager og møterom. Bunkeren er under avvikling.

Parkveien 65 – Bunker under Oslo Handelsgymnasium

Image "80477_327_02_a.jpg" without description

Anlegget ble etablert under annen verdenskrig og var en del av et større system av tyske bunkere i Ruseløkkaområdet. Hovedsetet for Wehrmacht var i Parkvn. 65 – Oslo Handelsgyms bygninger. En periode tjente anlegget også som hovedkvarter for Gestapo under ledelse av Terboven. Under skoleanlegget ligger et større bunkeranlegg med underjordiske forbindelser til flere andre bunkere i området, bl.a. til en bunker under sidefløyen til KNA-hotellet og til Ruseløkka-bunkeren. Bunkeren ligger på ett plan, men har en underetasje med råsprengte tunneller som på grunn av bevaringstilstanden ikke er tilgjengelig for publikum. Bunkeren hadde flere innganger, både fra skolebygget og med dør mot Parkveien markert med en forseggjort lykt. Døren ligger vis à vis KNA-hotellets sidefløy som inntil i dag ikke har vært en del av hotellet, men tjent forsvarsmessige formål. Under fløyen ligger en bunker som var forbundet med Parkveien 65s gangsystem. Bunkeren i nr 65 er godt bevart og skolen er også eier både av en del inventar som stammer fra okkupasjonsmakten.

Anlegget har stor militærhistorisk interesse som hovedkvarter for Wehrmacht og er karakteristisk for hvordan tyskerne konsoliderte seg i de større byene ved å rekvirere store bygninger som skoler og hoteller for å videreutikle dem med bunkere og i noen tilfelle også forsvarsverk. På skolens tak var det eksempelvis plassert luftvernartilleri.

Anlegget ble tilbakeført til kommunen som eier av hele eiendommen og ivaretas nå av Oslo Handelsgymnasium med henblikk på museal formidling.

Gardermoen og Sør-Gardermoen

Image "80477_327_03_a.jpg" without description

Gardermoen hadde som landets største ekserserplass fra 1700-tallet stor militærhistorisk og antikvarisk verdi. Av hensyn til storflyplassutbyggingen måtte de antiikvariske verdiene vike slik at flertallet av bygningene i dag er revet. Sør-Gardermoen var et eget etablissement, men inngikk som en del av den forsvarsmessige helheten på Gardermoen. Noen få verneverdige bygninger ble samlet på Sør-Gardermoen og solgt med bevaringsklausul. Bygningene ligger i tilknytning til hotellet på Sør-Gardermoen. I tillegg ligger to verneverdige bygninger på området til Flysamlingen på Gardermoen, ballonghus og verksted, men begge disse er under overføring til lokale interessegrupper som ønsker å ivareta dem som kulturminner.

Trandum

Image "80477_328_01_a.jpg" without description

Trandum var et eget etablissement, men utgjorde en del av militærkomplekset på Gardermoen. Leiren ble utbygd rundt første verdenskrig fordi forlenget militærtjeneste og vinterøvelser utover på 1900-tallet stilte nye krav til innkvartering ved ekserserplassene. Anlegget fikk en monumental utforming preget av jugend og nyklassisisme, senere supplert med bygninger i nordisk nybarokk. Bygningsmassen omfattet et større antall bygninger av høy antikvarisk verdi. Blant annet fantes flere store kaserner fra perioden 1917–19 i nordisk nybarokk stil tegnet av ark. Arnstein Arneberg. Tilsvarende kaserner fantes også på Gardermoen, men disse er i dag revet. Videre kan nevnes et ekstysk bygningsmiljø av laftede hytter som ligger rundt dødisgropen langs brinken ned mot Transjøen. Restriksjoner som følge av innflygingstraséen medførte at deler av den meget verneverdige bebyggelsen måtte rives. De øvrige er solgt til Luftfartsverket/OSL med bevaringsklausul.

Stange telthus

Image "80477_328_02_a.jpg" without description

Ekserserplassen på Stange ble anlagt i nærheten av den gamle kongeveien og Stange jernbanestasjon som ble åpnet i 1880. Telthuset ligger ca. 500 m. fra jernbanestasjonen. Da ekserserplassen ble etablert lå bygningen i landlige omgivelser, i løpet av 1900-tallet har tettstedet vokst, og i dag ligger bygningen i et boligområde. Telthuset i to etasjer består av to laftete bygninger som er satt sammen med et mellombygg i bindingsverk. Begge disse laftete bygningene er blitt flyttet til dagens tomt. Telthuset har i nyere tid fått en solid strongdør. Vestre del ble opprinnelig oppført på Hosmestad antagelig før 1750. Siden den tid har denne delen både stått på Væstad og på bakken ved Stange prestegård. Østre del av telthuset ble første gang oppført på Tofsrudmoen i 1805. Telthuset ble bygget sammen i 1892 på den nyetablerte ekserserplassen for Stange eskadron. Telthuset er solgt med bevaringsklausul og deler av eiendommen er lagt ut til boligtomter.

Lerbergmoen

Image "80477_328_03_a.jpg" without description

Like etter Den store nordiske krig, omkring 1720, ble det forlangt at alle kompanier ikke lenger skulle oppbevare sine uniformer og våpen i kirkene, men bygge egne telthus som erstatning. Ved Hokksund fortsatte man imidlertid praksisen med oppbevaring på kirkeloftet fram til et telthus ble bygget i 1754. Lerberggmoen ble deretter brukt som ekserserplass fram til slutten av 1800-tallet.

Lerbergmoen ligger nordøst for Hokksund sentrum i Øvre Eiker kommune. Området består av fire bygninger hvor telthuset er det eldste, og en åpen plass foran bygningene mot øst. Grunnen var opprinnelig eid av kirken, men har vært i Forsvarets bruk siden begynnelsen av 1700-tallet og ble kjøpt av Forsvaret i 1994.

Lengst mot sør ligger telthuset som trolig er oppført i 1754, men som siden har gjennomgått noen endringer, hovedsakelig i eksteriøret. Telthuset i to etasjer er utført i laftet tømmer og kledt med stående utvendig panel. Kledningen stammer fra flere perioder. Huset står på laftesteiner og stabber som også er kled inn. Saltaket er tekket med profilerte stålplater og rødmalt som resten av bygget.

Mot nord ligger to tilnærmet like magasiner fra 1903. Magasinene står på steinblokker og har vegger og tak i trekonstruksjon. Ytterveggene og saltaket er kledd med bølgeblikkplater. På grunn av setningsskader er bare ett av magasinene omfattet av vern. For øvrig finnes det et kaldlager fra 1953 og en smørebukk på området. Området er solgt. Telthuset og ett av magasinene blir bevart som del av et fremtidig kommunalt eldresenter.

Kilder og litteratur

Kilder

Riksarkivet

Riksantikvaren

Forsvarsmuseet

Diverse rapporter og arkivalia FBT/FO

Kjeller flyhistoriske forening

Div. kommuner: Kulturvernplaner, kommuneplaner m.v.

Muntlige informanter

Litteratur

(u.n.) – Historisk tilbakeblikk. Årbok for Terningmoen 1993.

Arheim, Tom (et.al.) – Fra Spitfire til F-16: Luftforsvaret 40 år 1944–1984. Oslo 1984.

Aslaksrud, R. og Løken, E. – Helgelandsmoen 125 år: 1868–1993. Helgelandsmoen 1993.

Berg, Knut (red.) – Norges kunsthistorie. Oslo 1981–83.

Berg, Roald – Norge på egen hånd: 1905–1920. Norsk Utenrikspolitikks historie bd. 2. Oslo 1995.

Bjarnar, Ove – Elvekulturen. Eikers historie bd 3. Nedre Eiker 1994.

Bjørgo, N. (et.al.) – Selvstendighet og union. Fra middelalder til 1905. Norsk utenrikspolitikks historie bd. 1. Oslo 1995.

Bleken-Nilsen, Toralv – Furnes bygdebok bd. 1. Furnes 1941.

Blindheim, B.B. – Befestninger i Østfold. Fredrikstad 1965.

Blom, Grethe Authén – Fra Bergseminar til teknisk høyskole. Oslo 1957.

Brandtzæg, Ø. (et.al.) – Hærens samband på Jørstadmoen 1945–1995. Otta 1995.

Christiansen, G.E. – Åker i Vang. Minner fra Vang. Elverum 1989.

Dukstad, S. og Lende, R. – Transportregimentet 1946–1994. Mysen 1994.

Dyrhaug, Tore – Da krigen skulle til Vestfold i 1905. Vestfoldminne 1981: 3–12.

Dyrhaug, Tore – Tysk forsvarsstrategi i Vestfold under annen verdenskrig Vestfoldminne 1983: 9–18.

Enerhaugen, Øyvind (red.) – Kystkulturstien i Drøbak. Drøbak 1992.

FBT – Guide til Akershus festning. Oslo 1998.

FBT – Verneplan for Akershus festning. Oslo 1998.

FFSB/SIS – Sambandsbølger: Forsvarets fellessamband i går, i dag, i morgen. Oslo 1978.

Finans- og Tolldepartementet. – Stortingsmelding nr.10: Statens eiendommer (div. årganger)

Finne-Grønn, S.H. – Elverum: En bygdebeskrivelse. Kristiania 1921.

Fjeld, Odd T. – Kystartilleriet gjennom 150 år. Norsk Militært Tidsskrift 1981 (6): 269–292.

Fjeld, O.T. (red.) – Klar til strid. Kystartilleriet gjennom århundrene. Oslo 1999.

Fjørtoft, Jan Egil – Tyske kystfort i Norge. Arendal 1982.

Forsvarsdepartementet – St.meld. nr. 54 (1992–1993): Nasjonale festningsverk.

Fylkeskonservatoren i Hedmark – Stangebyen. Hamar 1976.

Grødtlien, Trond – Litt om Lahaugmoens historie. Lahaugmoen 1995.

Grüner, H. – Beretninger om Norges Befæstninger. Christiania 1902.

Haavelmo, Halvor (red.) – Skedsmo: bygdens historie. Skedsmo 1950–52.

Hansen, Aage – De gamle batterier og skanser på Østsiden av Drøbak, Follominne 1980.

Hanssen, R. – Oslo byleksikon. Oslo 1987.

Henriksen, Vera – Luftforsvarets historie bd. 1. Oslo 1994.

Holm, Terje H. (et.al.) – Forsvaret og 1905. Forsvarsmuseets årbok 1980.

Infanteriregimentet – Telemark infanteriregiment nr. 3: 1628–1978. Kongsberg 1977.

Julsrud, Ths. (red.) – Kongsvinger festning [guide]. Kongsvinger 1961.

Jølsen, O.E. – Fossumavsnittets befestningers historikk 1905–1924 [opptrykk Forsvarets overkommando 1996].

Kavli, G. – Norges festninger: Fra Fredriksten til Vardøhus. Oslo 1996.

Kiærland, Lars – Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgårder. Norsk militært tidsskrift 1952 (7).

Kvaal, M.T. – Kjeller flygeplass 1912–52: En kort beretning om vår flygnings første tid. Kjeller 1952.

Lillevold, Eyvind (red.) – Borre bygdebok. Horten 1954.

Lislegaard, Othar – Oscarsborg: Hovedstadens og rikets port. Oslo 1971.

Lowzow, Haakon Ditlef – Grænseforterne: en militær Udredning. Christiania 1905.

Løken, H. – Utførte og forberedte befestningsanlegg for Forsvaret. Norsk artilleritidsskrift 1995 (4).

Magnussen, Kjeld – Kongsvinger festning . Fortidsminneforeningens årbok 1985.

Mamen, H.Chr. (red) – Inventarie-Beskrivelse for Oscarsborg Ingeniør-Detachement, Follominne 1980.

Marker historielag – Unionsoppløsningen i norske og svenske grensetrakter. Marker 1995.

Melien, Tor Jørgen – Vakt og vern: Marinen og kystartilleriet 1914–1918. Forsvarsstudier 1995 (1).

Midtveit, Anne Helene – Åker gård [hovedoppgave NLH]. Ås 1994.

Moe, C.F. – Gråtenmoen: ekserserplass i Telemark. Kongsberg 1979.

Munthe, C.O. – Fredrikshald og Fredrikstens historie indtil 1720. U.s. 1906 .

Mørkland, Egil (red.) et.al. – Rygge hovedflystasjon 1945–1995. Sarpsborg 1996.

Nes bygdeboknemds redaksjonsutvalg – Nes på Romerike; Bygdehistorie bd. 6. Nes 1979.

Nilsen, O.I. – Arsenalet på Hauerseter: 1/1–1946–1/1–1995. U.s. 1995.

Norske reserveoffiserers Forbund: – Glommabuens krigshistorie 1563–1945. U.s. 1995. avd. Fossumstrøket

Nygaard, Truls – Grense-fortet Hjelmkollen ved Svinesund må bevares. Landskapsvern 1972.

Nygaard, Truls – Restene etter Norges «Maginot-linje» i 1905. Wiwar 1973 (2): 7–28.

Osbakk, H.L. (red.) – Skyte- og Vinterskolen for infanteriet 1861–1986. U.s. 1986.

Ramseth, Chr. – Hamar bys historie. Hamar 1899.

Rasch-Engh, Rolf – Den norske hær og Eikerbygdene. Eiker-Minne 1978: 3–16.

Rastad, P.E. – Kongsvinger festnings historie 1814–1982. Kongsvinger 1987.

Riksantikvaren – Halden: Festningen og byen. Oslo 1963.

Riksantikvaren – Norske fyr: Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Oslo 1997.

Rustung Hegland, Jon – Sjøforsvarets minevesen 1870–1970. Horten 1971.

Saltnes, Magnar – Akershus infanteriregiment nr. 4 1628–1995. Oslo 1998.

Sandsmark, Olav (red.) – Kystkulturstien i Drøbak. Drøbak 1992.

Schjølberg, Jacob T. – Telemark infanteriregiment nr. 3. Oslo 1988.

Skodvin, Magne – Krig og okkupasjon 1939–1940. Oslo 1990.

Stamsø, T. og Fasting, K. – Skipsbygging på Horten gjennom 150 år. Horten 1968.

Stang, Georg – Glommenlinjen. Kristiania 1908.

Thorheim, Eiliv Jørgensen – Nike-bataljonen: De første 25 år. Lillestrøm 1985.

Torblå, P. og Mellegaard, N. – Hvalsmoen ekserserplass 1893–1993. U.s. 1993.

Ulateig, Egil – Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998. Dombås 1998.

Vestad, Geir – Langs dragonenes strand. Hamar Arbeiderblad 20. juni 1998.

Zeiner-Gundersen, H.F. – Norsk artilleri gjennom 300 år. Arendal 1986.

Kart

Etbl.nr.

Etablissementets navn

Grunnkartdata. Rasterdataangitt ved ØK-blad nr

Rettighetshaver til grunnkart

10101

Fredriksten festning

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Statens kartverk Østfold

10102

Hjelmkollen

CS 026–5–1,2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901 og R59480

10402

Bjørnåsbatteriet

CN 034–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

10502

Ravneberget fort

CR 031–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

10503

Isesjøbatteriet

CS 031–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

10504

Greåker fort

CQ 030–5–2,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

10505

Vestre batteri

CR 031–5–3,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

10601

Fredrikstad garnison

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Fredrikstad kommune

10604

Kjøkøy fort

CP 027–2,4; CQ 027–5–1,3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R60412

10608

Torgauten fort

CP 028–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

10610

Rauøy

CN 029–5–2,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

11901

Ørjekollen fort

CW 035–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

11902

Lihammeren fort

CW 035–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12201

Trøgstad fort

CT 038–5–1,2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R60412

12301

Gråkollbatteriet

CR 038–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12302

Skorås søndre batteri

CR 038–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12303

Skorås nordre batteri

CR 039–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12304

Langenesbatteriet

CR 038–5–3,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12352

Fossum brogalleri

CR 038–5–3,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12501

Høytorp fort

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Eidsberg kommune

12701

Staåsbatteriet

CS 036–5–1,3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

12702

Kjellåsbatteriet

CS 036–5–1,3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

13501

Vetåsbatteriet

CP 032–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

13502

Høyåsbatteriet

CQ 031–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

13503

Gydelåsbatteriet

CP 031–5–2, CQ 031–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901 og R60412

13601

Rygge hovedflystasjon

vektor

Konstruert av Kart-Teknikk AS for FBT

13602

Lille Rygge

CO 032–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

13701

Våler batteri

CO 035–5–2, CO 036–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

21101

Stjernås

CN 037–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

21301

Ski magasinleir

CO 040–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R59480

21501

Oscarsborg – Kaholmene

vektor

Konstruert av Kart-Teknikk AS for FBT

21501

Oscarsborg – Håøya

CM 039–5–2; CM 040–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901 og R59480

21502

Seiersten

CN 039–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

21503

Heer – Kringerud mitr. anlegg

CN 039–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

21503

Heer – Heer skanse

CN 039–5–2, CN 040–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901 og R59480

21504

Husvik

CN 039–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

22701

Fetsund batteri

CR 045–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

22702

Høgås fort

CS 044–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

23101

Lahaugmoen

CQ 046–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

23102

Kjeller

vektor (FKB)

Disposisjonsrett fra Skedsmo kommune byttet mot andre data

23503

Hauerseter leir

vektor

Konstruert av Kart-Teknikk AS for FBT

23513

FSTN Kløfta

CR 049–5–3,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

23601

Nes eskadron, telthus

CT 050–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

30101

Akershus festning

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Oslo kommune

30102

Tollbodgaten 10

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Oslo kommune

30105

Krutthuset i Maridalen

CO 047–5–1,2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R58824

30109

Skar leir

CO 048–5–1,3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901 og R59480

30117

Holmenkollen leir

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Oslo kommune

30159

Furulund bunker

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Oslo kommune

40201

Kongsvinger festning

vektor (FKB)

Geovekstavtale Kongsvinger sentrum

40202

LKI – Vardåsen

vektor (FKB)

Geovekstavtale Kongsvinger sentrum

40204

Prestegårdskansen

vektor (FKB)

Geovekstavtale Kongsvinger sentrum

40302

Ridehuset

CQ 065–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

40305

Hamar flyplass

CQ 066–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R59480

40306

Åker gård

CR 065–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

42701

Terningmoen

vektor

Konstruert av Kart-Teknikk AS for FBT

50101

Jørstadmoen

vektor (FKB)

Disposisjonsrett fra Lillehammer kommune/Statens kartverk

51101

HV-skolen Dombås

vektor (FKB)

Geovekstavtale Dombås sentrum

60404

Regimentsgården

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Statens kartverk Buskerud

60407

Heistadmoen leir

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Statens kartverk Buskerud

60502

Hvalsmoen

CK 051–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

60503

Eggemoen

CK 052–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

61201

Helgelandsmoen

CJ 049–5–2, CJ 050–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901 og R59480

62802

Elton

CM038–5–2,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

62804

Nesset / Kinnertangen

CM 039–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

62805

Leina

CM 039–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

70101

Karljohansvern orlogsstasjon

vektor (FKB)

Geovekstavtale Borre kommune

70103

Falkenstensåsen

vektor (FKB)

Geovekstavtale Borre kommune

70901

Fredriksvern verft

vektor (FKB)

Disposisjonsrett kjøpt fra Stavern kommune

70902

Svenner fyr

CH 023–5–2,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

70954

Oddane fort

CF 023–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

72003

Sundås

CK 028–5–3,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

72201

Vardås

CL 028–5–1

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

72203

Håøya

CK 028–5–2,4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

72205

Bolærne fort

CM 029–5–3,4, CM 028–5–2

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

72302

Torås

CL 025–5–1, CL 026–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

80501

Vallermyrene leir

CD 027–5–4

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901

82603

Gausta anlegget

BO 043–5–1,3; BQ 044–5–3

Statens kartverk, avtale nr LRS 82001 / R56901og R60412

Ordforklaring

Forkortelser fra Landsverneplanen

EBA – eiendom, bygg og anlegg

FD – Forsvarsdepartementet

FBT – Forsvarets bygningstjeneste

FBTH – Forsvarets bygningstjeneste/Hovedkontoret

FBTR – Forsvarets bygningstjeneste, Regionkontor, herunder:

FBTØ – Forsvarets bygningstjeneste, region Østlandet (lokalisert på Hamar), og:

FBTSV – Forsvarets bygningstjeneste, region Sør- og Vestlandet

FBTT – Forsvarets bygningstjeneste, region Trøndelag

FBTN – Forsvarets bygningstjeneste, region Nord-Norge

FDV – forvaltning, drift og vedlikehold

FIS – EBA – Forsvarets imnformasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg

FKP – Forsvarets kulturminneprosjekt

FMU – Forsvarsmuseet

FO – Forsvarets overkommando

FSJ – Forsvarssjefen

HER – Helhetlig eiendomsregister (egenskapsdel (database) i FIS – EBA)

LFM – lokal forvaltningsmyndighet (ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område)

kml. – kulturminneloven

pbl. – plan- og bygningsloven

RA – Riksantikvaren

WERNA – kulturminnemodulen til FIS-EBA

Militære begreper brukt i Landsverneplanen

affutasje – Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert).

ammolager/-hus/-magasin – Bygning til oppbevaring av ammunisjon, gjerne omfattende sikret mot brann, innbrudd og bombenedslag.

aparelle/aprille – Oppkjørsel til standplass for skyts – batterivei.

artilleri – Ved overgangen til ildvåpen ble begrepet reservert som fellesbetegnelse for skyts med tilbehør av kaliber 20 mm og større. Videre betegner det den våpenart og det personell som betjener skytset, og læren om skytset med tilbehør, dets bruk og virkninger (etter Fjeld 1999).

Atlanterhavsvollen – Betegnelse på forsvarsrekke fra Biscaya til Kirkenes etablert av tyskerne under annen verdenskrig. Her finnes batterier av ulik størrelse, strandbefesninger og anlegg i fjell.

avdeling – militær enhet; begrepet sier i seg selv intet om størrelse og våpentilknytning.

bankett – Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere.

barakke – Brakke, forlegning

bastei/rondell – Rundt el. halvrundt tårn i en befestningslinje (forløper for bastion).

bastion – Fremskytende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fire frie sider (to faser, to flanker. Halv-bastion: tre frie sider.

bastionsfestning – Festning med bastioner som gjensidig kan flankere hverandre, forbundet med kurtiner, ofte fire- eller fem-kantet polygonplan.

bataljon – I Norge den største taktiske enhet som settes opp med personell fra ett enkelt våpen.

batteri – Artilleristilling/avdeling, også selve standplassen og dekningsvoll/brystvern.

bestrykningsbatteri – Batteri med bestrykende eller raserende ild, dvs. at prosjektilbanen ikke på noe sted hever seg over målets topp, f.eks. mannshøyde. Lengden av den bestrøkne banen øker med prosjektilets utgangshastighet. I et kystartilleriforsvar vil man ha spesielle bestrykningsbatterier som behersker sannsynlige landingssteder for en angriper og de farvann som fører inn til slike steder. Et minefelt bør være beskyttet mot fiendtlig minesveiping ved hensiktsmessig plasserte batterier, anbragt i lav høyde over sjøen.

befal – Alle med befals grad, dvs. de mil. gradene f.o.m. sersjant eller kvartermester t.o.m. general eller admiral.

blendering – 1. Avskjermingsmur 2. Overdekket skuddsikkert rom for anvisere m.m. på skyteplass

blokkhus – Bygning i tømmer eller sten, innrettet til forsvar. Ofte oppholdsrom og forlegning for mannskaper.

bombe – Fellesbetegnelse for hule legemer fylt med sprengstoff eller annet ødeleggelsesmiddel.

bombesikker/-fast – Betegner bygninger/rom som skal tåle beskytning med krumbaneskyts.

borg – Bygningstype eller –kompleks oppstått som et produkt av middelalderens lensvesen, som vasallens befestede residens. Bestod opprinnelig av et befestet tårn, på fransk donjon eller eng. tower. Øverst en utkragende vektergang hvis brystning hadde krenelering (skyteskår) hvorfra man kunne slippe glødende sten eller kokende bek ned på angripere. Dette element ble borgarkitekturens mest karakteristeriske ytre kjennetegn, og var et yndet arkitektonisk motiv under historismen.

brystvern – Mur på festningsverk til beskyttelse av forsvarerne under strid, evt. jordvoll foran en skyttergrav eller kanonstilling for beskyttelse mot fiendtlig beskytning. Ved mer permanente verker kan brystvernet også være av sten eller betong.

bunker – Underjordisk anlegg, oftest av betong, som regel benyttet som kommandoplass, ammunisjonslager eller tilfluktsrom.

citadell – Kjernen i en befestning eller befestet by.

Corps de Garde – Vaktbygning, ofte med tilhørende arrestlokaler.

dekket vei – Vei som utgjør en del av kontreskarpen, beskyttet av brystvern.

dekning – Naturlig eller arrangert beskyttelse mot fiendtlig beskytning, f.eks. skyttergrav eller tilfluktsrom.

dekningsvoll – Voll av sand eller jord til beskyttelse av bakenforliggende verker.

demolere – Gjøre noe utjenlig som stridsmiddel.

depot – Tidligere brukt som betegnelse for en avdelings magasin med opplag av forskjellig slag, som bekledning, utrustning og bevæpning. Idag brukes gjerne betegnelsen magasin for intendanturmateriell, arsenal for våpenteknisk materiell og telthus for en mobiliseringsavdelings utrustning og utstyr.

deployere – Midlertidig stasjonere militære avdelinger.

detasjement – Militær styrke avdelt fra større enheter for å løse en selvstendig oppgave. Forholdsvis små styrker, for Hæren sjelden over en bataljons størrelse.

detasjert fort – Det enkelte fremskutte fort i en fortfestning.

donjon – Hovedforsvarstårn (jfr. citadell)

druer – Oppstillingsplass for fly, ofte med flybunker.

ekserserplass – Øvingsplass for militære avdelinger.

embrassyr – Skyteåpning, f.eks. i en kasematt.

eskadron – Kavaleriets taktiske enhet, svarende til batteri og kompani i andre våpen. Tidligere hadde man dragon- (rytter-) eskadroner, idag snakker man om stridsvognneksadroner.

eskarp – Den siden av festningsvollen/muren som vender mot fienden.

esplanade – Utjevnet og ubebygget areal mellom festningen og byen (jfr. glacis).

etablissement – Område disponert av Forsvaret, på eid eller leid grunn.

fase – To faser danner spissen i en bastion.

Feltartilleriet – Den våpenart som utdanner personell og setter opp avdelinger for feltartilleri og lett luftvernartilleri i Hæren.

feltmessig – Anpasset for strid, ikke permanent.

festning – Større stridsanlegg anlagt for å sinke eller stanse fiendtlig fremrykning. Kan også betegne en gruppe stridsanlegg som inngår i et samvirkende system, f.eks. Oscarsborg festning .

festningsmessig – Betegner en tyngre fortifikatorisk utbygging.

flanke – Sidene i en bastion nærmest kurtinen (hvorfra kurtinen kan bestrykes med flankerende ild).

flybunker – Hangar for et enkelt fly. Bygget for å bedre den passive sikkerheten på flyplassen, ved å ikke «legge alle eggene i en kurv».

fort – Taktisk enhet i en gruppe og/eller i et sjøforsvarsavsnitt, men det kan også være et selvstendig sperreelement på landfronten (sperrefort). I Norge er fort hovedsakelig bygget for Kystartilleriet. Som regel bygget i fjell og gir god dekning mot alle typer våpenvirkninger.

fredskrutthus – Bygning til oppbevaring av ammunisjon i fredstid. Ligger gjerne adskilt fra annen bebyggelse.

fremskutte verker – Verker som ligger foran hovedstillingen, og som skal tvinge angriperen til tidlig utvikling og sinke hans fremrykning.

garnison – Den troppestyrke som utgjør den faste besetning i en festning, by eller område.

geværgalleri – Dekket skytestilling med infanteriskyteskår, til nærforsvar av et større stridsanlegg.

glacis – Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt.

haubits/morter – Krumbaneskyts; skjøt granater/bomber fylt med krutt.

granat – Artilleriprosjektil, som regel hult og fylt med sprengladning, og som ved hjelp av et brannrør bringes til å springe i mindre stykker enten ved anslaget eller over målet.

(grav)tambur – Flankeringsverk med infanteriskyteskår i festningsgraven til forsvar av denne.

grense(be)festning – Brukt om befestningene langs grensen mellom Sverige og Norge, anlagt i perioden frem mot unionsoppløsningen. Anleggene ble med få unntak nedlagt og demolert i henhold til Karlstadforliket.

hangar – Hallbygning til oppbevaring og vedlikehold av fly.

Heimevernet (HV) – Del av det organiserte Forsvaret, opprettet 1946, ledes av en generalinspektør med stab. Inndelt i Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet.

hornverk – Utenverk bestående av to halvbastioner forbundet med mellomliggende mur.

hovedkvarter – Det sted der de høyeste sjefer og deres staber holder til.

Hæren – Landforsvaret, oppbygget som en kadrehær med et antall stående avdelinger. Ledes av en generalinspektør med stab.

ildledelse – Dirigering av ilden mot målet med etterfølgende ledelse av skytingen for at virkningen skal bli mest mulig effektiv.

infanteri – Hærens hovedvåpen, som kan settes inn i all slags terreng. Den taktiske enhet er bataljonen.

intendantur – Den fagmyndighet innen Forsvaret som bl.a. ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff samt kvarter- og kontormateriell.

italiensk system – Bastionsfestningssystem med høye mur- eller steinkledte jordbastioner.

kaliber – Indre diameter for skytevåpen.

kanon – Komplett sammensetning av rør og affutasje.

kanonbrønn/-stand – Oppstøpt eller nedsprengt fordypning (grube) der kanonen står el. har vært montert.

kaponnier – Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofte i kasematt.

kardesker – Kanonprosjektil som bestod av en sylinder fylt med blykuler, beregnet på levende mål. Brukt til nærforsvar, spesielt mot kavaleri.

kasematt – Hvelvet, bombesikkert rom for skyts, ammunisjon og mannskap. Tjener som beskyttet stridsstilling for infanteri og artilleri.

kaserne – Mannskapsforlegning

kavaleri – Den våpenart i Hæren som skal oppklare mot fienden og støtte infanteriet med stridsvogner og panservern. Mens det tidligere kavaleriet bestod av dragoner til hest, består det idag av fullt motoriserte stridsenheter.

kommandant – Øverste befalingsmann ved en festning

kommandoplass – Plass i tilknytning til et batteri hvorfra det gis instrukser til kanonbetjeningen. Fra ca. 1914 er kommandoplassene gjerne overdekket.

kompani – Avdeling på ca. 150 mann under ledelse av en kaptein eller major.

kontreeskarpe – Ytre skråning i vollgraven, mot glaciet, ofte med dekket vei.

kontregard – Utenverk foran bastion (f.eks. Hornverket på Akershus festning).

krenelering – Skyteskår (hakk) i brystvern som omgir vektergangen på toppen av en befestet bygning.

krutthus – I eldre tid betegnelse på magasin til oppbevaring av krutt, med svært solid (bombesikker) konstruksjon.

kurtine – Forbindelsesmur mellom to bastioner.

kystbatteri – Kanonbatteri ved kysten, til forsvar av sjøtilganger til en krigsviktig havn el.l.

kystfestning – Større kystbatteri, festningsmessig utbygget, gjerne med flere våpentyper representert, f.eks. luftvern og nærforsvarsstillinger.

Kystartilleriet – Våpengren opprettet 1899, idag en del av Sjøforsvaret (sammen med Marinen og Kystvakten). Opererer kystbatterier, torpedobatterier og minefelt.

laboratorium – Betegner i mil. sammenheng en bygning der det foregår behandling og vedlikehold av ammunisjon.

landtilgang – Veier og andre for Hæren fremkommelige traseer inn mot et militært mål.

lasarett – Militærhospital, gjerne feltmessig.

lavett – To-hjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje).

leir – Område med brakker, hytter eller telt der militære avdelinger forlegges under tjeneste

Luftforsvaret – Våpengren opprettet 1944. Ledes av en generalinspektør. Har forløpere i de eldre våpengrenenes flyveavdelinger.

luftvernstilling – Kanon- eller mitraljøsestilling til bekjempelse av luftmål.

løpegrav – I eldre beleiringskrig graver som angriperne gravet for å trenge dekket inn på kort hold av målet for så å gå til stormangrep.

magasin – Bygning til oppbevaring, spesielt av intendanturmateriell. Formålet kan være spesifisert med prefiks, f.eks. mine-, furasje- m.fl.

magistrallinje – Ytre, øvre begrensningslinje langs bastioner og kurtiner.

Marinen – En av Sjøforsvarets avdelinger.

marinebase – Støttepunkt for Marinens fartøyer.

marketenteri – I eldre tid utsalgssted for varer som ikke hørte inn under den militære forpleining, til soldater i leir eller garnison, og som fulgte hæravdelingene under øvelse og i felt.

mine – Sprengladning plassert i en spesielt utformet beholder forsynt med tennanordning. Det sondres mellom land- og sjøminer. Sjøminer kan igjen inndeles i kontrollerbare miner og uavhengige miner. Førstnevnte kan avfyres fra en kontrollstasjon på land idet et sjømål passerer over.

minefelt – Minelagt område hvis hensikt er å forhindre gjennomfart av fiendtlige sjøstridskrefter.

missil – Prosjektil, rakettvåpen

mo – Hærens øvingssteder, f.eks. Setermoen, Helgelandsmoen. Populært, spesielt i eldre tid, også brukt generelt om et sted der den militære verneplikten avtjenes.

montalembertske system – Befestningssystem utviklet av den franske general Marquis de Montalembert (1714–1800), spesielt karakterisert ved en utstrakt bruk av integrerte kasematter for oppstilling av både infanteri og artilleri. Oscarsborgs hovedfort er det fremste norske eksempel på anvendelsen av det m. system.

musketer – Egentlig infanterist bevæpnet med muskett; brukt synonymt med infanterist (fotsoldat).

orillon – Fremspring på bastionsflanke for å dekke innenforliggende skyts.

oppklaring – Observasjoner og rekognosering bak fiendens linjer.

optisk signaltelegraf – System til forsendelse av meldinger, bygd ut i årene 1809 og –10. Systemet bestod av en serie bemannede stasjoner som stod i visuell kontakt med de nærmeste nabostasjonene. Hver stasjon oppsatt med en telegraf som bestod av en mast med to tverrstenger (rær) og seks klaffer. Klaffene kunne stå i to posisjoner, og slik danne ulike konfigurasjoner som mottageren kunne tolke etter en kjent tabell.

orlogsstasjon – Sjøforsvarets havneanlegg med tilhørende administrasjon, verksteder og lagre.

orograf – Avstandsmåler med vertikal basis, brukt i Kystartilleriet til posisjonsbestemmelse av sjømål. Oberst Stangs tre typer av orografer og senere oberst Eriksens var lenge enerådende innenfor det norske Kystartilleriet.

orografstasjon – Fremskutt stasjon for oppstilling av orograf med tilbehør; strålekart m.v. Posisjonsdata ble overført pr. telefon til ildledelsen.

palisade – Forskansning av spisse pæler, vanlig i forbindelse med vollgraven.

parapet – Brystvern på festningsvoll.

place d'armes – Samlingsplass for soldater for utfall (angrep) fra befestning.

rappert – Firehjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje).

ravelin – Trekantformet utenverk foran kurtinen.

redang – Utadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre trekantformet utenverk eller utadgående vinkel på en vollmur.

regiment – Høyere taktisk enhet innen de stridende våpen.

remonte – Unghest anskaffet til militær bruk før den er innridd. Innridningen foregår i en remonteskole el. –etablissement.

retransjement – Befestet område i eller utenfor hovedfestningen som rommer forlegninger, magasiner, staller etc. (eks. Hovedtangens retransjement).

revetementsmur – Beklednings-/støttemur for innenforliggende jordvoll.

rustkammer – Tidligere brukt om rom for oppbevaring og reparasjon av rustninger, håndvåpen o.l. Idag mest brukt om militærhistoriske samlinger av våpen o.a. militære effekter.

saliant – Bastionsspiss

samband – Forbindelse for overføring av tekst, lyd, bilder m.v. mellom to eller flere punkter.

Sivilforsvaret – Organisasjon under Justisdepartementet som skal planlegge og iverksette tiltak av ikke-militær art som skal forebygge eller råde bot på skade på sivilbefolkningen ved krig.

sjeté – Undersjøisk mur som skal forhindre inntrengning av fiendtlige sjøstridskrefter.

Sjøforsvaret – Våpengren bestående av Marinen, Kystvakten og Kystartilleriet.

skanse – Mindre festningsanlegg, oftest med jordvoller.

skansekurv – Flettet kurv fylt med jord e.l. til provisorisk forsterkning av dekning.

soldaterhjem – Velferdsbygning for soldater i de større leirene, drevet av frivillige organisasjoner. Vanlig i perioden ca. 1895 til første verdenskrig.

sortieport – Port i kurtinemuren.

sperrefort – Sterke befestninger lagt ved landtilganger for å forsinke eller hindre fiendens fremmarsj. Blant annet brukt som betegnelse på de fremtrukne anleggene bygget i perioden før og etter unionsoppløsningen.

splinthangar – urkonstruksjon uten tak som skulle beskytte parkerte fly mot splinter fra evt. bombenedslag

standkvarter – Fast tilholdssted for militær avdeling

stilling – Område eller posisjon hvor en militær avdeling grupperer eller oppstiller sine våpen til forsvar. En stilling etableres gjerne slik at terrengfordelene utnyttes.

stridsanlegg – Militært anlegg til bekjMempelse av fiendtlige mål.

stridsmidler – Våpen

stridsvogn – Helpansret beltekjøretøy med lukket tårn som vanligvis kan dreies 360 grader.

strålekart – Karttype utviklet av senere oberst B. Eriksen i tidsrommet 1906–12, til bruk i samvirke med orograf. Orografen hadde en stift som avsatte utmålt posisjon på kartet. Ut fra dette kunne operatøren lese av peilingen til målet og avstanden fra retningskanonen. (etter Fjeld 1999)

tambur – se gravtambur

telthus – Militært depot til lagring av materiell for en bestemt avdeling. Omfatter de tidligste militære lagerbyggene, gjerne oppstilt på kirkebakken.

tenalje – Innadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med innadgående vinkel (-ler).

tenaljert linje – Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m.m.

terreplein – Oppfylt nivå i en bastion.

tanksperring – Sperring som stridsvogner ikke kan passere.

torpedo – Selvdrevet, sylinderformet undervannsvåpen, propelldrevet. Maskinen, som regel en dieselmotor, forsynes med luft fra en medbragt trykktank.

Torpedovesenet – Tidligere våpen underlagt Marinen, opprettet 1870. I 1887 ble det opprettet to avdelinger; det aktive minevesen som omfattet det egentlige torpedomateriellet, og det passive minevesen som omfattet mine- og lysmateriell.

tropp – Underavdeling av kompani eller tilsvarende avdeling. I flertall: generelt om militære avdelinger.

tårnkanon – Kanon der assosierte funksjoner er lagt under bakkenivå, ofte fordelt på flere etasjer.

vollgang – Beskyttet vei på innsiden av vollen/ oppstillingsplass for skyts.

vollgrav – Tørr eller våt grav som ligger som et hinder rundt festningsmurer.

våpengren – Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet er de norske våpengrener.

øvingsplass – Synonymt med ekserserplass.

øvingsanlegg – Stridsanlegg som ikke primært er innrettet på krigføring, men opplæring av personell.

Fant du det du lette etter?