Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Fjell fort

Ute av forsvarets eie

Image "80478_116_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

124601

Etabl. navn:

Fjell fort

Etablert år:

1942

Opprinnelig forsvarsgren:

Den tyske marine

Nåværende funksjon:

Nedlagt

Opprinnelig funksjon:

Kystfort

Opprinnelig operativ sammenheng

Tyske myndigheter besluttet i 1942 å forsterke det langtrekkende kystartilleri ved viktige havner og andre krigsviktige anlegg. Bergen var en svært viktig havn for tyskerne, ikke minst på grunn av ubåtbunkeren på Laksevåg. Fjell fort var med sin sentrale plassering et av de anlegg som ble tildelt tungt skyts. Trippeltårnet som ble satt opp på Fjell kom fra det tyske slagskipet Gneisenau. Fortet inngikk i Artillerigruppe Bergen og virket sammen med åtte andre anlegg, bl.a. batteriene på Kvarven, Sandviksfjellet og Hellen.

Image "80478_116_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_116_03_a.jpg" without description

Pansersperringer ved innkjøringen til fortet. Steinene er bardunert og kunne veltes ut ved behov.

Image "80478_116_04_a.jpg" without description

Inngang til fjellanlegget.

Fjell fort ligger på Store Sotra vest for Bergen, på et høydeplatå over Fjell gard midt på øya. Opp til fortet leder den opprinnelige anleggsveien, som fortsatt er fullt kjørbar. På et punkt nedenfor fortsområdet finnes en enkel pansersperring bestående av bardunerte kampesteiner. Fra fortet, som ligger i et buktende, gresskledt landskap, er det vidt utsyn over skjærgården.

Fortets kjerneområde utgjøres av den tomme kanonbrønnen til trippeltårnet (fjernet 1968) og det underjordiske forlegningsanlegget i fjell. Kanonen hadde fem plan hvorav de to nederste hadde tilliggende rom i fjellet. I tilslutning til nederste nivå ligger forlegningsanlegget, som i det vesentlige er på ett plan. Anlegget er teglmurt innvendig og rom og korridorer har en hvelvet takkonstruksjon. Korridorene har kabelgater dekket av trelemmer. Deler av treverket er restaurert i nyere tid. I de fleste rom er veggene pusset og malt, ofte med brystninger i en mørkere farve. Hvert kvarter har sin farvesetting, bl.a. har kjøkkenkvarteret hvitt tak, brunt brystningsskille og blekgrønt brystningsfelt. Korridorene er anlagt med tanke på at det ikke skal finnes dødvinkler hvor en inntrenger kan søke skjul fra dekket maskingeværild. Utenfor forlegningsrommene finnes geværstativer der våppnene var montert slik at det bare var naturlig å løsne dem fra den ene siden. Følgelig fikk man en tydelig indikasjon om riktig løperetning i en akutt situasjon.

Rommene har vært benyttet som ammunisjonslagre, forlegninger, oppholdsrom, verksteder, drivstoff- og vanntanker, kjøkken, sanitæranlegg, el-verk, telefonsentral, aggregater og sykestue. Mange rom har en eksepsjonelt høy bevaringsgrad, med bl.a. opprinnelig, nær intakt bemaling i typiske «funkis»-farver, opprinnelig elektrisk anlegg og relativt mye intakt armatur, opprinnelige ovner m.v.

Image "80478_117_01_a.jpg" without description

Trippeltårnet fra Slagskipet Gneisenau, fjernet 1968.

Foto: FMU

Anlegget er inndelt i kvarterer hvor hvert kvarter kjennetegnes av en egen farvesetting i interiørene. Forlegningene er inndelt i enheter beregnet på hhv. befal og menige, førstnevnte med tregulv som tildels er oppråtnet på grunn av høy luftfuktighet. Kommandantens kvarter hadde særlig høy standard med lett tilgang til sanitæranlegg og badstue. I kjøkkenkvarteret står fortsatt store ekstyske steamkjeler og bakerovn. I et tilstøtende kvarter finnes flere sanitærrom med godt bevarte originale toaletter, noe som faktisk er en sjeldenhet i en ekstysk bevaringssammenheng. I et eget vaskerom finnes fint utformede sirkulære vaskekummer støpt i terrazzo med vannkraner på en høy søyle i midten. Her ligger også badstuen som er bevart med opprinnelig treinnredning, men der treverket har omfattende fuktskader.

I landskapet omkring fjellanlegget finnes store deler av et meget omfattende nærforsvarssystem bevart, opprinnelig bestående av maskingeværstillinger, flammekastere, kanoner, antiluftskyts og bombekastere. Løpegraver, manganstålkupler etter maskingevær- og bombekasterstillinger og to ekstyske radarer utgjør stadig iøynefallende elementer i landskapet. Løpegravsystemet er meget godt bevart. Forøvrig inneholder området en større mengde små og store bunkere, men mesteparten av det fortifikato

Image "80478_117_02_c.jpg" without description

Teglmurte hvelv i gangene inne i fjellet.

Historikk

1942: 26. februar ble Gneisenau, som lå i dokk i Kiel, truffet under et engelsk flyangrep. Det ble besluttet å benytte anledningen til å ta på land trillingtårnene for isteden å montere 28 cm trippelkanoner. Tårn A ble stykket opp og satt i nye lavetter i et batteri utenfor Rotterdam, tårn C ble montert på Austrått og tårn B havnet på Fjell.

Det innebar store tekniske utfordringer å forflytte den 1000 tonn tunge kanonen fra Bergen havn til fjellplatået over Fjell gard (176 m.o.h.) og å montere den på fjellgrunn med sine fem dekk. For at bare tårnet skulle stikke over bakken, ble det nødvendig å sprenge en dyp sjakt med en diameter på 24 meter ned i fjellet.

Monteringen av kanonen startet lille julaften 1942.

1943: Arbeidet med kanonen pågikk utover vinteren og våren. Ett stort antall spesialister, et ingeniørkompani på 110 mann og et stort antall krigsfanger og tvangsutskrevet arbeidskraft muliggjorde rask fremgang, og prøveskytingen fant sted 14. juni, et halvt år etter at monteringen tok til. Etableringen fikk store følger for lokalbefolkningen. Flere bygninger ble rekvirert, sammen med produktene fra jordbruket.

1945–68: Ved kapitulasjonen ble fortet overtatt av det norske Kystartilleriet. Fra omkring 1960 skjedde det en gradvis standardisering av Kystartilleriets skyts. Batterier med skyts som var av ukurant kaliber, foreldet eller uegnet ble gitt annet skyts eller avviklet. Som et ledd i dette standardiseringsarbeidet ble trippeltårnet på Fjell demontert og hugget opp i 1968.

1968–1999: Etablissementet i bruk som kystradarstasjon. Sotra og Øygarden forsvarsforening driver begrenset museumsvirksomhet i fjellanlegget og området.

2004: Solgt til Fjell kommune.

Vern

Fredede inv.:

1

Totalt ant. inv.:

52

Ant. inv. m/vern:

1

Fjellanlegg med kanonbrønn og militærhistorisk landskap.

Fjell fort står sammen med Austrått, Møvik og Trondenes i en særstilling blant ekstyske kystfort i Norge. Hovedskytsets ildkraft såvel som omfanget av nærforsvarssystemer og infrastruktur er formidabelt, og kjennetegnende for gruppen av festningsmessig anlagte kystfort med en helt spesiell strategisk betydning. På Fjell eksisterer ikke lenger det meget sterke 28 cm trippeltårnet. Fjellanlegget med sin komplekse oppbygning og størrelsesorden og mange interiører som har en oppsiktsvekkende høy bevaringsgrad er sjeldent både i norsk og europeisk sammenheng. De omfattende fortifikatoriske spor i det omgivende landskapet bidrar ytterligere til totalinntrykket av et særdeles godt bevart anlegg fra okkupasjonstiden. Tilsammen gjør dette anlegget verneverdig både i en nasjonal og europeisk målestokk.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004

Image "80478_118_01_a.jpg" without description

Kanonbrønnen

Image "80478_118_02_c.jpg" without description

Toaletter inne i fjellanlegget.

Image "80478_118_03_c.jpg" without description

Badstue med original treinnredning.

Image "80478_118_04_c.jpg" without description

Originale steamkjeler.

124601 Fjell fort

Image "80478_119_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Image "80478_119_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

1001

Fjellanlegg med kanonbrønn

19422–43

Fant du det du lette etter?