Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Haakonsvern Orlogsstasjon

Image "80478_78_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

120102

Etabl.navn:

Haakonsvern orlogssstasjon

Etablert år:

1960

Opprinnelig forsvarsgren:

Sjøforsvaret

Nåværende funksjon:

Marinens hovedbase, orlogsstasjon, skolesenter og administrasjon

Opprinnelig funksjon:

Marinens hovedbase, orlogsstasjon, skolesenter og administrasjon

Opprinnelig operativ sammenheng

Etter annen verdenskrig ble det besluttet å bygge opp en ny hovedbase for Marinen i Bergensområdet. Det strategiske tyngdepunktet i forsvaret av Norge var nå i hovedsak rettet mot Nordsjøen og nordområdene. Utbyggingen på Haakonsvern ble finansiert gjennom NATO-infrastrukturmidler og igangsatt i 1955. Mathopen ble valgt pga. gode havneforhold med muligheter for bygging av lager og verksteder i fjell samtidig som topografien ga god beskyttelse mot angrep fra sjø og luft.

Image "80478_78_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) på Mathopen ligger på innsiden av Raunefjorden, ca. 10 km sørvest for Bergen sentrum. Deler av anlegget er bygget i fjell, mens administrasjon og skolesenter for en stor del er bygget opp rundt det militære havneanlegget der det blant annet ligger en rekke MTB-skur. De eldste bygningene fra 1950- og 60-tallet er idag tildels sterkt endret. Ulike utbygginger gjør at anlegget som helhet fremstår som bygningsmessig uensartet. En stor tørrdokk for reparasjon av fartøyer er sprengt inn i fjellet. Steinmasser fra fjellanlegg har blitt brukt til utfylling bl.a. i den tidligere bukten ut mot Store Bogøy der idrettsanlegget er lokalisert.

Historikk

Image "80478_79_01_a.jpg" without description

Fartøy i tørrdokken.

Foto: KNM Tordenskjold

1955: Utbyggingen av marinens hovedbase på Mathopen sør for Bergen igangsatt.

1960: Ubåtvåpenet overført fra Marineholmen til Haakonsvern.

1962: SKV, Sjøforsvarskommando Vestlandet, senere Vestlandets Sjøforsvarsdistrikt (VSD) overført fra Marine-holmen i Bergen. SVSS, Sjøforsvarets våpenskolesenter, nå KNM T (Tordenskjold) ble opprettet ved sammenslåing av skoler fra Horten, Måkerøy ved Tønsberg og Trondheim.

1963: Orlogsstasjonen offisielt åpnet 7. juni 1963 av Kong Olav V og oppkalt etter Kong Haakon VII.

1977: Kystvakten i Sør (KV SØR) opprettet på Haakonsvern Orlogsstasjon.

1997: Sjøforsvarets Maskin- og Elektroskole (SMES), overført fra Horten. KAINSP, Kystartilleriinspektoratet, overført fra Oslo. SSKA overført fra Kristiansand.

2002: FLO/ Sjø får hovedsete på Haakonsvern.

2006: Den første av Sjøforsvarets nye fregatter, KNM Fritjof Nansen, ankommer Haakonsvern.

2007: Arbeid med tilrettelegging og oppgradering av infrastruktur for å kunne motta nye fregatter. Hovedkaien oppgradert og tørrdokken vesentlig utvidet og fornyet. Steinmassene brukt til å etablere nye landarealer på og rundt basen.

Vern

Verneklasse:

2

Totalt ant. inv.:

375

Ant. inv. m/vern:

1

Hovedstruktur, indre fjellhall

Utbyggingen av Haakonsvern orlogsstasjon viser utviklingen av et maritimt baseområde i siste halvdel av 1900-tallet. Anlegget har militærhistorisk interesse. Etablissementet har hatt sentral, nasjonal betydning samtidig som NATOs engasjement i oppbyggingen avspeiler den strategiske betydningen som dette anlegget har hatt også i internasjonal sammenheng.

Tørrdokken er teknologisk interessant og må betraktes som et moderne teknisk kulturminne knyttet til denne typen virksomhet. De øvrige bygg og anlegg har i store trekk vært under kontinuerlig endring og utvikling i løpet av de årene etablissementet har eksistert og har derfor mindre interesse.

Merknad

Tørrdokken ble vesentlig endret i 2007.

Image "80478_80_01_a.jpg" without description

Fartøy i dokken.

Foto: KNM Tordenskjold

120102 Haakonsvern Orlogsstasjon

Image "80478_81_01_a.jpg" without description

Inventar som foreslås vernet

Image "80478_81_02_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør og innvendig hovedstruktur, FKP verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0808

Tørrdokk i fjell

1956

Fant du det du lette etter?