Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Opprinnelig operativ sammenheng

Utbyggingen i 1890-årene tok sikte på å etablere et nærforsvar av Bergen by og var en del av opprustningen frem mot unionsoppløsningen. Forsvarskommisjonen av 1891 bygget videre på gen.major Brochs plan fra 1850 om et framskutt forsvar ved byene der forsvarsverkene skulle etableres i de ulike innseilingsleder og så langt fremme «at fienden før enn han har tatt dem, ikke kan beskyte de byer, de skal sikre».

Image "80478_82_02_a.jpg" without description

Topografiske forhold rundt innseilingen til Bergen vanskeliggjorde gjennomføringen av forsvarssystemet bl.a. med effektive minesperringer. En søkte derfor å lage et system med kryssende ild mot fienden fra flere anlegg i tillegg til minesperringer der det lot seg gjøre. Samtlige hovedanlegg var konsentrert omkring byen og ble i hovedsak bygget opp i tidsrommet 1895–1903.

Denne «indre befestning» besto av batteriene på Kvarven, Øvre og Nedre Hellen samt Øvre og Nedre Sandviksfjell. De «ytre befestninger» besto utelukkende av minefelt og bestrykningsartilleri. Disse ble anlagt ved Herløyavsnittet (Herdlafjorden/østsiden av Herdla) med anlegg på Skarvøy, Ypsøy, Karlsøy og Lammøy samt ved Håøyavsnittet (Radøyfjorden ved utløpet til Osterfjorden) med anlegg ved Lillebergen, Hagelsund, Flatøy og Glatøy i tillegg til batteriet på Håøy. De indre festningene lå plassert såvidt langt inne at ingen av de store kanonene kunne dekke fjordinnløpene og de ytre anleggene med ild. Deres oppgave var å sperre av Byfjorden og de nærmeste trange innløp.

Bergens befestninger

Image "80478_83_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?